Lovhenvisninger: skatteloven §§ 5-1 og 5-12

[Dokumentliste]

Saksforholdet

Skattekontoret har i bindende forhåndsuttalelse datert 26. august 2022 opplyst følgende om saksforholdet:

«På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at A bor i [Sted 1] i en enebolig med sine barn. Ett av soverommene vil leies ut til en hybelboer for en månedsleie på kr 2 000. Kjøkken og bad deler hybelboeren med A og barna.

A har fått et tilbud om jobb i [Sted 2] til vinteren og arbeidsgiver vil dekke kostnadene til pendlerbolig. Regnestykket for månedlige bokostnader vil være:

- Kostnader til bolig hjemme kr 10 000
- Inntekter fra hybel kr 2 000
- Netto kostnader hjemme kr 8 000

Kostnader til pendlerbolig vil være markedsleie ca. kr 15 000, som skal dekkes av arbeidsgiver. Pendlingen skal være mellom hjemmet i [Sted 1] og arbeidsstedet i [Sted 2].

Kostnadene i [Sted 1] påvirkes ikke av oppholdet på arbeidsstedet, ettersom han og barna vil bo i huset, og de vil ha samme leieinntekter fra hybelen som tidligere.

Etter A sin forståelse er fordelen ved pendlerbolig som dekkes av arbeidsgiver ikke skattepliktig, ettersom fordelen som dekkes tilsvarer merkostnadene til pendling. Han vil gjerne ha avklart spørsmålet før han vurderer ny jobb.

Spørsmålet A vil ha avklart er om arbeidsgivers dekning av pendlerbolig i [Sted 2] utløser noen skatteplikt for han.»

Skattekontorets konklusjon i saken var:

«Dersom A med fødselsnummer […] leier ut deler av boligen sin i [Sted 1], vil arbeidsgivers dekning av pendlerbolig i [Sted 2] bli ansett som en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid, jf. skatteloven § 5-1 første ledd, jf. § 5-12.»

Skattepliktige klaget på skattekontorets bindende forhåndsuttalelse den 2. oktober 2022.

Klagen ble sammen med skattekontorets uttalelse oversendt sekretariatet for Skatteklagenemnda den 26. januar 2023.

Sekretariatet ba skattepliktige om ytterligere opplysninger i brev datert 13. mars 2023. Den skattepliktige besvarte ikke henvendelsen fra sekretariatet.

Utkast til innstilling til vedtak i Skatteklagenemnda ble sendt den skattepliktige 27. mars 2023. Skattepliktige sendte kommentarer til utkastet den 28. mars 2023.

Innsenders anførsler

Skattepliktige har følgende innledning i sin klage datert 2. oktober 2022 over skattekontorets bindende forhåndsuttalelse:

«Det er enighet om faktum i saken. Skattekontoret fastslår på bakgrunn av de faktiske forhold at jeg, dersom jeg tar ny jobb som beskrevet i anmodningen, oppfyller kravene for å regnes som pendler. Skattekontoret legger også til grunn at jeg har faktiske utgifter på hjemstedet, og at fordelen med fri leilighet på arbeidsstedet dersom jeg tar den nye jobben, i utgangspunktet da ikke er skattepliktig. Skattekontoret legger også korrekt til grunn at jeg da vil opprettholde egen bolig på hjemstedet, og vil ha netto utgifter til denne.

Det springende punktet er at jeg vurderer å leie ut ett rom i boligen på hjemstedet, til en pris på 2000 kroner i måneden, og at leieboeren deler kjøkken og bad med min familie. Denne utleien etableres og videreføres uavhengig av pendlingen.

Skattekontoret mener at dette fører til at hele fordelen med fri bolig på arbeidsstedet da blir skattepliktig.

Jeg mener dette er gal konklusjon, og klager derfor inn dette med begjæring om at konklusjonen i denne saken blir at fordelen med fri bolig på arbeidsstedet ikke er skattepliktig.»

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

«Formkrav

Klagefristen på seks uker er overholdt. Videre er klagen skriftlig og inneholder bestemte påstander og redegjør for de forhold påstandene byger på. Formkravene i skatteforvaltningsloven § 13-5 er oppfylt.

Klagers rettslige anførsler

Skatteloven § 5-15 første ledd bokstav q oppstiller to vilkår som må være oppfylt for at arbeidsgiver kan yte skattefri dekning av pendlerbolig.

Det første vilkåret er at skattepliktige må bo utenfor hjemmet sitt «av hensyn til arbeidet» (pendlerstatusvilkåret). Det er lagt til grunn at skattepliktige vil oppfylle dette vilkåret.

Det andre vilkåret er at skattepliktige påføres «merkostnader» til losji ved å ikke kunne bo hjemme (merkostnadsvilkåret). Skattekontoret har lagt til grunn at skattepliktige ikke vil oppfylle dette vilkåret, fordi boligen på hjemstedet vil være delvis utleid.

Skattepliktige anfører at forhåndsuttalelsen bygger på en uriktig rettsanvendelse. Det anføres at merkostnadsvilkåret vil være oppfylt, selv om boligen på hjemstedet leies delvis ut. Skattepliktige forstår rettskildene på en annen måte enn skattekontoret.

Skattekontoret mener at rettsanvendelsen er korrekt og viser til begrunnelsen i forhåndsuttalelsen. Som utdypende begrunnelse vises det også til dokumentet "Skatteetatens vurdering av de materielle skattereglene". Dokumentet, som ble utarbeidet i forbindelse med kontroll av pendlerbolig for bl.a. stortingsrepresentanter, har lenker til relevante rettskilder. I punkt 1.3 er det redegjort nærmere for Skatteetatens fortolkning av merkostnadsvilkåret. Delvis utleie er særskilt kommentert i punkt 1.3.4.

Skattekontoret fastholder konklusjonen i den bindende forhåndsuttalelsen. 

Faktum/saksforholdet

Skattepliktige er enig i skattekontorets framstilling av faktum i vedtaket.»

Sekretariatets vurderinger

Det følger av skatteforvaltningsloven § 6-2 første ledd at en bindende forhåndsuttalelse kan påklages i samsvar med reglene om klage over enkeltvedtak. Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Skattekontoret avga bindende forhåndsuttalelse 26. august 2022. Klage ble inngitt 2. oktober 2022. Klagefristen er seks uker, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4, og er dermed overholdt.

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at innsenders klage avvises.

Etter skatteforvaltningsforskriften § 6-1-4 kan det bare gis forhåndsuttalelse om fremtidige rettsspørsmål som følge av en konkret planlagt disposisjon før den igangsettes. Det må fortsatt dreie seg om en fremtidig disposisjon på tidspunktet for klage og frem til klagesaken er ferdigbehandlet, jf. skatteforvaltningsforskriften § 6-2-1.

Sekretariatet viser i den sammenheng til skatteforvaltningsloven § 6-1 første ledd, jf. forskrift til skatteforvaltningsloven § 6-1-4 nr. 5, hvor det heter:

«(5) Bare fremtidige rettsspørsmål som følge av en konkret planlagt disposisjon før den igangsettes, kan tas opp i anmodningen. Det skal redegjøres for spørsmålets betydning for den som vil kunne påberope seg forhåndsuttalelsen som bindende. Spørsmål om bevisvurdering, verdsetting eller andre skjønnsmessige vurderinger utenom selve rettsanvendelsen, kan ikke tas opp»

I skatteforvaltningshåndboken 2023 s. 188 er kravet til en konkret planlagt disposisjon presisert slik:

«Kravet om en konkret planlagt disposisjon innebærer at hypotetiske problemstillinger ikke kan behandles. Det er dermed ikke mulig å be om en bindende forhåndsuttalelse om avklaring av skatterettslige spørsmål uten at dette er knyttet til en planlagt handling og heller ikke handlinger som fremstår som urealistiske. Det følger av kravet om planlagt disposisjon at skattemyndighetene ikke gir uttalelser om disposisjoner som fremstår som klart uaktuelle for dem som ber om uttalelsen.»

Etter at saken ble oversendt sekretariatet for Skatteklagenemnda, ble skattepliktige i brev datert 13. mars 2023 bedt om å avklare om anmodningen fortsatt gjelder en konkret planlagt disposisjon:

«Tatt i betraktning den tid som har gått, og at et jobbtilbud normalt har tidsbegrenset varighet, har vi behov for informasjon om din anmodning fortsatt gjelder en konkret planlagt disposisjon.

Du har også opplyst at utleie av ett rom til en pris på kr 2 000 per måned skal etableres og videreføres uavhengig av pendlingen. Vi ber om informasjon om denne utleien er etablert og hvem som eventuelt er leietaker.»

Den skattepliktige har ikke besvart henvendelsen.

På bakgrunn av at innsender ikke har besvart sekretariatets henvendelse, anser sekretariatet det som mest sannsynlig at innsender har akseptert tilbudet, takket nei eller at tilbudet er bortfalt. Den opprinnelige anmodningen har dermed endret karakter fra å gjelde en konkret planlagt disposisjon til å bli en hypotetisk problemstilling.

Ved klage etter skatteforvaltningsloven § 6-2 fremgår det av forskriften § 6-2-1 første ledd at reglene om krav til anmodningens innhold i § 6-1-4 gjelder tilsvarende for klage over bindende forhåndsuttalelse. Etter sekretariatets vurdering er kravene til anmodningens innhold etter skatteforvaltningsforskriften § 6-1-4 ikke lenger til stede under klagebehandlingen, jf. skatteforvaltningsforskriften § 6-2-1.

Det følger av skatteforvaltningsloven § 13-7 første ledd at dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal klageinstansen avvise saken.

Innsender leverte følgende kommentarer til utkast til innstilling:

«Saken gjelder to hovedforhold, og dere innstiller på at klagen avvises på feilaktig grunnlag.

Fakta er at jeg fremdeles vurderer å ta slik jobb, og at jeg fremdeles vurderer å ta inn leietaker på de vilkår som er beskrevet. Hva jeg endelig gjør vil selvsagt avhenge delvis av svaret på min forespørsel.

Jeg ber derfor om at klagen ikke avvises, men behandles.»

Sekretariatet viser til at anmodning må gjelde en konkret planlagt disposisjon, jf.  skatteforvaltningsforskriften § 6-1-4 nr. 5. I innsenders merknader er det framholdt at innsender fortsatt vurderer å ta slik jobb, men uten å gi noen forklaring eller opplysninger som svar på sekretariatets spørsmål i brev datert 13. mars 2023. Innsenders merknader kan etter sekretariatets vurdering tyde på at anmodningen ikke har endret karakter og at den opprinnelig heller ikke var knyttet til et konkret jobbtilbud og dermed gjaldt et hypotetisk forhold. Sekretariatet går ikke nærmere inn på dette, men mener at anmodningen slik den framstår i dag uansett ikke i tilstrekkelig grad kan anses som en konkret planlagt disposisjon.

Når den planlagte disposisjonen ikke kan konkretiseres, er ikke vilkårene for å avgi bindende forhåndsuttalelse til stede. Etter sekretariatets vurdering gjelder anmodningen et hypotetisk forhold som ikke oppfyller kravene til anmodningens innhold.

Sekretariatet opprettholder sin konklusjon om at klageinstansen skal avvise saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 første ledd.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen avvises.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 19.04.2023

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Helene Haugland, medlem

                        Tom Peder Jakobsen, medlem

                        Lars Christian Tønder, medlem                      

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemndas ledelse og sekretariatets saksbehandler mottok 18. april 2023 e-post fra skattepliktige med tilleggsopplysninger og merknader. E-posten er sendt nemndas øvrige medlemmer før behandlingen av saken. Etter nemndas syn inneholder ikke e-posten opplysninger som tilsier en endret vurdering av avvisningsspørsmålet.

Nemnda slutter seg enstemmig til sekretariatets vurderinger og konklusjon i innstillingen. Den finner det ikke godtgjort at klagen gjelder en konkret planlagt disposisjon, jf. skatteforvaltningsloven § 6‑1 første ledd og skatteforvaltningsforskriften § 6‑1‑4 nr. 5.
 

                                                                                 V e d t a k: 

Klagen avvises.