Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Prinsipputtalelse

Deltakerfastsetting ved samdrift og samlokalisering i havbruksnæringen

  • Publisert:
  • Avgitt 04.04.2019

Akvakulturdriftsforskriften av 17. juni 2008 nr. 822 regulerer ulike former for samarbeid i havbruksnæringen; samdrift og samlokalisering. Virksomheter som samarbeider på en slik måte kan være omfattet av reglene om deltakerfastsetting jf. skatteloven §§ 10-40 flg. Dette har særlig betydning for oppgaveplikt og skatteplikt ved utdelinger (treprosentregelen).

Innledning

Etter akvakulturdriftsforskriften kan virksomheter i havbruksnæringen velge mellom to typer samarbeid, samdrift som er definert i forskriften § 4 bokstav v eller samlokalisering definert i § 4 bokstav w.

Samdrift er definert som en driftsform der to eller flere innehavere av akvakulturtillatelse har akvakulturdyrene i sameie på samme lokalitet.

Samlokalisering er en driftsform der to eller flere innehavere av akvakulturtillatelse har akvakulturdyr på samme lokalitet, uten at akvakulturdyrene er i sameie.

Skatterettslig må det vurderes om samdriften eller samlokaliseringen innebærer at det drives næringsvirksomhet for partenes felles regning og risiko. Det må vurderes om det foreligger en felles næringsvirksomhet som eventuelt skal behandles adskilt fra den øvrige virksomheten som partene driver. Dette må avgjøres etter de alminnelige reglene i skattelovgivningen.

Skatteetaten er ikke kjent med at samdrift eller samlokalisering er organisert gjennom etablering og registrering av et eget aksjeselskap eller et eget ansvarlig selskap. Det avgjørende for oppgaveplikten og skatteplikten er imidlertid om den aktiviteten som utøves i samdriften eller samlokaliseringen er av en slik karakter at den skal regnes som næringsvirksomhet drevet for felles regning og risiko.

Skal samdriften eller samlokaliseringen anses som en felles næringsvirksomhet?

Virksomhetsbegrepet er ikke definert i skatteloven, men er utviklet gjennom rettspraksis[1], blant annet oppsummert av Høyesterett i dom inntatt i Utv. 2017 s. 1088. Det må for det første være utøvd aktivitet av et visst omfang og en viss varighet. Denne aktiviteten må være utført for skattyterens regning og risiko. Aktiviteten må ha økonomisk karakter og objektivt sett være egnet til å gi overskudd over tid.

Kravet til "felles regning og risiko" er sammenfattet i forarbeidene[2] til selskapsloven.

I dette ligger at deltakerne må være forpliktet til å dekke underskudd på driften av virksomheten og underbalanse i virksomhetens formuesstilling. Uten at det er sagt direkte, vil deltakerne på den andre siden ha rett til andel i overskudd på driften og overbalanse i formuesstillingen. Videre må det legges til grunn at aktivitetene må være knyttet sammen på en slik måte at det er naturlig å anse aktivitetsutøvelsen som en enhet[3].

Det må foretas en konkret vurdering, og konklusjonen kan etter forholdene vurderes forskjellig i samdriftstilfellene og samlokaliseringstilfellene.

Samdrift

Skatteetaten er kjent med at i samdriftstilfellene vil partene ofte avtale at samdriften skal gjelde for en viss periode eller antall utsett (dvs. når smolten settes i sjø). Normalt vil dette tilfredsstille kravet til "et visst omfang" og "en viss varighet" i virksomhetsvurderingen. Det må videre legges til grunn at aktiviteten har økonomisk karakter og objektivt sett er egnet til å gi overskudd. Det er videre opplyst at kostnader og inntekter ofte fordeles mellom partene ut fra en avtalt fordelingsnøkkel. Dette kan tilsi at kravet til "felles regning og risiko" må anses oppfylt.

Ved vurderingen av om aktivitetene i samdriften er knyttet sammen slik at det er naturlig å anse aktivitetsutøvelsen som en enhet, må det legges vekt på at fisken i samdriften eies i sameie mellom partene. Partene er også solidarisk ansvarlig overfor fiskerimyndighetene, jf. akvakulturdriftsforskriften § 49 femte ledd. Etter dette må det antas å foreligge slik integrert aktivitet at aktiviteten som utøves i samdriften må vurderes separat fra partenes eventuelle øvrige havbruksvirksomhet.

Der samdriften ikke opptrer som et selskap overfor omverdenen, må det vurderes om det foreligger et indre selskap[4].

Samlokalisering

I samlokaliseringstilfellene må det foretas en nærmere vurdering av samarbeidets omfang, innhold og karakter, se over. Akvakulturlovgivningen forutsetter at det er de enkelte virksomhetene som er ansvarlig for bl. a. rapportering om fiskehelse innenfor sin egen aktivitet. Dette kan tale for at samlokaliseringstilfellene ikke oppfyller kravene til økonomisk virksomhet for felles regning og risiko. Avtalereguleringen mellom partene må likevel vurderes før det kan konkluderes endelig.

Deltakerfastsetting

Dersom det foreligger næringsvirksomhet for felles regning og risiko, følger det av skatteloven § 10-40 jf. § 2-2 tredje ledd at reglene om deltakerfastsetting i skatteloven §§ 10-40 til 10-45 kommer til anvendelse. Det betyr at inntekter og formue først beregnes på selskapets hånd, som om selskapet var skattepliktig. Deretter fordeles formue og inntekt på deltakerne[5].

Oppgaveplikt

Det følger av skatteforvaltningsloven § 8-9 første ledd at selskap hvor deltakerne skattlegges etter reglene om deltakerfastsetting, skal levere selskapsmelding. Reglene om de relevante meldinger og oppgaver er nærmere beskrevet i Skatteforvaltningshåndboken. Det er ikke avgjørende for oppgaveplikten om selskapet er formelt registrert som et selskap med deltakerfastsetting[6].

Særlig om utdelinger fra selskap med deltakerfastsetting

Det følger av skatteloven § 10-42 at dersom det foretas en utdeling til en personlig deltaker, skal det beregnes et tillegg i alminnelig inntekt hos den personlige deltakeren. Det er ikke hjemmel for å skattlegge utdelinger til et selskap etter denne bestemmelsen. Ved utdelinger til deltaker som omfattes av fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 første ledd, skal mottakeren foreta en sjablongmessig inntektsføring etter treprosentregelen i skatteloven § 2-38 sjette ledd bokstav a andre punktum[7].

 

[1]Se for eksempel Rt. 2013 s. 421 (Utv. 2013 s. 711) Tronviken avsnitt 31 og Rt. 2015 s. 628 (Utv. 2015 s. 1365) Solér avsnitt 27.

[2] NOU 1980:19 Lov om selskaper mv. s.107

[3] Ot.prp. nr. 47 (1984-1985) Lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper punkt 2.2

[4] Se selskapsloven § 1-1 første ledd jf. § 1-2 første ledd bokstav c).

[5] Se Skatte-ABC 2018/19 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden.

[6] Se skatteforvaltningsforskriften § 8-9-1 andre ledd.

[7] For nærmere informasjon om utdelinger fra selskap med deltakerfastsetting, se Skatte-ABC 2018/19 emnet Fritaksmetoden punkt 4.2 Utdeling fra selskap med deltakerfastsetting.