Skattyter drev virksomhet med kjøp og salg av finansielle kraftderivater. Skattedirektoratet fant etter en konkret vurdering at gevinster og tap på de aktuelle finansielle kraftderivatene skulle holdes utenfor ved beregningen av personinntekt etter skatteloven § 12-11 tredje ledd bokstav b jf. annet ledd bokstav a.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at NN (også omtalt som skattyter) driver næringsvirksomhet med kjøp og salg av finansielle kraftkontrakter. Det spørsmål som ønskes avklart er hvorvidt gevinster og tap ved realisasjon av finansielle kraftkontrakter som handles over NordPool (den nordiske elbørsen) skal trekkes ut ved beregning av personinntekt etter foretaksmodellen, jf. skatteloven § 12-11.

Innsender opplyser at NordPool organiserer handel med fysiske og finansielle elprodukter med tilhørende clearingtjenester. Det finansielle markedet består av futures, forwards og opsjonskontrakter med leveringsperiode inntil 4 år frem i tid. Det kan handles i finansielle kontrakter med leveringsperiode fra et døgn til et år. Det underliggende objekt for finansielle opsjoner vil være finansielle futures eller forwards.

Skattyter har inngått avtale med Forvaltning AS (heretter benevnt F AS) om forvaltning. F AS er aktør på NordPool hvor F AS foretar kjøp og salg av finansielle kraftkontrakter og opsjoner på slike kontrakter. Handelen som F AS deltar i er rent finansiell. Dette innebærer at det finner sted et likviditetsmessig oppgjør mellom aktørene på NordPool enten ved dagens slutt basert på endringer i kontraktens markedsverdi eller på et fremtidig tidspunkt når tiden for den fysiske levering kommer. Likviditetsmessig oppgjør finner sted også når kontraktene kjøpes og selges. F AS har ingen egen energiproduksjon og deltar ikke i noen form for fysisk kraftleveranse. For å delta i handelen krever NordPool at F AS stiller sikkerhet for oppgjør ved at bankinnskudd er deponert på en såkalt depotkonto. De daglige likviditetsmessige oppgjør finner sted på denne bankkontoen.

NN har plassert et betydelig beløp til forvaltning hos F AS. NN gir selv instruksjoner om hvilke poster som skal kjøpes og selges. Slike instruksjoner gis normalt daglig. Omfanget av instruksjoner vil variere med markedsutviklingen, men ved høy aktivitet kan det bli gitt 50-70 instruksjoner i løpet av en dag. I andre perioder kan det gå flere dager og uker mellom hver gang det gis instruksjoner. Instruksjoner gis elektronisk eller pr. telefon.

I den utstrekning NN sin aktivitet fører til at NordPool øker depotkravet til F AS (til omfanget av innskudd på depotbankkontoen) foretar NN overføring av midler til F AS.

Litt forenklet kan NN sin aktivitet beskrives som et veddemål på hvilken utvikling prisen på elektrisk kraft vil få i fremtiden. Det finansielle NordPool markedet opererer med en tidshorisont på 4 år. For tiden er det altså årene 2006 til 2009 hvor det er mulig å inngå kontrakter om kjøp og salg. NN tar i all hovedsak posisjoner i den korte delen av markedet, det vil si den delen av tidshorisonten som ligger nærmest i tid.

Innsenders juridisk vurdering – forholdet til reglene om beregnet personinntekt Enkeltpersonforetak som driver virksomhet i skattelovens forstand skal fra og med 2006 beskattes etter en skjermingsmetode – foretaksmodellen. Det vises i denne sammenheng til skatteloven §§ 12-10 til 12-14 og Ot.prp.nr. 92 (2004-2005) s. 67 flg. Etter foretaksmodellen skal overskuddet fra virksomheten skattlegges som alminnelig inntekt i tillegg til at det skal beregnes og fastsettes personinntekt.

Det antas at det i dette tilfellet utøves en aktivitet av en slik varighet og et slikt omfang at den må klassifiseres som virksomhet i skattelovens forstand. Vilkårene for beregning av personinntekt etter foretaksmodellen antas således oppfylt.

Beregning av personinntekt i foretaksmodellen tar som den tidligere delingsmodellen utgangspunkt i alminnelig inntekt fra virksomheten. I den alminnelige inntekten gjøres det tillegg og fradrag som fremgår av skatteloven §§ 12-11 flg. Etter skatteloven § 12-11 tredje ledd bokstav a skal bl.a. kapitalgevinster på finansobjekter trekkes fra ved beregningen av personinntekten. Gevinst på verdipapirer skal således på tilsvarende måte som i delingsmodellen holdes utenfor ved beregningen av personinntekt. Tilsvarende vil tap på verdipapirer ikke redusere grunnlaget for beregning av personinntekt.

Gevinst/tap ved kjøp/salg av verdipapirer i form av finansielle kraftkontrakter og opsjoner på slike kontrakter som beskrevet ovenfor skal etter vår vurdering holdes utenfor ved beregning av personinntekt i foretaksmodellen. Det vises i denne sammenheng også til Ot.prp.nr. 92 s. 83-84 hvor det fremgår at gevinster og tap på finansobjekter skal holdes utenfor personinntektsberegningen på tilsvarende måte som etter den tidligere delingsmodellen.

Innsender anmoder på grunnlag av overnevnte om en bekreftelse på at gevinster og tap ved realisasjon av finansielle kraftkontrakter og opsjoner på slike kontrakter skal holdes utenfor ved beregning av personinntekt etter foretaksmodellen.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om gevinst/tap ved kjøp/salg av finansielle kraftderivater omfattes av skatteloven § 12-11 annet ledd bokstav a og tredje ledd bokstav b.

Det er opplyst at NN kjøper og selger finansielle kraftderivater, dvs. finansielle opsjoner og terminer knyttet til prisen på elektrisk kraft, og at disse derivatene er gjenstand for separat beskatning som egne formuesobjekter. Derivatene er av rent finansiell karakter og handles på NordPool. Derivatene gir ikke rett til fysisk levering av kraft, kun en rett til å kreve avregning med kontant betaling. Skattedirektoratet gjør ingen selvstendig vurdering av produktets klassifisering men legger overnevnte til grunn.

Det opplyses også at den virksomheten som utøves kan klassifiseres som næringsvirksomhet i skattelovens forstand hos skattyter, samt at F AS utfører kjøp og salg av de finansielle kraftderivatene i NN sitt navn (for hans regning og risiko). Skattedirektoratet har heller ikke gjort en egen vurdering av dette, men legger det opplyste til grunn. Videre berøres ikke problemstillinger i relasjon til valuta.

Skatteloven § 12-11 lyder som følger:

§ 12-11. Beregning av personinntekt  
(1) … I den alminnelige inntekten gjøres de tillegg og fradrag som fremgår av denne og etterfølgende paragrafer.
(2) Følgende poster legges til:
a.   faktiske kapitalkostnader og -tap. Tap på kundefordringer skal likevel ikke legges til, heller ikke renter på gjeld som nevnt i § 12-12 annet ledd c, i den utstrekning gjelden ikke overstiger skjermingsgrunnlaget før fradrag etter § 12-12 annet ledd c,
b.    …  
(3) Følgende poster trekkes fra:
a.   faktiske kapitalinntekter som avkastning av aksjer, bankinnskudd, obligasjoner, gjeldsbrev, utestående fordringer og lignende. Inntekt av kundefordringer skal likevel ikke trekkes fra,
b.   gevinst ved realisasjon av formuesobjekter som nevnt under a,
c. beregnet skjermingsfradrag i virksomheten fastsatt etter § 12-12.

Spørsmålet blir om finansielle kraftderivater er å anse som et formuesobjekt som er ”lignende” med de som er ramset opp under tredje ledd bokstav a.

Finansielle kraftderivater er selvstendige formuesobjekter hvis verdi styres av prisutviklingen på kraft. De er gjenstand for organisert handel på NordPool og er skattemessig underlagt separat beskatning som egne formuesobjekter. Derivatene gir ikke rett til fysisk levering av kraft, kun en rett til å kreve avregning med kontant betaling.

På den ene siden er finansielle kraftderivater finansobjekter som genererer faktiske og eksplisitte kapitalinntekter. På den annen side er de formuesobjektene som nevnes i tredje ledd bokstav a, i hovedsak gjelds- og egenkapitalinstrumenter (primærinstrumenter) i motsetning til derivater. Lovens ordlyd gir således ikke et entydig svar. 

Formålet med foretaksmodellen og skjermingsmetoden i EPF er å skjerme risikofri avkastning av den investerte kapital fra beskatning ut over 28%. Det sies bl.a. i forarbeidene (Ot.prp.nr. 92 2004-2005 bl.a. side 67) at man tar utgangspunkt i alminnelig inntekt, trekker fra beregnet skjermingsfradrag og den gjenstående inntekt beskattes som personinntekt. Dette tilsier at også gevinster og inntekter på finansielle kraftderivater skal inngå i grunnlaget for beregning av personinntekt, og ikke trekkes ut.

I forarbeidene, Ot.prp.nr. 92 (2004-2005) s. 84 flg., sier imidlertid Finansdepartementet om fortolkningen av skatteloven § 12-11-tredje ledd bokstav a (tidligere § 12-12) følgende:

”Skatteloven § 12-12 tredje ledd bokstav a omhandler faktiske kapitalinntekter. Disse må som tidligere trekkes ut av beregningsgrunnlaget. Det bør ikke ha betydning for personinntekten hvorvidt slike inntekter tas med i virksomhetsinntekten eller ikke. Bokstav b omhandler kapitalgevinster på finansobjekter. Disse må som tidligere trekkes ut av grunnlaget. Det vises til forslag til ny § 12-11 tredje ledd bokstav a. Etter departementets oppfatning bør imidlertid gevinst ved realisasjon av driftsmidler tas med i grunnlaget.”

For å finne hvilke ”kapitalgevinster på finansobjekter” som ”tidligere” skulle trekkes ut av grunnlaget er det av interesse å se på forarbeidene til den opprinnelige bestemmelsen. Skatteloven § 12-11 tredje ledd tilsvarer tidligere § 12-12 tredje ledd som igjen tilsvarer skatteloven av 1911 § 60 første ledd. Skatteloven av 1911 § 60 ble tilføyd ved lov av 20.07.91 nr. 54, jf. Ot.prp.nr. 35 (1991-92) og Innst. O. nr. 80 (1991-92). Om kapitalinntektene sies bl.a. følgende på side 237 i Ot.prp.nr. 35:

”De alminneligste former for aktiva som går inn under betegnelsen finanskapital, er i første rekke kontanter, bankinnskudd og fordringer, herunder obligasjoner, aksjer og opsjoner.”

I tillegg til de finansobjekter som er ramset opp i lovbestemmelsen nevnes her også opsjoner generelt. Noen av de aktuelle finansielle kraftderivatene vil nettopp være opsjoner.

Delingsreglenes formål var å dele virksomhetsinntekten i en arbeidsavkastningsdel og en kapitalavkastningsdel. Kun den beregnede arbeidsavkastningen kunne skattlegges løpende som personinntekt. I Ot.prp.nr. 35 side 227 sies bl.a. at ”(m)ed faktiske kapitalinntekter menes registrerbare inntekter av kapitalobjekter, eksempelvis renter eller utbytte.” Dette i motsetning til avkastning som skyldes bruken av eiendeler i virksomheten som normalt ikke fremkommer eksplisitt. Når det gjelder finansobjekter var det ikke av betydning om de virket i virksomheten eller ikke. Dette skillet var derimot relevant for realobjekter. Dette innebar en relativt omfattende definisjon av relevante finansobjekter. Handel med finansielle kraftderivater var imidlertid, da delingsreglene ble gitt, ikke gjenstand for organisert handel på samme måte som i dag, og er derfor heller ikke direkte omtalt. Den vide definisjonen tyder imidlertid på at slike finansielle derivater ville vært å anse som finansobjekter.

I Lignings-ABC 2005 side 808 har man lagt følgende til grunn:

”5 Kapitalinntekt/kostnad og gevinst/tap
5.1 Prinsipper for behandling av kapitalinntekter og kapitalkostnader  
…
Beregningsgrunnlaget for personinntekt skal korrigeres for følgende bruttoinntekter/gevinster og bruttokostnader/tap ved at:
– alle løpende inntekter knyttet til finanskapital trekkes fra og alle løpende kostnader knyttet til finanskapital/gjeld legges til. Dette gjelder uavhengig av om finanskapitalen er eiet som ledd i virksomheten eller ikke,
–…
– alle gevinster trekkes fra og alle tap legges til enten de knytter seg til finanskapital eller realkapital. Følgende gevinster skal likevel ikke trekkes fra eller tap legges til:
– inntektsføring av salgssum på driftsmidler i saldogruppe a-d (men ikke e-i) og av egenutviklet forretningsverdi,
– inntektsføring av negativ saldo (gevinst) på driftsmidler i saldogruppene a, c og d (men ikke b og e-i fordi slike gevinster overføres til gevinst- og tapskonto),
– avskrivning av tom positiv saldo (tap) på driftsmidler i saldogruppen a-d (men ikke e-i fordi slike tap overføres til gevinst- og tapskonto),
– gevinst/tap på kundefordringer og – gevinst på realisasjon av hel buskap i jordbruk ved opphør av driftsgren i den utstrekning gevinsten ikke er tatt inn på gevinst- og tap …”

Under punkt 5.3 ”Gevinst/tap ved realisasjon av aksjer mv.” står følgende:

”Beregningsgrunnlaget skal alltid korrigeres for gevinst/tap ved realisasjon av aksjer og grunnfondsbevis. Dette gjelder selv om aksjene er eiet som ledd i virksomhet, for eksempel fordi det omsettes aksjer i slikt omfang at det er virksomhet i seg selv.”

Det er i dette ikke noe som tilsier at finansielle kraftderivater ikke skulle være å anse som finansobjekter. 

Finansdepartementet sier som nevnt i forarbeidene (Ot. prp. nr. 92) at kapitalgevinster på finansobjekter ”må som tidligere trekkes ut av grunnlaget” for beregning av personinntekt etter regelen i skatteloven § 12-11. Tidligere praksis syntes å ha hatt en vid definisjon av ”lignende” formuesobjekter slik at finansielle kraftderivater skulle omfattes.

Skattedirektoratet har på denne bakgrunn kommet til at gevinster og tap på finansielle kraftderivater som nevnt skal holdes utenfor ved beregningen av personinntekt etter skatteloven § 12-11 tredje ledd bokstav b jf. annet ledd bokstav a. 

Konklusjon

Ved beregning av personinntekt etter skatteloven § 12-11 tredje ledd bokstav b jf. annet ledd bokstav a, skal gevinster og tap ved realisasjon av finansielle kraftderivater ikke inngå i grunnlaget for beregning av personinntekt hos NN .