Stor Avdeling 01

NS 86-2017

 

Saksforholdet

X har i sin redegjørelse for saken iht.skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattepliktige er registrert i Enhetsregisteret som innehaver av enkeltpersonsforetaket A.

Han har levert selvangivelse for næringsdrivende 25.05.2016.

Det foreligger skatteoppgjør av 03.08.2016. Alminnelig inntekt er beregnet til kr – 266 815.

I forbindelse med kontroll har skattekontoret funnet at skattepliktige har levert terminoppgaver for merverdiavgift for 2015 som viser en avgiftspliktig omsetning for virksomheten på kr 731 242. Det var ikke oppgitt næringsinntekt i selvangivelsen.

Skattepliktige ble varslet om kontroll i brev av 07.11.2016. Vi ber om en forklaring på at næringsinntekt ikke er oppgitt. Det bes også om at skattepliktige sender selvangivelse, utfylt næringsoppgave og personinntektsskjema på nytt i Altinn.

Vi fikk deretter en telefonhenvendelse 18.11.2016 fra regnskapsfører B som opplyste at utfylte skjemaer lå arkivert i Altinn. Våre systemer viser at skattepliktige 25.05.2016 kl. 20:43:43 sendte oppgaver som var ferdig utfylt. Samme dag kl. 20:44:58 sendte han inn nye oppgaver som ikke inneholdt tall i næringsoppgave og personinntektsskjema. Da det er den nyeste innleveringen som legges til grunn, ble han lignet etter den siste innleveringen.

Skattepliktige ble varslet om endring av ligning i brev av 21.11.2016. I varselet vurderer skattekontoret saken slik at det synes som om alminnelig inntekt er satt kr 428 171 for lavt. Skattepliktige ble samtidig varslet om mulig ileggelse av tilleggsskatt som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Frist for å komme med merknader til varselet er satt til 12.12.2016.

I brev av 25.11.2016 fra adv. C opplyses det at skattepliktige har sendt inn fullstendig selvangivelse med vedlegg i Altinn. Skattepliktige har deretter trykket på signeringsknappen en gang til med den følge at han leverte ny selvangivelse uten vedlegg. Årsaken til at det har blitt sendt inn en ny og mangelfull selvangivelse skyldes skattepliktiges manglende innsikt i Altinn. Da korrekte oppgaver er levert anfører adv. C at det ikke er grunnlag for tilleggsskatt. Hun opplyser at netto næringsinntekt utgjorde kr 428 171.

I vedtak av 30.11.2016 har skattekontoret endret ligningen slik:

Formue er redusert med kr 8 136 882 fra kr 5 972 541 til - kr 2 164 341.

Alminnelig inntekt er øket med kr 428 171 fra -kr 266 815 til kr 161 356.

Grunnlag for beregning av personinntekt er øket med kr 702 078 fra kr 0 til kr 702 078.

Tilleggsskatt er ilagt med 10 % av skatt av inntektstillegget på kr 428 171.

I brev fra adv. C av 07.01.2017 påklages skattekontorets endring av ligningen på vegne av skattepliktige."

Sekretariatet for Skatteklagenemnda mottok skattepliktiges klage og sakens dokumenter 9. februar 2017. Sekretariatet sendte utkast til innstilling på innsyn til advokat C 9. august 2017. Det kom ingen merknader til innstillingen, og saken ble meldt opp til behandling i Skatteklagenemnda 31. august 2017.

 

Skattepliktige anfører

Advokat C anfører at feilen som oppstod i forbindelse med innlevering av oppgaver via Altinn den 25. mai 2016 viser klart at skattepliktige ikke har hatt en hensikt å unndra skatt. Skattepliktige scannet og leverte oppgavene, men av en uforklarlig årsak ble ikke oppgavene registrert med unntak av selve selvangivelsen.

I brev av 25. november 2016 opplyser C at skattepliktige ved innleveringen fikk opp en melding om elektronisk signering. Det ble trykket på knappen to ganger noe som medførte at selvangivelsen ble levert to ganger med en tidsdifferanse på ca 75 sekunder. Skattepliktige har ikke vært klar over at han ved å trykke på knappen en gang til leverte en ny selvangivelse uten vedlegg.

Når det gjelder skattekontorets synspunkt om at skattepliktige burde ha reagert på skatteoppgjøret, påpekes det at skattepliktige regnet med å ha utlignet skatt til gode. Skattepliktige er likevel ukyndig i skatteberegning og reagerte ikke på at beløpet var over kr 50 000. Det tilføyes at skattepliktige er en travel mann og småbarnsfar som ikke har forutsetninger til å vurdere riktigheten av det mottatte skatteoppgjøret.

Det fastholdes at det foreligger unnskyldende forhold etter ligningsloven § 10-3. Siden skatteforvaltningsloven nå er trådt i kraft legges det til grunn at det er relevant å trekke inn lempingsbestemmelsene også i denne. C mener at dataoverføringsfeil må sammenlignes med regne- og skrivefeil, jf. skatteforvaltningsloven § 14-4 b. Hun viser også til at det er adgang til å unnlate sanksjon når skattepliktige frivillig retter, jf. skatteforvaltningsloven § 14- 4 bokstav d. Ut fra en mer til det mindre tolkning mener hun at når frivillig retting (mer) kan medføre at man slipper sanksjon, må korrekt innlevering av oppgaver i første omgang (mindre) også slippe sanksjon.

Når myndighetene pålegger næringsdrivende å levere oppgaver via Altinn, må det sørges for at systemet er tilstrekkelig brukervennlig for vanlige mennesker.

Det bes om at tilleggsskatten frafalles.

 

Skattekontorets merknader

X har i sin redegjørelse for saken iht.skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd kommet med følgende merknader:

"Skattepliktige kan påklage skattekontorets vedtak i endringssak etter ligningslovens kapittel 9 til skatteklagenemnda, jf. ligningsloven § 9-2 nr. 1 bokstav b.

Klagefristen er tre uker fra vedtaket er kommet frem til skattepliktige, jf. ligningsloven § 9-2 nr. 5 og § 3-7 nr. 1.

Det er gitt utsatt klagefrist til 09.01.2017.

Klagen må anses rettidig fremmet.

Det følger av skatteforvaltningsloven § 16-2 nr. 2 at ligningslovens regler om tilleggsskatt i §§ 10-2 og 10-3 gjelder når varsel om tilleggsskatt er sendt skattepliktige før skatteforvaltningsloven trådte i kraft 01.01.2017. Da varsel om tilleggsskatt er sendt 21.11.2016 gjelder således ligningslovens regler om tilleggsskatt i denne saken.

Etter ligningsloven § 10-2 nr. 1 skal tilleggsskatt ilegges når skattepliktige har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger og opplysningssvikten har ført til eller kunne ført til skattemessige fordeler.

I tilleggsskattesaker er kravet til bevisets styrke klar sannsynlighetsovervekt, se Rt. 2008 side 1409 Sørum-dommen.

Kravet om riktige og fullstendige opplysninger må ses i sammenheng med skattepliktiges opplysningsplikt etter ligningsloven § 4-1 flg. Det følger av denne at den som har plikt til å gi opplysninger skal opptre "aktsomt og lojalt" og "bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt". Han skal gjøre vedkommende myndighet oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret.

Det stilles ikke krav til forsett ved ileggelse av ordinær tilleggsskatt. Det er således uten betydning at skattepliktige ikke bevisst har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i den hensikt å unndra skatt.

Skattepliktige har som følge av manglende innsikt i Altinn sendt inn selvangivelsen to ganger. I Altinn er det den siste innleveringen som legges til grunn. I den sist innsendte selvangivelsen manglet opplysninger om næringsinntekt. Skattekontoret anser det som utvilsomt at denne selvangivelsen var uriktig eller ufullstendig som følge av mangelfulle opplysninger fra skattepliktige.

Etter skattekontorets oppfatning er det klart at denne mangelen i selvangivelsen førte til at næringsinntekten ikke ble gjenstand for beskatning.

Skattekontoret legger til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at grunnvilkårene for bruk av tilleggsskatt er til stede.

Tilleggsskatt skal likevel ikke ilegges dersom skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak, jf. ligningsloven § 10-3 nr. 1.

Det kreves klar sannsynlighetsovervekt for at unnskyldelige forhold ikke foreligger for å kunne ilegge tilleggsskatt.

Vi finner det klart at skattepliktige som følge av manglende innsikt i Altinn har kommet i skade for å sende inn selvangivelsen to ganger. Systemmessige misforståelser kan etter omstendighetene være unnskyldelig. Isolert sett anser vi at den feil skattepliktige har begått ved å sende inn selvangivelsen to ganger er unnskyldelig. Vi finner det etter dette ikke nødvendig å gå nærmere inn på advokatens anførsler om brukervennlighet i Altinn, dataoverføringsfeil og mer til det mindre tolkning.

Skattepliktiges plikt til å opptre aktsomt og lojalt innebærer imidlertid at han må gå gjennom ligningen og skatteoppgjøret for å se om det foreligger feil, og gi skattekontoret beskjed dersom han avdekker feil. Ligningen var åpenbart feil. Formuen var satt kr 8 136 882 for høyt. Næringsinntekt på kr 428 171 var ikke tatt med den følge at alminnelig inntekt ble negativ med kr -266 815. Det er anført at skattepliktige ikke har kunnskaper om skattereglene eller tid til å sette seg inn i disse. Det bemerkes at det i dette tilfelle ikke er spørsmål om å sette seg inn i skattereglene, men om å kontrollere at grunnlaget for skatteberegningen er riktig. Det må forutsettes at en skattepliktig som driver næringsvirksomhet har god oversikt over sin økonomiske virksomhet, og at han er i stand til å oppfatte åpenbare feil i oppstillingen over hans formue og inntekt. Det må ha vært klart for skattepliktige at en negativ alminnelig inntekt på kr – 266 815 var feil. At skattepliktige er en travel mann er ingen unnskyldning for å ikke kontrollere skatteoppgjøret. Skattepliktige kan ikke anses å ha vært så aktsom ellers så lojal som han plikter å være.

Skattekontoret finner med klar sannsynlighetsovervekt at det ikke foreligger unnskyldelige forhold som kan medføre at tilleggsskatten bortfaller.      

Etter dette er det skattekontorets oppfatning at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2 nr. 1 foreligger."

 

Sekretariatets vurdering

Sekretariatet innstiller på at skattepliktige gis medhold i klagen.

Klage over skattekontorets vedtak

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Klagen er rettidig mottatt, i henhold til reglene om klagefrist i lov om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 9-2 nr. 5, som var gjeldende lov da klagen ble fremsatt. Ligningsloven ble opphevet med virkning fra og med 1. januar 2017. Lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) av 27. mai 2016 trådte i kraft fra samme dato. Lovendringen får betydning for klagebehandlingen vedrørende tilleggsskatt, jf nedenfor.

Spørsmålet om tilleggsskatt

Det følger av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 16-2 andre ledd at reglene om tilleggsskatt, jf. §§ 14-3 til 14-6, får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Tilsvarende gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene.

Ettersom vedtak i saken treffes etter lovens ikrafttredelse, kommer skatteforvaltningslovens bestemmelser om tilleggsskatt til anvendelse.

Skatteforvaltningslovens system for ileggelse av tilleggsskatt innebærer først en vurdering av de objektive vilkårene i § 14-3 første ledd. Såfremt disse er oppfylt, må det tas stilling til om det foreligger unnskyldelige forhold, jf. § 14-3 andre ledd eller andre unntak fra tilleggsskatt etter § 14-4.

 

Objektive vilkår

Skatteforvaltningslovens § 14-3 første ledd lyder:

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler."

Ligningsmyndighetene har bevisbyrden for at lovens vilkår for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt, jf. Innst. O. nr. 44(1979-80) s. 26-27. For at det skal ilegges tilleggsskatt kreves det klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene i skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd er oppfylt, jf. Rt-2008-1409 og Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Det første spørsmålet er om skattepliktiges innlevering av selvangivelsen innebærer at han har gitt skattemyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger.

I foreliggende tilfelle har skattepliktige levert selvangivelse for inntektsåret 2015 to ganger. Det fremgår at Altinn sine systemer at skattepliktige 25. mai 2016 leverte selvangivelse samt en rekke vedlegg, herunder RF-1175 næringsoppgave for inntektsåret 2015 og RF-1224 Personinntekt fra enkeltpersonforetak 2015. Positiv beregnet personinntekt fra annen næring var kr 702 078. Dette beløpet ble overført til selvangivelsens post 1.6.2 Personinntekt fra foretak og 2.7 Næringsinntekter som i sin helhet ble levert kl 20:43:43. Omtrent ett minutt senere, kl 20:44:58, leverte skattepliktige ny selvangivelse for inntektsåret 2015. Selvangivelsen inneholdt ingen vedlegg, og personinntekt fra foretak og næringsinntekt var ikke oppgitt. Dette medførte at næringsinntekten ikke kom til beskatning ved ordinært skatteoppgjør.

Ved levering av den første selvangivelsen ga skattepliktige i utgangspunktet riktige og fullstendige opplysninger vedrørende næringsinntekten fra enkeltpersonforetaket. Kort tid etter, leverte skattepliktige en ny selvangivelse med ufullstendige opplysninger. Systemet i Altinn innebærer at det er den siste innleveringen som danner grunnlaget for skattefastsettingen. Ettersom den endelige selvangivelsen ikke inneholdt næringsinntekt så var selvangivelsen feil og det ble objektivt sett gitt uriktige opplysninger.

Det andre vilkåret for ileggelse av tilleggsskatt er at opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til en skattemessig fordel, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd. Det er ikke tvilsomt at vilkåret i nærværende sak er oppfylt. Opplysningssvikten medførte for lav fastsetting av skatt ved skatteoppgjøret for 2015.

De objektive vilkårene i § 14-3 første ledd er oppfylt.

 

Unnskyldelige forhold

Spørsmålet er om det foreligger unnskyldelige forhold som tilsier at skattepliktige likevel ikke skal ilegges tilleggsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd. I forarbeidene til bestemmelsen (Ot.prp.nr.82 (2008-2009) punkt 8.3.2) uttales det følgende om bestemmelsens formål:

"I et system der tilleggsskatten skal ilegges etter objektive kriterier, er det nødvendig med unntaksregler for å unngå urimelige eller uønskede resultater. Det er derfor behov for regler om unntak fra tilleggsskatt. Skattyter må blant annet kunne unntas fra tilleggsskatt dersom den manglende oppfyllelse av opplysningsplikten fremstår som unnskyldelig."

Loven tar utgangspunkt i at tilleggsskatt ikke skal fastsettes når skattepliktiges forhold må anses "unnskyldelig", jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd. Det skal foretas en konkret vurdering hvor det tas hensyn til skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler med videre. I lovens forarbeider forutsettes det at unnskyldningsgrunnene skal anvendes i større utstrekning enn etter gjeldende rett, og at dette skal medføre en lempeligere behandling av de skattepliktige, jf. Prop. 38 L (2015-2016) s. 214.

Spørsmålet i denne saken er om misforståelsen ved innleveringen av selvangivelsen med tilhørende oppgaver i Altinn kan anses unnskyldelig.

I ligningspraksis legges det til grunn at misforståelse av skatteetatens systemer, eksempelvis at skattepliktige gjør tekniske feil ved innlevering av skattemeldingen i Altinn, kan anses unnskyldelig etter skatteforvaltningsloven § 14-3(2) jf. Prop. 38 L (2015.2016) s. 214.

Skattekontoret har i sin redegjørelse lagt til grunn at feilen som oppstod ved at skattepliktige leverte inn selvangivelsen to ganger i Altinn isolert sett er unnskyldelig. Skattekontoret legger imidlertid avgjørende vekt på at skattepliktige mottok et skatteoppgjør som han burde forstå var uriktig.

 Sekretariatet er enig med skattekontoret i at feilen som oppsto i forbindelse med innsendelse av selvangivelsen isolert sett må anses unnskyldelig. Det vises til skattepliktiges forklaring om at han ikke var klar over at han trykket på signeringsknappen to ganger i Altinn slik at ny selvangivelse ble levert. Opplysninger i Altinn bekrefter at den andre innleveringen skjedde svært kort tid (75 sekunder) etter den første, noe som indikerer at skattepliktige bevisst ikke valgte å oppgi ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene. Den korte tiden mellom første og andre innlevering og det faktum at riktige oppgaver lå arkivert i Altinn sine systemer ved ligningsbehandlingen, taler for å anse forholdet unnskyldelig. Måten selvangivelsen ble insendt på tyder på at en har å gjøre med et hendelig uhell.

Spørsmål blir derfor om det forhold at skattepliktige eventuelt kan bebreides for ikke å ha gjort skattemyndighetene oppmerksom på feil ved det skatteoppgjøret han mottok etter ordinær ligningsbehandling. Problemstillingen er om denne typen etterfølgende forhold har betydning for vurderingen av hva som utgjør unnskyldelige grunner etter skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd.

Skatteforvaltningsloven § 8-1, som er en videreføring av aktsomhets- og lojalitetsnormen som tidligere fulgte av ligningsloven § 4-1, angir utgangspunktet om skattepliktiges opplysningsplikt. Det fremgår av bestemmelsen at:

"Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil."

Bestemmelsen innebærer at skattepliktige har ansvaret for å sørge for at alle relevante opplysninger fremlegges ved fastsettingen av skattegrunnlaget. Skattepliktige har også en plikt til å gjøre skattemyndighetene oppmerksom på feil ved skattefastsettingen og skatteoppgjøret. Denne plikten ble utvidet ved lov av 11. desember 2009 nr. 119 ved at det ble innført en aktsomhetsplikt.

I Prop. 1 L (2009-2010) punkt 5.11.2 legges det til grunn at det forhold at skattepliktige ikke melder fra om feil ved ligningen og skatteoppgjøret antas å utgjøre en "ufullstendig opplysning" etter fristreglene i ligningsloven § 9-6 nr. 3 bokstav a, og viser i den forbindelse til Rt-1999-1980 (Møller-kjennelsen), hvor dette spørsmålet ble konkret vurdert. Det legges derimot til grunn at en unnlatelse av å gjøre skattemyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen eller skatteoppgjøret ikke utgjør en ufullstendig opplysning i relasjon til bestemmelsen om tilleggsskatt:

"Når det gjelder plikten til å si fra om feil ved ligningen og skatteoppgjøret er det antatt at en slik unnlatelse ikke vil være en ufullstendig opplysning i forhold til reglene om tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2 nr.1 og straff etter ligningsloven § 12-1 nr. 1 bokstav a jf. blant annet Møller-kjennelsen og NOU 2003:7 Tilleggsskatt mm. ".

I Møller-kjennelsen kom Høyesterett til at det måtte anses som en ufullstendig opplysning at skattyter ikke hadde gjort oppmerksom på feil ved skatteoppgjøret som han "måtte forstå forelå", jf. ligningsloven § 4-1 annet punktum. Dette tilsa at skattekontoret hadde endringsadgang etter ligningsloven § 9-3 nr. 3 bokstav a. I forhold til ligningsloven § 10-2 uttalte Høyesterett at:

"Det er lagt til grunn at denne bestemmelsen bare rammer den aktive forledelse og ikke passiv mottakelse av en uriktig ligning der feilen ikke kan bebreides skattyter, jf. blant annet Lignings-ABC 1998 side 969. At det her kan gjelde et sterkere krav til aktiv meddelelse av uriktige eller ufullstendige opplysninger enn etter § 9-6 nr. 3 bokstav a, kan imidlertid begrunnes med bestemmelsenes forskjellige utforming. Bestemmelsene er heller ikke i den skatterettslige teori ansett for nødvendigvis å være sammenfallende på dette punkt."

Sekretariatet legger til grunn at det å unnlate å melde fra om feil ved skatteoppgjøret ikke er et forhold som i seg selv gir grunnlag for tilleggsskatt. Den handlingen som i dette tilfellet sanksjoneres med tilleggsskatt er unnlatelsen av å føre opp næringsinntekten ved innsendelse av den endelige selvangivelsen med vedlegg og ikke den etterfølgende manglende reaksjonen på skatteoppgjøret. Tolkingen av uttrykket "unnskyldelige grunner" i skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd, må etter sekretariatets oppfatning ta utgangspunkt i den handlingen/unnlatelsen som gir grunnlag for å ilegge tilleggsskatt. Det kan derfor ikke være riktig å trekke inn unnlatelsen av å reagere på skatteoppgjøret i vurderingen av om det foreligger unnskyldelige grunner. Et annet resultat ville, i strid med Møller-kjennelsen og klare uttalelser i forarbeidene, ha medført at unnlatelse av å reagere på skatteoppgjøret, i et tilfelle som det foreliggende i realiteten ble sanksjonert med tilleggsskatt likevel.

I ligningspraksis har avgjørelsen i Rt-2006-333 blitt vist til som eksempel på at også etterfølgende forhold, og ikke bare forholdene ved innsendelsen av selvangivelsen, kan få betydning for vurderingen av om det foreligger unnskyldelige grunner, se blant annet Lignings ABC 2015/2016 s. 1272 pkt. 3.6.3. Denne saken gjaldt spørsmål om ileggelse av tilleggsskatt i et tilfelle hvor skattepliktige som følge av en uriktig forståelse av tidfestingsreglene ikke hadde opplyst om et utbetalt tilleggsvederlag i forbindelse med et aksjesalg. Høyesterett la til grunn at skattepliktige hadde gitt skattemyndighetene uriktige opplysninger i selvangivelsen, og at de objektive vilkårene i ligningsloven § 10-2 var oppfylt. Etter at selvangivelsen var lagt til grunn ved ordinær ligning, anmodet ligningskontoret skattepliktige om ytterligere opplysninger om aksjesalget. I denne forbindelse bidro ikke skattepliktige i tilstrekkelig grad til å avklare skatteplikten. I vurderingen av om rettsvillfarelsen og opplysningssvikten var unnskyldelig, uttalte Høyesterett i avsnitt 49 følgende:

"Mottakelsen av tilleggsvederlaget kort tid før selvangivelsene ble sendt inn, var en påminnelse om at dette var noe ligningsmyndighetene kunne ha interesse av. Da saksbehandleren på ligningskontoret begynte å stille spørsmål, måtte det likevel flere henvendelser til før skattyterne ga alle etterspurte opplysninger og dokumenter. Også slike etterfølgende omstendigheter bør tillegges vekt ved vurderingen etter § 10-3, opplysningsplikten gjelder også etter at selvangivelse er inngitt."

Sekretariatet bemerker at dommen ikke gjelder manglende reaksjon på et uriktig skatteoppgjør. Sekretariatet oppfatter dommen som et eksempel på at bruddet på opplysningsplikten, det å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger, også kan skje på et senere tidspunkt enn på det tidspunktet selvangivelsen leveres og også etter  at skatteoppgjøret foreligger.  Dommen gjelder således vurdering unnskyldelige grunner og betydningen av etterfølgende forhold relatert til handlinger som i seg selv innebærer brudd på opplysningsplikten og som er sanksjonert med tilleggsskatt. Manglende reaksjon på et feilaktig skatteoppgjør er som nevnt i seg selv ikke sanskjonert med tilleggsskatt. Etter sekretariatets oppfatning er dette en avgjørende forskjell på det foreliggende tilfelle og dommen i Rt-2006-633. Dommen kan således etter sekretariatets oppfatning ikke tas til inntektfor at unnlatelse av å gjøre skattemyndighetene oppmerksom på feil ved skatteoppgjøret kan tillegges vekt i vurderingen av unnskyldningsgrunner etter skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd.

Sekretariatet er etter dette kommet til at forholdet må anses unnskyldelig etter skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd slik at tilleggsskatt ikke ilegges.

Skattepliktige har i klagen anført at feilen som oppstod med innleveringen av selvangivelsen må sammenlignes med en regne- og skrivefeil, og at dette gir grunnlag for unntak fra tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-4 b. Da sekretariatet har kommet til at forholdet må anses unnskyldelig etter skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd, er det ikke grunn til å vurdere dette spørsmålet.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

                                         v e d t a k:

 

Skattepliktige gis medhold i klagen.

Tilleggsskatt for inntektsåret 2015 bortfaller.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 28.09.2017 

   

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Trygve Holst Ringen, medlem

                        Magnus Lyslid, medlem

                        Egil Steinberg, medlem

 

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

 

                                               v e d t a k:

Klagen tas til følge.