Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at NN, heretter omtalt som skattyter, er ansatt som viseadministrerende direktør i X AS. Arbeidsgiver vurderer nå å opprette en kollektiv livrente i et norsk forsikringsselskap, hvor selskapets direktører skal være obligatoriske medlemmer. Ordningen vil være generell for dem som omfattes av den. Ordningen er tenkt etablert 1. januar 2003.

Utbetalingstiden vil være i perioden medlemmet er 65 – 67 år. Innbetalinger til ordningen vil følge de beløpsbegrensninger som lov om innskuddspensjon fastsetter, og etter samme retningslinjer som for slike ordninger vil det være adgang til å foreta investeringsvalg. Forsikringen vil være uten avkastningsgaranti og den vil ikke inneholde noe dødelighetselement.

Innsender er av den oppfatning at ordningen følger skattereglene for kollektiv livrente i arbeidsforhold og viser til at to sentrale vilkår er oppfylt. For det første inneholder forsikringsavtalen klart definerte objektive vilkår for medlemskap. Videre er ordningen generell og omfatter alle som oppfyller vilkårene. Innsender har lagt ved standard forsikringsvilkår samt utkast til kollektiv standard avtale. Dette innebærer i følge innsender at arbeidsgivers premiebetaling ikke er skattepliktig inntekt for NN.

Skattedirektoratets vurderinger

Slik det fremgår er innsenderen av den oppfatning at man står overfor en kollektiv livrente i arbeidsforhold. I det følgende skal det tas stilling til om arbeidsgivers tilskudd til ordningen til fordel for skattyter skal følge skattereglene for kollektive livrenter i arbeidsforhold eller ikke. Ordningen faller utenfor innskuddspensjonsloven av 24. november 2000, da den ikke oppfyller alle lovens krav.

Det følger av vedlagt vilkår at størrelsen på utbetalingene er avhengig av verdien på pensjonskontoen til enhver tid. Kontoens størrelse vil være bestemt av innskutte midler og avkastningen på disse. Videre fremgår det av vilkårene at innestående verdi av innskudd ved medlemmets død skal utbetales til vedkommendes etterlatte, eventuelt etterlattes bo. Pensjonsordning skal ikke å ha dødelighetselement.

Foreliggende pensjonsordning vil etter sitt innhold kategoriseres som en innskuddsbasert ordning. Innskuddsbaserte ordninger kjennetegnes ved at arbeidsgiver tilfører hvert medlems konto et innskudd av en nærmere angitt størrelse. Ved disse ordningene er innbetalingene spesifisert, mens ytelsene bestemmes av innbetalte midler med tillegg av fondsavkastning.

Det følger av fast og langvarig praksis at dersom arbeidsgiver ikke krever fradrag for premien til ytelsesbasert kollektiv livrente, skal premiebetalingen heller ikke anses som skattepliktig inntekt for ansatte. Hvorvidt en ytelsesbasert kollektiv livrente kan anses som en kollektiv livrente i skattemessig forstand, er blant annet vurdert nærmere i Finansdepartementets brev av 21. februar 1996, som er inntatt i Utv. 1996 side 398.

Av uttalelsen følger det at kollektive livrenter skiller seg fra tjenestepensjonsordninger etter skatteloven (dvs., någjeldende Foretakspensjonsordninger, jf. lov om foretakspensjon av 24. mars 2000) ved at forsikringsavtalen ikke oppfyller alle vilkårene som gjelder for foretakspensjonsordninger. Det er vist til at dette kan skyldes at størrelsen på pensjonene blir for høye, at ikke ordningen vil omfatte samtlige ansatte eller at man opererer med en lavere pensjonsalder enn lovbestemt pensjonsalder.

Finansdepartementet har i brev av 22. mars 2002, inntatt i Utv. 2002 side 883, vurdert i hvilken utstrekning innskuddsbasert kollektiv livrente, som ikke følger innskuddspensjonsloven, kan behandles skattemessig som kollektiv livrente. I brevet er årlige kjøp av engangsbetalt alderspensjon etter lov om foretakspensjon § 9-6 beskrevet som en innskuddsbasert ordning. Finansdepartementet legger til grunn at en slik ordning rent forsikringsteknisk kan anses som en kollektiv livrente, og at det også kan legges til grunn i den skattemessige sammenheng når en slik pensjonsordning ikke fyller alle vilkårene i foretakspensjonsloven. Det er et sentralt poeng i uttalelsen at en slik pensjonsordning er vurdert å ha tilstrekkelig forsikringselement for skattemessig å kvalifisere som kollektiv livrente.

Finansdepartementet uttalte også at andre innskuddsbaserte pensjonsordninger, dvs. andre pensjonsordninger enn årlige kjøp av engangsbetalt alderspensjon etter lov om foretakspensjon § 9-6, er uten forsikringselement. Det innebærer at slike ordninger ikke anses å oppfylle et sentralt krav for å behandles skattemessig som kollektiv livrente. Det er også konkludert i uttalelsen med at innskuddsbaserte pensjonsordninger uten forsikringselement skal kategoriseres som rene spareordninger i skattemessige sammenhenger. Beskatningen skal da skje etter reglene for de aktuelle spareproduktene, og ikke etter reglene om pensjon, herunder kollektiv livrente. Dette gjelder altså i den utstrekning det ikke dreier seg om ordninger som oppfyller kravene i innskuddspensjonsloven. Den foreliggende ordningen oppfyller som nevnt ikke kravene til å være en innskuddspensjonsordning etter innskuddspensjonsloven.

Slik det fremgår av det ovennevnte skal ikke arbeidsgivers tilskudd til foreliggende innskuddsbaserte ordning behandles skattemessig som kollektiv livrente.

Konklusjon

Arbeidsgivers tilskudd til omhandlede kollektive ordning for medlemmet NN skal ikke følge skattereglene for innbetaling av premie til kollektiv livrente.