Skattedirektoratets redegjørelse

"Saksforholdet

Skattedirektoratet har utarbeidet følgende redegjørelse for saken iht. forvaltningsloven § 33 fjerde ledd:

"Kronologisk beskrivelse av hva som har skjedd i saken – vedtak om tvangsmulkt for 2016-09:

Den opplysningspliktige leverte 1 arbeidsforhold for 2016-08 som ikke ble levert neste måned 2016-09. Opplysningene ble sendt inn via lønnssystemet B.

Fristen for å bekrefte eller avslutte arbeidsforholdet var 05.10.2017.

Skattedirektoratet sendte et varsel og vedtak om tvangsmulkt i Altinn til den opplysningspliktige 16.11.2016. Samtidig sendte vi et varsel per post om at det har kommet et vedtak i Altinn. Brevet ble sendt til adressen den opplysningspliktige har oppgitt i Enhetsregisteret.

Da opplysningene ikke ble levert, startet tvangsmulkten å løpe 23.11.2016.

Den opplysningspliktige sendte 29.11.2016 inn en ny a-melding for
2016-08 via skjema A01 (direkte registrering i Altinn). Fordi den opplysningspliktige leverte to a-meldinger for samme periode via forskjellige kanaler (B og Altinn i dette tilfellet) ble det opprettet 2 arbeidsforhold på 1 arbeidstaker (C).

Faktura for 23.11.2016-30.11.2016 på 820,00 kroner ble sendt til den opplysningspliktige 01.12.2016.  

Den opplysningspliktige sendte inn en korrigert a-melding for 2016-08 med opplysninger om 9 arbeidsforhold, via lønnssystemet B den 07.12.2016. I denne a-meldingen ble det etterspurte arbeidsforholdet rapportert uten sluttdato. Arbeidstaker C stod dermed fortsatt registrert med 2 åpne arbeidsforhold, som var etterspurt i 2016-09.  

Den opplysningspliktige sendte inn 3 a-meldinger for 2016-09 via lønnssystemet B 07.12.2016 og 08.12.2016. A-meldingene rapporterte opplysninger om 10 arbeidsforhold, og i tilbakemeldingene ble det for 1 arbeidsforhold informert om feilmelding [...] "Opplysninger om arbeidsforhold mangler". Det ble i tillegg informert om at avviket øyeblikkelig måtte korrigeres. Feilmeldingene skyldes at arbeidsforholdet til C rapportert via Altinn, fortsatt var åpnet og etterspurt for perioden 2016-09.  

Den opplysningspliktige kontaktet Skatteopplysningen 06.01.2017 angående a-ordningen og forvaltning. I følge samtaleloggen ønsket ny regnskapsfører "å starte fra scratch" ved å fjerne tidligere innsendt
A01-melding for 2016-08 for å stanse påløpende tvangsmulkt for 2016-09. Videre av samtaleloggen fremgår det at veileder hos Skatteopplysningen informerte opplysningspliktig om at de også måtte skynde seg med å levere a-melding for 2016-11, siden det også påløp tvangsmulkt for denne perioden.

Faktura for 01.12.2016-07.12.2017 på 717,50 kroner ble sendt til den opplysningspliktige 08.12.2017.

Tvangsmulkten løper til opplysningene blir levert eller til det har gått 12 uker. Korrigert a-melding for 2016-08 ble levert den 06.01.2017, via skjema A01 (direkte registrering i Altinn). Tidligere innsendt a-melding for arbeidsforholdet til arbeidstaker C ble slettet, og leveringen stanset påløpende tvangsmulkt for 2016-09.

Faktura for 08.12.2017-05.01.2017 på 2 972,50 kroner ble sendt til den opplysningspliktige 16.02.2017. Den opplysningspliktige klaget på vedtaket 28.04.2017.

Den opplysningspliktige leverte tilleggsopplysninger til klagen 20.05.2017.

Kronologisk beskrivelse av hva som har skjedd i saken – vedtak om tvangsmulkt for 2016-11:

Den opplysningspliktige leverte 9 arbeidsforhold for 2016-10 via lønnssystemet B, som ikke ble levert neste måned 2016-11.

Fristen for å bekrefte eller avslutte arbeidsforholdene var 05.12.2016.

Skattedirektoratet sendte et varsel og vedtak om tvangsmulkt i Altinn til den opplysningspliktige 12.12.2016. Samtidig sendte vi et varsel per post om at det har kommet et vedtak i Altinn. Brevet ble sendt til adressen den opplysningspliktige har oppgitt i Enhetsregisteret.

Da opplysningene ikke ble levert, startet tvangsmulkten å løpe 22.12.2016.  

Faktura for 22.12.2016-01.01.2017 på 10 147,50 kroner ble sendt til den opplysningspliktige 02.01.2017.  

Faktura for 02.01.2017-08.01.2017 på 6 457,50 kroner ble sendt til den opplysningspliktige 09.01.2017.  

Den opplysningspliktige sendte inn en ny a-melding for 2016-10 med opplysninger om 14 arbeidsforhold, den 18.01.2017. A-meldingen ble levert via lønnssystemet D. Fordi den opplysningspliktige leverte to a-meldinger for samme periode via forskjellige kanaler (B og D i dette tilfellet) ble det opprettet doble arbeidsforhold på 9 arbeidstakere. Den opplysningspliktige sendte inn en a-melding for 2016-11 med opplysninger om 14 arbeidsforhold, den 19.01.2017. A-meldingen ble levert via lønnssystemet D. I tilbakemeldingen for innsendingen ble det for 9 arbeidsforhold opplyst om feilmelding [...] "Opplysninger om arbeidsforhold mangler". Det ble i tillegg informert om at avvikene øyeblikkelig måtte korrigeres. Feilmeldingen skyldes at 9 arbeidstakere var rapportert med doble arbeidsforhold. Arbeidsforholdene rapportert via B stod fortsatt åpne og var derfor etterspurt for perioden 2016-11.  

Faktura for 09.01.2017-05.02.2017 på 25 830,00 kroner ble sendt til den opplysningspliktige 06.02.2017.

Tvangsmulkten løper til opplysningene blir levert eller til det har gått 12 uker. Tvangsmulkten løp i 12 uker, til 16.03.2017, fordi etterspurte opplysninger ikke ble levert. Per 13.11.2017 er etterspurte opplysninger ikke levert for 6 arbeidsforhold.  

Faktura for 06.02.2017-16.03.2017 på 35 977,50 kroner ble sendt til den opplysningspliktige 17.03.2017.  

Den opplysningspliktige kontaktet Skatteopplysningen 22.03.2017 angående a-ordningen, a-meldingen, tilbakemelding og forretningsregler/korrigering. I følge samtaleloggen dreide henvendelsen seg om feilmelding [...] "Opplysninger om arbeidsforhold mangler". Den opplysningspliktige sendte 22.03.2017 inn en korrigert a-melding for 2016-10 via lønnssystemet B. De etterspurte arbeidsforholdene ble registrert med sluttdato og forholdet ble derfor rettet.  

Samme dag (22.03.2017) leverte den opplysningspliktige 2 a-meldinger for 2017-11, den ene via B og den andre via D.  

Den opplysningspliktige kontaktet Skatteopplysningen to ganger den 23.03.2017. I følge samtaleloggen hos Skatteopplysningen dreide den ene henvendelsen seg om a-melding for 2017-03.  

Den opplysningspliktige klaget på vedtaket 28.04.2017.

Den opplysningspliktige sendte tilleggsopplysninger til klagen 20.05.2017.  

Sammendrag av klagen og tilleggsopplysninger til klagen:
I klagen står det at den opplysningspliktige A AS har hatt utfordringer ved oppstart av bedriften, da en ansatt med ansvar for regnskap internt i bedriften viste seg ikke å ha den nødvendige kompetanse for å utføre arbeidet med levering av a-melding. Tidligere krav som har oppstått som følge av dette er per 28.04.2017 betalt. Videre ble opplysningspliktig i mars 2017 gjort oppmerksom på et ytterligere krav på 75.000 kroner i forbindelse med feil på a-melding for 2016-11. Denne feilen skal ifølge klager være knyttet til en teknisk svikt i en overgangsperiode da opplysningspliktig byttet regnskapsfører, selv om a-meldingen som ble innlevert 19.01.2017 for 2016-11 var korrekt. 

Videre i klagen vises det til skatteforvaltningsloven § 14-l tredje ledd hvor det i ”særlige tilfeller” foreligger en mulighet for skattemyndighetene til å frafalle eller redusere påløpt tvangsmulkt. Det fremgår av forarbeidene (Prop.38 L pkt.20.4.1.2 s.2l0) at dette alternativet er ment for tilfeller hvor tvangsmulkten blir urimelig eller hvor fastholdelse av tvangsmulkten ikke fremmer formålet om oppfyllelse av de offentligrettslige krav. Klager skriver at tvangsmulkten i deres sak ikke vil være egnet til å oppnå formålet om oppfyllelse, da de stod ovenfor en teknisk svikt. Det var ikke manglende evne eller vilje til å oppfylle kravet om korrekt a-melding. 

I klagen står det at A AS allerede har blitt ilagt betydelige økonomiske sanksjoner. I etterkant av dette har de vist sin intensjon om å oppfylle offentligrettslige krav ved å inngå avtale med ny regnskapsfører, gjøre opp påløpte tvangsmulkter, og levere inn korrekte a-meldinger. Klager mener det også bør vektlegges at a-melding som var levert inn den 19.01.2017 i realiteten var levert på korrekt vis.

Avslutningsvis informerer klager om at A AS er en nyoppstartet bedrift med begrenset økonomi, og at ilagt tvangsmulkt følgelig vil ha betydelige konsekvenser for videre drift. De ber derfor om at påløpt tvangsmulkt etter de forsøkte å levere a-melding 19.01.2017, frafalles, eller at Skattedirektoratet finner en annen måte å redusere mulkten på.  

Skattedirektoratets vurdering av klagen – vedtak om tvangsmulkt for 2016-09:
Klagen er mottatt etter klagefristens utløp, jf. forvaltningsloven § 29. Etter en helhetsvurdering har Skattedirektoratet kommet frem til at klagen bør tas opp til behandling, jf. forvaltningsloven § 31. Skatteklagenemnda har en selvstendig plikt til å vurdere om vilkårene er oppfylt eller ikke,
jf. § 34 første ledd.  

Vi merker oss informasjonen fra klager vedrørende at en ansatt i virksomheten ikke viste seg å ha nødvendig kompetanse for å levere a-melding, og at det også har oppstått problemer med levering av a-melding i forbindelse med bytte av regnskapsfører. Likevel er det slik at ansvaret for å rapportere korrekt påligger den opplysningspliktige, og den opplysningspliktige skal fullt ut identifiseres med sin medhjelper. Unnlatelser og feil som er gjort av for eksempel regnskapsfører eller en annen type medhjelper, innebærer ikke at mulkten ettergis. Dette medfører at en misforståelse mellom opplysningspliktige og regnskapsfører, eller eventuelle feil som en regnskapsfører/medhjelper har gjort, ikke kan gjøre at det foreligger et forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll.

Videre viser vi til vedtaket om tvangsmulkt som er sendt til opplysningspliktig, hvor det er informert om at det ikke er sendt inn a-melding for 1 arbeidsforhold for perioden 2016-09 og at de derfor må sende inn a-melding med opplysninger om arbeidsforholdet. Arbeidsforholdet må bekreftes eller registreres med sluttdato, og navnet arbeidsforholdet tilhører er listet opp i vedlegg til brevet. Videre fremkommer det av vedtaket at det kan bli ilagt tvangsmulkt hvis ikke a-melding med manglende opplysninger leveres. I brevet vises det også til ytterligere informasjon om a-ordningen på Altinn sine hjemmesider, og telefonnummeret til Skatteopplysningen for eventuelle spørsmål. I tillegg er det sendt ut flere fakturaer, som informerer om at det løper en tvangsmulkt for manglende levering av a-melding. Skattedirektoratet anser derfor at opplysningspliktig skal være informert om hvorfor en daglig løpende tvangsmulkt er ilagt og hva som er konsekvensene av ikke å levere etterspurte opplysninger. 

Vi merker oss at opplysningspliktig sendte inn flere a-meldinger for 2016-09, fra mulkten begynte å løpe 16.11.2016, til a-melding med etterspurte opplysninger ble levert på riktig måte 06.01.2017. Årsaken til at innsendingene feilen var at opplysningspliktig tidligere hadde sendt inn en a-melding med opplysninger om arbeidsforhold knyttet til arbeidstaker C, via både skjema A01 (direkte registrering i Altinn) og lønnssystemet B. Dette førte til at arbeidstakeren ble rapportert med dobbelt arbeidsforhold for perioden 2016-08. Da opplysningspliktig sendte inn a-meldinger for 2016-09 med opplysninger om arbeidsforhold knyttet til C, stanset ikke dette mulkten. I tilbakemeldingene for a-meldingene som ble innsendt for 2016-09 i tidsrommet 07.12.2016-08.12.2016, ble det informert om feilmelding [...] "Opplysninger om arbeidsforhold mangler", og at avviket øyeblikkelig måtte korrigeres.

Vi ser at opplysningspliktig kontaktet Skatteopplysningen 06.01.2017, og fikk levert a-melding på riktig måte samme dag, slik at påløpende tvangsmulkt stanset. Vi vurderer det følgelig som at opplysningspliktig, etter å ha kontrollert tilbakemeldingene for innsendingene 07.12.2016-08.12.2016, kunne ha kontaktet Skatteopplysningen slik at a-melding ble levert på riktig måte.  

Vi mener følgelig tvangsmulkten er rettmessig ilagt.
Skattedirektoratet understreker at det fort oppstår problemer dersom man sender inn flere a-meldinger for samme periode fra forskjellige kanaler (f.eks. skjema A01 og et lønnssystem). Vi anbefaler derfor opplysningspliktige til å holde seg til en fast kanal/system for levering av a-melding. Dersom opplysningspliktige blir forhindret fra å levere a-melding fra den kanalen/systemet man vanligvis benytter, ønsker vi å presisere at det går an å levere 1 a-melding for f. eks. 2016-08 via skjema A01, mens a-melding for 2016-09 blir levert via lønnssystem. Vi anbefaler likevel opplysningspliktige å kontakte Skatteopplysningen for veiledning vedrørende eventuelle uklarheter ved denne type tilfeller.

Skattedirektoratets vurdering av klagen – vedtak om tvangsmulkt for [2016-11]:
Vi har forståelse for at problemer med et lønnssystem eller bytte av lønnssystem kan skape problemer for en opplysningspliktig i forbindelse med levering av a-melding, særlig når det oppstår problemer med bytte av lønnssystem som er underordnet samme leverandør (E). Likevel er det slik at det er den opplysningspliktige sitt ansvar å sikre at det benyttes en metode for innlevering av a-melding som fungerer. Eventuelle problemer med rapportering i lønnssystemet må den opplysningspliktige håndtere i samarbeid med leverandøren av lønnssystemet. Dette kan opplysningspliktig gjøre ved å ta kontakt med brukerstøtten/leverandøren til/av lønnssystemet for å få bistand til å rapportere korrekt. Vi viser i tillegg til at den opplysningspliktige fullt ut skal identifiseres med sin medhjelper, og eventuelle unnlatelser og feil som er gjort av for eksempel regnskapsfører, innebærer ikke at mulkten ettergis.  

Vi merker oss at opplysningspliktig skriver de leverte a-melding for
2016-11 med korrekte opplysninger 19.01.2017. Vi viser til at opplysningspliktig dagen før (18.01.2017) sendte inn en ny a-melding for 2016-10 via lønnssystemet D, som rapporterte opplysninger om de samme 9 arbeidstakerne som ble etterspurt i vedtaket om tvangsmulkt. Da opplysningspliktig 19.01.2017 sendte inn a-melding for 2016-11 med opplysninger om 14 arbeidsforhold, ble det i tilbakemeldingen for innsendingen opplyst om feilmelding [...] "Opplysninger om arbeidsforhold mangler". Det ble i tillegg informert om at avvikene øyeblikkelig måtte korrigeres. Feilmeldingen skyldes at det var rapportert 9 åpne arbeidsforhold for perioden 2016-10 via lønnssystemet B, som fortsatt ikke var blitt rapportert for 2016-11. Videre viser vi til at opplysningspliktig ved ny regnskapsfører, var i kontakt med Skatteopplysningen 06.01.2017 vedrørende levering av a-melding for 2016-09. Ved denne henvendelsen ble opplysningspliktig gjort oppmerksom på at det påløp tvangsmulkt for 2016-11. Vi vurderer derfor at opplysningspliktig kunne kontaktet Skatteopplysningen etter å ha kontrollert tilbakemeldingen for innsendt a-melding for 2016-11 av 19.01.2017. Det er ikke registrert noen henvendelser fra opplysningspliktig vedrørende a-ordningen/a-meldingen i tidsrommet 07.01.2017-22.03.2017.

Opplysningspliktig skriver videre i klagen at tvangsmulkten er såpass høy at den vil bli en stor belastning for virksomheten, og ber derfor om at vi trekker den tilbake. Årsaken til at mulkten har blitt så stor i dette tilfellet er at det mangler opplysninger om 9 ansatte, og fordi mulkten løp i 85 dager for samtlige 9 ansatte. Tvangsmulkten er 1/10 rettsgebyr per inntektsmottaker/ansatt per dag. Det vil i dette tilfellet si 102,50 (kr) x 85 (dager) x 9 (ansatte). Beregningen av tvangsmulkten gjøres på grunnlag av antall ansatte det ikke er rapportert på, da konsekvensen av manglende rapportering blir mer alvorlig når det gjelder flere ansatte.  

Det er forståelig at det totale beløpet fremstår som høyt, og at det følgelig kan være en belastning for selskapet. Det er likevel slik at tvangsmulkten umiddelbart kunne ha blitt stoppet av den opplysningspliktige dersom opplysningene hadde blitt rapportert. Dette ble det opplyst om i vedtaket i Altinn, som også ble varslet per post. Det fremgår også av fakturaene som er sendt til den opplysningspliktige per post. Skattedirektoratet finner dermed ikke at vi kan omgjøre vårt vedtak om tvangsmulkt basert på denne anførselen heller. Vi mener følgelig tvangsmulkten er rettmessig ilagt.

Relevante rettskilder:

Opplysningsplikten i a-ordningen følger av a-opplysningsloven § 3. Dersom den opplysningspliktige ikke rapporterer alle opplysninger innen fristen i § 4, kan Skattedirektoratet ilegge en daglig løpende tvangsmulkt frem til opplysningene blir levert, jf. a-opplysningsloven § 10. Det er nærmere angitt i a-opplysningsforskriften § 4-1 hvilke opplysninger som må mangle for at tvangsmulkt kan ilegges.

Når a-melding ikke leveres og opplysningspliktig har arbeidsforhold som ikke blir bekreftet, er ikke opplysningsplikten i a-opplysningsloven § 3,
jf. folketrygdloven § 25-1 andre ledd oppfylt. Tvangsmulkt kan da ilegges,
jf. a-opplysningsloven § 10, jf. a-opplysningsforskriften § 4-1 første ledd bokstav d.

Etterfølgende korrespondanse

Sekretariatets utkast til innstilling datert 5. mars 2018 ble sendt den opplysningspliktige for innsyn med en frist for å komme med eventuelle merknader til innstillingen. Den opplysningspliktige har ikke kommet med merknader til innstillingen.

Ved nærmere ettersyn har sekretariatet kommet frem til at det bør kunne gis delvis medhold for 2016-09 men fortsatt full fastholdelse for november 2016. Av den grunn har sekretariatet valgt å endre innstillingen i saken til delvis medhold. Da endringen er til opplysningspliktiges gunst blir kopi av den endrede innstillingen sendt ut på innsyn til opplysningspliktige uten den ordinære fristen for å komme med en tilbakemelding slik at utsendelsen av den endrede innstillingen kun blir sendt ut til orientering til opplysningspliktige samtidig som saken blir meldt opp for nemndsbehandling.

Etter at saken var meldt opp for nemndsbehandling ble det oppdaget feil i slutning og en regnefeil i ilagt tvangsmulkt for september 2016. Dette resulterte i at saken ble trukket og meldt opp igjen med korrekt slutning og utregning. Av den grunn ble saken sendt på innsyn igjen med korrekt slutning og beregning til den opplysningspliktige den 7. mai 2018.

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans for vedtak om tvangsmulkt,
jf. a-opplysningsloven § 10 tredje ledd og forvaltningsloven § 28 andre ledd.

Ileggelse av tvangsmulkt er et enkeltvedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jf. forvaltningsloven § 2. Dette innebærer at forvaltningslovens kapittel IV-VI får anvendelse,
jf. forvaltningsloven § 3.

Klagen er mottatt etter klagefristen utløp, jf. forvaltningsloven § 29 første ledd. Etter en helhetsvurdering har sekretariatet kommet fram til at klagen bør tas opp til behandling, jf. forvaltningsloven § 31.

Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, har gjennomgått saken og innstiller på at den opplysningspliktiges klage tas delvis til følge.

Det er sekretariatets vurdering at Skattedirektoratets framstilling av sakens faktum gir et forsvarlig grunnlag til å treffe en avgjørelse. Sekretariatet er også enig i Skattedirektoratets vurdering av de rettslige spørsmålene i saken og enige i det vesentlige i direktoratets konklusjon for ileggelse av gebyr for månedene september og november 2016.

Sekretariatet påpeker at opplysningspliktige var varslet om mangelfull rapportering og eventuelle konsekvenser gjentatte ganger, både ved påminnelsesbrev og kombinert varsel og vedtak om tvangsmulkt. Forholdet ble likevel ikke rettet før den varslede tvangsmulkten begynte å løpe.

Den opplysningspliktige har etter sekretariatets vurdering fått tilstrekkelig tid og informasjon til å rapportere riktige opplysninger til a-ordningen.

Sekretariatet mener at vilkårene for å ilegge tvangsmulkt etter a-opplysningsloven § 10 første ledd er oppfylt.

Det framgår imidlertid av a-opplysningsloven § 10 fjerde ledd at tvangsmulkt kan helt eller delvis ettergis dersom det blir gjort sannsynlig at forpliktelsen ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det.

2016-09

Det fremgår at opplysningspliktige først sendte inn en korrekt a-melding for 2016-08 den 29. november 2016. A-meldingen ble levert gjennom to forskjellige systemer (B og Altinn) noe som medførte at det ble opprettet 2 arbeidsforhold på 1 arbeidstaker (C). Opplysningspliktige sendte i etterkant inn 3 a-meldinger for 2016-09 via B den 7. desember 2016 og 8. desember 2016. I den automatiske tilbakemeldingen fra Altinn ble det gitt tilbakemelding om at det forelå en feilmelding [...]. Feilmeldingen skyldes at arbeidsforholdet til C rapportert via Altinn fortsatt var åpnet og etterspurt for perioden 2016-09.

Fristen for å sende inn a-melding for 2016-09 var 5. oktober 2016 og det er dokumentert at første forsøk på a-rapportering for 2016-09 var den
7. desember 2016. Sekretariatet vil forøvrig påpeke at det ikke er korrekt som informert i redegjørelsen til skattedirektoratet at det var sendt inn flere a-meldinger for 2016-09 fra tvangsmulkten begynte å løpe
16. november 2016, til korrekt a-melding ble levert 6. januar 2017. Det er korrekt at det ble sendt inn flere a-meldinger men dette var for 2016-08 som forståelig nok har betydning for hva som det skal rapporteres inn for vedrørende 2016-09. Men a-ordningen fungerer slik at det skal innrapporteres a-melding for hver måned innen en oppgitt frist og for 2016-09 var denne fristen 5. oktober 2016. Korrekt a-melding ikke ble levert før 7. desember 2016 det vil si etter at fristen var gått ut og etter at det var påløpt en daglig tvangsmulkt fra og med 23. november 2016.

Av faktum fremgår det at opplysningspliktige den 7. desember 2016 innrapporterte 3 a-meldinger for 2016-09 via lønnssystemet B hvor det fremgår at det doble arbeidsforholdet til C fortsatt var dobbelt innrapportert. Det vil si at det ved innrapporteringen denne dagen allerede forelå en innlevert a-melding og medførte at det ble dobbelt rapportering for ett arbeidsforhold. Sekretariatet mener at en slik dobbeltregistrering ikke skal medføre at det påløper en daglig tvangsmukt for et arbeidsforhold som allerede er innrapportert. Sekretariatet mener at dette kan ikke ha vært lovgivers intensjon. Det fremgår av prop. 112L på side 98 at "det viktigste formålet med tvangsmulkten er å fremtvinge oppfyllelse slik at lovlig tilstand gjenopprettes". Med dette tolker sekretariatet at formålet med loven er at det blir foretatt en korrekt a-rapportering og at den ikke skal ramme forhold hvor det er rapportert inn et arbeidsforhold en gang for mye. På denne bakgrunn finner sekretariatet at det foreligger særlige rimelighetsgrunner som gjør at den ilagte tvangsmulkt for det dobbelt innrapporterte arbeidsforholdet frafalles fra 29. november 2016 til og med 5. januar 2017.

Sekretariatet fastholder imidlertid den ilagte tvangsmulkten fra
23. november 2016 for ikke å ha innrapportert arbeidsforholdet frem til a-rapporteringen for september måned forelå 29. november 2016,
jfr. a-opplysningsloven § 10.

Ilagt tvangsmulkt for september 2016 på kr 3 792,50 fra 29. november 2016 til og med 5. januar 2017 frafalles. (1 ansatt x 102,50 x 37 dager).

Ilagt tvangsmulkt for september 2016 på kr 7 17,50 fra 23. november 2016 til og med 28. november 2016 fastholdes. (1 ansatt x 102,50 x 6 dager).

2016-11

Sekretariatet vil påpeke at det ikke ble levert a-melding for november måned 2016 før den 19. januar 2017 selv om fristen var den
5. desember 2016 og det kan derfor konstateres at innrapporteringen var for sen. Det fremgår videre av faktum at opplysningspliktige hadde mottatt purrebrev samt kombinert varsel og vedtak om ileggelse av tvangsmulkt. Av saksforholdet fremgår det videre at skatteopplysningen har notert i sin logg at regnskapsfører kontaktet skatteopplysningen den 6. januar 2017 angående a-melding for 2016-09 og ble gjort oppmerksom på at det måtte foretas en innrapportering også for 2016-11. Denne loggen viser at opplysningspliktige i tillegg til varsel og vedtak også muntlig har fått beskjed om at innrapporteringen for 2016-11 ikke var korrekt. Det fremgår videre av loggen at det ikke ble foretatt noen ny henvendelse i tidsrommet fra 7. januar 2017 til 22.mars 2017 da den ilagte tvangsmulkten ble avsluttet etter 12 ukers løpetid.

Det fremgår at første forsøk på rapportering av a-melding for november 2016 først ble foretatt den 19. januar 2017. Det ble gitt en automatisk tilbakemelding om feil og informasjon om at feilen måtte korrigeres øyeblikkelig, ved denne rapporteringen. Alle disse forholdene gjør at sekretariatet mener at opplysningspliktige burde ha forsøkt å levere inn ny a-melding eller ha tatt kontakt med skatteopplysningen for hjelp noe de ikke gjorde før 22. mars 2017 og fikk da rapportert inn korrekt a-melding. Sekretariatet finner derfor at vilkårene for å ilegge tvangsmulkt etter a-opplysningsloven § 10 er derfor oppfylt.

Sekretariatet har forståelse for at problemer med regnskapsfører kan medføre vanskeligheter for opplysningspliktig, men opplysningspliktig fristilles ikke fra sine forpliktelser ved å benytte en medhjelper. Unnlatelser og feil som er gjort av regnskapsfører, innebærer ikke at mulkten ettergis. Det vises til proposisjon 112L Endringer i skatte- avgifts- og tollovgivninga av 15. mai 2012 side 102 hvor det fremgår: " ein arbeidsgivar sine medhjelparar fullt ut skal indentifiserast med arbeidsgivaren, slik at innlatinga som til dømes rekneskapsføraren har ansvar for ikke vil innebere fritak etter denne føresegna".

Sekretariatet mener derfor at den ilagte tvangsmulkten for november 2016 bør fastholdes. Sekretariatet mener at det ikke er sannsynliggjort at den manglende rapporteringen skyldes forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll eller at det foreligger særlige rimelighetsgrunner som tilsier at tvangsmulkten skal ettergis.

Sekretariatet understreker viktigheten av korrekt rapportering til a-ordningen. Rapporteringen har stor betydning for oppgaveløsingen til Skattedirektoratet, NAV, skatteoppkreverne og Statistisk sentralbyrå.

Ilagt tvangsmulkt for november 2016 på kr 78 412,50 fra 22. desember 2016 til og med 13. mars 2016 fastholdes. ((9 ansatte x 85 dager x 102,50).

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas delvis til følge.

Ilagt tvangsmulkt for 2016-09 reduseres med kr 3 792,50 fra kr 4 510,00 til kr 717,50.

Ilagt tvangsmulkt for 2016-11 fastholdes med kr 78 412,50.

Dissens i alminnelig avdeling

Det dissenterende nemndsmedlemmet har avgitt følgende votum:

«Uenig i sekretariatets innstilling.

Jeg er uenig i deler av den ilagte tvangsmulkten for periode 11/2016.

Saken gjelder to perioder henholdsvis 9/2016 og 11/2016.

For begge periodene, er saksforholdet at det er levert opplysninger via to forskjellige leveringsperioder for samme arbeidstakere for foregående periode. Det er derfor teknisk sett opprettet to arbeidsforhold for samme arbeidstakere hos samme arbeidsgiver for samme periode.  

Slik jeg forstår saksforholdet, fortsetter tvangsmulkten i påfølgende måned teknisk sett å løpe selv om det leveres korrekte opplysninger (en gang). Dette skyldes at kun det ene av de to tekniske arbeidsforholdene på samme arbeidstaker registreres avsluttet når korrekte opplysninger leveres (en gang) i påfølgende periode (henholdsvis måned 9 og 11 2016).  

Jeg er enig i konklusjonen i den siste innstillingen for så vidt gjelder periode 9/16. For denne perioden forslår innstillingen å ettergi tvangsmulkten som teknisk sett er påløpt etter at korrekte opplysninger for perioden er levert (en gang), men fastholde tvangsmulkten som er påløpt før den opplysningspliktige leverer oppgaven. Det er åpenbart ikke grunnlag for å ettergi tvangsmulkt som er påløpt før opplysningspliktige leverer oppgaven for perioden.  

For periode 11/16, kan jeg ikke kunnet slutte meg til innstillingen for så vidt gjelder deler av den ilagte tvangsmulkten. 

Tvangsmulkten for periode 11/16 begynte å løpe den 22.12.16. Opplysningspliktige leverte oppgave den 19.01.17. Tvangsmulkten fortsatte likevel å løpe grunnet opprettelsen av teknisk doble arbeidsforhold for foregående periode (periode 10/16).

Det er åpenbart ingen grunn til å ettergi tvangsmulkt for perioden før den opplysningspliktige leverer oppgave for terminen. Jeg er således enig i at mulkten som er påløpt i perioden 22.12.16-19.1.17 skal således fastholdes. Med hensyn til tvangsmulkt som er påløpt i dette tidsrommet, er jeg således enig i innstillingen. Den opplysningspliktige har imidlertid slik jeg forstår saksforholdet, levert korrekte opplysninger (en gang) den 19.1.17. Teknisk beregnet tvangsmulkt for perioden 19.1-13.3.17 skyldes registrerte doble arbeidsforhold, for samme arbeidstakere for forrige periode. Jeg mener det foreligger gode grunner for å ettergi tvangsmulkten som er påløpt etter 19.1 ut fra særlige rimelighetsgrunner jfr. A-opplysningslovens § 10 4. ledd særlige rimelighetsgrunner. Jeg viser her til at:

-Den opplysningspliktige faktisk har levert korrekte opplysninger den 19.1.17

-Slik jeg ser det vil en slik vurdering samsvare med vurderingen for periode 9/2016 i samme sak hvor man i innstillingen foreslår å ettergi tvangsmulkt påløpt etter at den opplysningspliktige leverer korrekte opplysninger (en gang). Jeg viser i denne sammenheng til drøftingen for periode 9 i innstillingen side 7 nest siste avsnitt hvor det blant annet står

«Med dette tolker sekretariatet at formålet med lover er at det blir foretatt en korrekt a-rapportering og at den ikke skal ramme forhold hvor det er rapportert inn et arbeidsforhold en gang for mye. På denne bakgrunn finner sekretariatet at det foreligger særlige rimelighetsgrunner som gjør at den ilagte tvangsmulkt for dobbelt innrapporterte arbeidsforhold frafalles».

Jeg er enig i denne betraktningen for så vidt gjelder periode 9/16 og finner det nærliggende at denne vurderingen også bør legges til grunn i forhold til periode 11/2016.  

-En frafallelse av tvangsmulkten som er påløpt etter 19.1. vil slik jeg ser det, samsvare med innstillingene i andre tilsvarende saker (saker hvor tvangsmulkt skyldes doble registrerte arbeidsforhold på samme arbeidstaker) herunder sak 81 og sak 87 for avd. 04. Selv om det er nyanseforskjeller i faktum i sakene, er den sentrale problemstillingen så langt jeg kan se den samme (dobbelt registrerte arbeidsforhold i forgående termin medfører at tvangsmulkt fortsetter å løpe etter at korrekte opplysninger er levert en gang i påfølgende termin). Jeg viser til innstillingene i disse sakene. 

-Jeg finner det strengt tatt merkelig at det skal være mulig å registrere doble arbeidsforhold, for samme arbeidstakere, for samme periode hos samme arbeidsgiver uten at det er noen form for feilmeldinger eller advarsler knyttet til levering i foregående periode. Det er etter min oppfatning nærliggende å anse dette som en form for svakhet ved skatteetatens leveringssystemer som gjør at det teknisk kan påløpe tvangsmulkt selv etter at korrekte opplysninger er levert. Jeg finner det noe urimelig at den opplysningspliktige skal bære risikoen for en slik svakhet i leveringssystemene (at det i det hele tatt er mulig å registrere doble arbeidsforhold for foregående periode uten å få noen form for advarsel, feilmelding, sperrer i systemet). Jeg viser i denne sammenheng til følgende sitat fra innstillingen i sak 87 avd. 04:

«At systemet ikke klarer å fange opp at det allerede er innrapportert opplysninger på de aktuelle personene skal ikke opplysningspliktige bli skadelidende for. Sekretariatet finner derfor at det i denne saken foreligger særlige rimelighetsgrunner som gjør at den ilagt tvangsmulkten for april 2017 på kr 419,60 skal bortfalle.»

Etter min oppfatning bør denne vurderingen legges til grunn også for denne saken.

Jeg er således enig i innstillingen forståvidt gjelder periode 9/16. Jeg er også enig i at tvangsmulkt som gjelder periode 11/16 som er påløpt i tidsrommet fra 22.12.16 til 19.1.17 skal fastholdes. Når det gjelder tvangsmulkt som er påløpt etter at den 19.1.17 (etter at den opplysningspliktige har levert korrekte opplysninger en gang), voterer jeg for at mulkten ettergis ut fra særlige rimelighetsgrunner jfr. A-opplysningslovens § 10 4. ledd».

Nemndas medlemmer Furuseth og Syversen sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Sekretariatets merknader til dissensen:

Ilagt tvangsmulkt for 2019-09

Sekretariatet kommenterer ikke den ilagte tvangsmulkten for september måned 2016. Dette skyldes at det ikke foreligger uenighet angående den ilagte tvangsmulkten for denne måneden.

Ilagt tvangsmulkt for 2016-11

Sekretariatet er ikke enig i at hele den ilagte tvangsmulkten for november måned 2016 skal bortfalle. Det fremgår av saken at opplysningspliktige foretok en innrapportering den 19. januar 2016 som det ble gitt en automatisk avviksmelding for. Det fremgår så av saken at opplysningspliktige ikke tok kontakt med skatteopplysningen for å få hjelp til å få foretatt korrekt a-rapportering og derav også få avsluttet den løpende tvangsmulkten etter 19. januar 2017. Praksis for å gi helt eller delvis medhold i slike saker viser at det kreves at opplysningspliktige tar kontakt for å få hjelp til å få avsluttet den løpende tvangsmulkten og det har ikke opplysningspliktige gjort.

Sekretariatet vil for øvrig påpeke at det i saken som det henvises til hvor det ble gitt fullt medhold så forelå det i tillegg andre særlige rimelighetsgrunner som tilsa at den ilagte tvangsmulkten ble frafalt. Sekretariatet kan ikke se at det i denne saken foreligger andre særlige forhold som gjør at den ilagte tvangsmulkten skal reduseres.

På denne bakgrunn fastholder sekretariatet den ilagte tvangsmulkten i tidsrommet fra 19. januar 2017 til 16. mars 2017.

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes et slikt

                                    Vedtak i stor avdeling

Ilagt tvangsmulkt for 2016-09 reduseres med kr 3 792,50 fra kr 4 510,00 til kr 717,50.

Ilagt tvangsmulkt for 2016-11 fastholdes med kr 78 412,50.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01

Til stede:

                        Skatteklagenemnda
                        Gudrun Bugge Andvord, leder
                        Benn Folkvord, nestleder
                        Egil Steinberg, medlem
                        Alexander Schønemann, medlem
                        Anders Olsen, medlem

                   

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda delte seg i et flertall og mindretall. Medlemmene Folkvord, Steinberg, Olsen og Schønemann sluttet seg til dissensen i alminnelig avdeling 04 for så vidt gjelder 2016-11.
Medlem Andvord sluttet seg til sekretariatets innstilling, og bemerket at denne synes å være i samsvar med Nemndas praksis når opplysningspliktige har fått avviksmelding uten å reagere.

Nemnda traff deretter følgende

                                                           v e d t a k:

Klagen tas delvis til følge.

Tvangsmulkt for perioden 2016-11 påløpt etter 19. januar 2017 frafalles.

Ilagt tvangsmulkt for 2016-09 reduseres med kr 3 792,50 fra kr 4 510,00 til kr 717,50.