Lovhenvisninger:

skatteforvaltningsloven §§ 9-4, 12-1, 12-6, 14-3, 14-4, 14-5, skattelovens §§ 5-1, 5-30, 14-2, 14-45, 14-48

 

Saksforholdet

Skattekontoret har i vedtak opplyst følgende om saksforholdet:

«Vi har gjennomført kontroll i A og selskapet ble varslet om endring i brev av 23. november 2021. De varslede endringene utgjorde følgende økning i inntekt:

2017 økning inntekt kr 220 984,

2018 økning inntekt kr 176 787,

2019 økning inntekt kr 141 429,

2020 økning inntekt kr 565 720.

 

Selskapet har for årene 2017, 2018, 2018 og 2020 ikke medtatt inntekt fra pos[i]tiv gevinst- og tapskonto til beskatning i oppgaven [selskapet] sendte inn de aktuelle årene.

Selskapet hadde en uoppgjort gevinst- og tapskonto pr 31.12.2013 på kr 1 381 150. Det ble åpnet konkurs i selskapet i [åå], men i [åå] ble boet tilbakelevert og konkursen opphevet. Selskapet leverte ikke selvangivelse for året 2016 og det ble foretatt skjønnsligning hvor inntekten ble fastsatt til 20 % av saldoen fra gevinst- og tapskonto kr 276 230, (kr 1 381 150 x 20 %). Saldoverdi var pr. 31. desember 2016 kr 1 104 920.

Selskapet påklaget den skjønnsmessige inntektsfastsettelsen og anvendelsen av tilleggsskatt på 20 %. Skattepliktige fikk ikke medhold i klagen jamfør skatteklagenemndas avgjørelse i vedtak [dd.mm.] 2020. Grunnet lang saksbehandlingstid/liggetid før skatteklagenemnda fattet vedtak i saken, ble tilleggsskatt nedsatt til 10 %.

Skattekontoret varslet i brev av 23. november 2021 om endringssak da det ved kontroll ble oppdaget at A ikke hadde oppgitt/medtatt inntekt fra positiv gevinst- og tapskonto for årene 2017, 2018, 2019 og 2020. Det ble samtidig varslet om mulig ileggelse av tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven §§ 14-‑3 og 14-‑5.

Svarfrist ble satt til 14. desember 2021. Etter telefonsamtale med B ble det gitt utsatt svarfrist til 3. januar 2022.

I selskapets foreløpige tilsvar av 13. desember 2021 ba styreleder B skattekontorets saksbehandler ta nærmere kontakt om saken. B ble i telefonsamtale 14. desember 2021 gitt en nærmere orientering om årsaken til varselet, videre forklaring til skattelovens bestemmelse og at restverdi av positive gevinst- og tapskonti er skattepliktig selv om selskapet ikke har løpende drift. Gevinsten oppsto før 31. desember 2013, og B ga uttrykk for at han ikke var klar over at det lå en slik latent skatteforpliktelse i selskapet. Det ble opplyst at selskapet ikke har midler til å betale skatten som nå kan bli beregnet ved gjennomføring av endringssak.»

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt skattepliktige på partsinnsyn i brev datert 26. oktober 2022. Sekretariatet mottok 9. november 2022 skattepliktiges kommentarer til utkast til innstilling som vedlagt i dokumentlisten. Skattepliktiges kommentarer medførte ikke endringer i sekretariatets vurderinger.

 

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik i vedtak:

«I foreløpige tilsvar av 13. desember 2021 fremgår følgende:

 

«Vi mottok en påstått endring av «skattbare» skatt som skatteetaten påstår igjen gjelder , dette har det vert påståelser for også tidligere og som vi også den gang bekreftet umulig kan være grunnlag for.

Vi ble pålagt å betale en straffeskatt i ca 2016/17 på det jeg kan huske nærmere 1,3 millioner dette var et beløp som vi den gang saksøkte skattetaten for men som vi selvsagt ikke ble hørt og betalte av private penger for å få fred ifra skattemyndighetene. Seinere er det igjen tema for påstander om at selskapet skylder skatt noe vi og advokaten vår overhode ikke kan akseptere. Selskapet kjøpte vi i sin tid for privat lån etter gjenåpning etter konkurs har selskapet ALDRI vert aktivt, vi holder på med oppløsning av selskapet og har levert det som er blitt etterspurt, dersom vi nå ikke kan få fred etter atter en gang etter det vi mener er usaklige forfølgelser så er dette igjen en belastning vi ikke kan tåle. C rådgiver hos Skatteetaten er nevnt som kontaktperson i siste mottatte sak og bes kontakte undertegnede, vi henvender oss her på denne måten da Altinn innlogg har problemer med innlogg .

vi anser denne henvendelsen som hendvendelse i saken som har frist 14 des 2021.»

Selskapet kom med følgende merknader i brev av 3. januar 2022:

«Henviser til telefonsamtale i Desember med deres saksbehandler vedrørende saken at det er startet en prosess med oppløsning av selskapet det er i denne forbindelse oversendt de skjema og kommentarer som Brønnøysundregistrene så langt har etterspurt. Vi ønsker å oppløse selskapet da dette igjen er et selskap som ikke har vert aktivt siden åpningen av konkurs, ref tidligere opplysninger

Deres krav om prosedyre i tekst under er noe vi aldri er blitt opplyst om skulle skje eller foreligge ifra den gang selskapet hadde regnskapsfører og eller revisor, på tidspunktet selskapet ble meldt konkurs og restartet var de profesjonelle aktører som regnskapsfører og revisor involvert, disse kravene har vi vert helt uvitende om skulle foreligge slik dere fremlegger at skulle vert utført.

«Gevinst og tap ved salg av driftsmiddel føres på egen gevinst- og tapskonto for hver næring, jf. § 14-‑45 første ledd. Dersom saldoen er positiv, skal minst 20 % av saldoen inntektsføres hvert inntektsår, jf. § 14-‑45 fjerde ledd. Skattepliktige kan velge å inntektsføre mer enn 20 %, men må altså inntektsføre minst 20 %. Dette vil føre til at beskatning av den positive saldoen kan fordeles på flere inntektsår inntil saldoen igjen er null.»

Selskapet har ikke noen form for verdier, har heller ikke hat det etter gjenåpning og ønskes avsluttet/oppløst slik som vi har startet prosessen imot Brønnøysundregistrene .

Håper på forståelse for dette da prosessen med dette selskapet etter gjenåpning kun har vert belastende for oss.»»

Etter sekretariatets oppfatning anfører skattepliktige i sin klage av 10. mars 2022 unnskyldelige forhold knyttet til rettsvillfarelse samt at det henvises til skattepliktiges standpunkt i tidligere klage på varsel om vedtak. Skattepliktige viser til at selskapet er under oppløsning og ikke har drevet virksomhet på flere år.

Sekretariatet viser videre til skattepliktiges tilsvar på partsinnsyn, mottatt av sekretariatet 9. november 2022, vedlagt i dokumentlisten. Tilsvaret inneholder etter sekretariatets vurdering ingen nye anførsler i saken, men som skattepliktige anmoder om i sitt tilsvar, er tilsvar av 7. mai 2020 fra advokat D til skatteklagenemndas sak [...] vedlagt i dokumentlisten.

 

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik i vedtak:

«4.1 Endringsadgang

Skatteetaten kan endre enhver skattefastsetting når fastsettingen er uriktig. Dette følger av skatteforvaltningsloven § 12-‑1. Før fastsettingen tas opp til endring, skal vi vurdere om det er grunn til det, under hensyn til blant annet den skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning, se skatteforvaltningsloven § 12-‑1 andre ledd.

Fristen for å ta opp saker til endring er fem år etter utgangen av skattleggingsperioden, og ti år dersom skattekontoret ilegger skjerpet tilleggsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 12-‑6. De varslede endringene gjelder skattleggingsperioden 2017 til 2020 og fristreglene er derfor ikke til hinder for at saken kan tas opp.

Skattekontoret har på bakgrunn av de forhold som ble påvist i varsel om endringssak, sakens videre utvikling, og etter en helhetsvurdering av momentene i skatteforvaltningsloven § 12-‑1, 2. ledd, besluttet å ta fastsettingen for 2017, 2018, 2019 og 2020 opp til endring. Det er lagt vekt på sakens opplysning og beløpets størrelse.

4.2 ØKNING INNTEKT

Selskapet var eier av eiendommen [adresse1] i [sted1] frem til eiendommen ble realisert i 2011. Ved salget oppsto det en skattemessig gevinst. Gevinsten ble ikke tatt med til beskatning i realisasjonsåret, og ble med hjemmel i skattelovens § 14-‑45 overført til en gevinst- og tapskonto slik at gevinsten skulle komme til beskatning over flere år. Minst 20 % av den gjenværende positive saldo skal inntektsføres årlig. Pr. 31. november 2011 var gevinst og tapskonto positiv med saldo kr 1 726 437.

Selskapet leverte ikke skattemelding i årene 2012 – 2016. Ved skjønnsfastsetting for 2012 ble 20 % av gjenværende saldo medtatt som inntekt kr 345 287, og kr 276 230 ved skjønnsfastsetting for 2016. Gjenværende positiv saldo på gevinst- og tapskonto var pr. 31. desember 2016 kr 1 104 920.

Da selskapet ikke har medtatt inntekt fra positiv gevinst- og tapskonto blir selskapets inntekt for 2017, 2018, 2019 og 2020 å øke i samsvar med varselet.

Dette medfører:

Inntekten for 2017 økes med 20 % av gjenværende positiv saldo – kr 220 984.

Inntekten for 2018 økes med 20 % av gjenværende positiv saldo – kr 176 787.

Inntekten for 2019 økes med 20 % av gjenværende positiv saldo – kr 141 429.

Inntekten for 2020 økes med gjenværende rest av positiv saldo - kr 565 720.

Saldo pr. 31.12.20 er kr 0.

5 TILLEGGSSKATT

5.1 Tilleggsskatt

Tilleggsskatt skal ilegges skattepliktige som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til Skatteetaten, eller unnlater å gi pliktige opplysninger, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler, se skatteforvaltningsloven § 14-3.

Ved ileggelse av tilleggsskatt må de faktiske forholdene bevises med klar sannsynlighetsovervekt. Dette gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen. Dette betyr at det er et strengere beviskrav for å ilegge tilleggsskatt enn for å endre skattefastsettingen.

Selskapet har ikke innlevert pliktig skjema RF-1219 Gevinst- og tapskonto for årene 2017 – 2020. Selskapet har heller ikke på annen måte oppgitt/beregnet inntekt fra den positive gevinst- og tapskonto som hadde saldo med kr 1 104 920 pr. 2016. Unnlatelsen av å gi pliktige og fullstendige opplysninger har medført at innleverte oppgaver er uriktige og ufullstendige og har medført at skattemessige fordeler for den skattepliktige. Skattekontoret legger til grunn at de avdekkede forhold ikke ville bli avklart uten skattekontorets foretatte kontroll og den etterfølgende behandling av saken, og finner det er klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er til stede.

Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig. Tilleggsskatt skal også i visse andre tilfeller unnlates, jf. skatteforvaltningsloven § 14-‑4.

Selskapets ledelse har ikke gitt opplysninger om mulige unnskyldelige forhold rundt unnlatelsen av å gi uriktige og ufullstendige opplysninger ved ikke å oppgi inntekt fra positiv gevinst- og tapskonto utover at selskapet ikke hadde noen drift og at de ikke hadde forstått at det i selskapet lå en latent skatteforpliktelse som uansett skulle inntektsføres.

Ren misforståelse av plikten til lå oppgi skattepliktig inntekt er ikke ansett som grunn god nok i forhold til lovverket. Heller ikke misforståelser oppstått etter dialog med engasjert rådgivere som regnskapsfører/revisor. 

Det er selskapet selv som bærer ansvaret for at relevante opplysninger av betydning for selskapets skatteplikt blir gitt i rett tid.

Skattekontoret vil og bemerke at selskapet via skatteklagenemndas grundige vedtak av [dd.mm.] 2020 fikk klar rettledning om regelverket rundt beskatning av gjenværende positiv gevinst- og tapskonto.

Skattekontoret er ikke på annen måte blitt kjent med og finner heller ikke å kunne legge til grunn at det foreligger unntaksgrunner etter skatteforvaltningsloven § 14-‑4.

I varselet er tilleggsskatt for 2020 foreslått ilagt ut fra grunnlag inntektsøkning kr 565 720 som tilsvarer restverdi på gevinst- og tapskonto pr. 31. desember 2019. Skattekontoret finner at grunnlag skal begrenses til 20 % av gjenværende saldoverdi pr. 31. desember 2019, beregnet til kr 113 144. 

I medhold av skatteforvaltningsloven § 14-3, jf. § 14-5 ilegges tilleggsskatt med 20 % av skatten som faller på økning av inntekt for 2017, 2018 og 2019. For 2020 ilegges tilleggsskatt med 20 % av andel skatt som faller på inntektsøkning begrenset til kr 113 144.»

Skattekontoret har i sin uttalelse til sekretariatet bemerket at det ved gjennomgang av skattepliktiges klage ikke er funnet grunnlag for å imøtekomme klagen.

 

Sekretariatets vurderinger

Formelle forhold og konklusjon

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-‑3 annet ledd. Skattekontorets vedtak datert 21. februar 2022 ble påklagd 10. mars 2022. Klagefrist på seks uker er overholdt, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd. De formelle kravene til klage i skatteforvaltningsloven § 13-‑5 er oppfylt, og klagen tas til behandling.

Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-‑7 annet ledd.

Saken gjelder klage på myndighetsfastsatt inntekt og ilagt tilleggsskatt for inntektsårene 2017, 2018, 2019 og 2020.

Det rettslige utgangspunkt for skattemyndighetenes endringsadgang er skatteforvaltningsloven § 12-‑1 og § 12-‑6. 

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Sekretariatet bemerker at skattepliktige er oppløst og ble slettet fra Foretaksregisteret [dd.mm.] 2022.

 

Materielle forhold

Sakens bakgrunn

Sekretariatet viser til punktet ovenfor om saksforholdet. Skattepliktige har fra realisasjon av eiendom i 2011 en gjenværende positiv saldo på gevinst- og tapskonto pr. 31. desember 2016 på kr 1 104 920 som ikke er inntektsført i påfølgende inntektsår 2017-2020.

Etter sekretariatets oppfatning har skattepliktige påklagd både skattekontorets økning av inntekt og ilagt tilleggsskatt for inntektsårene 2017, 2018, 2019 og 2020.

Endringsadgang

Skattemyndighetene kan med utgangspunkt i skatteforvaltningsloven § 12-‑1 første ledd endre enhver skattefastsetting når fastsettingen er uriktig. Skatteforvaltningsloven § 12-6 første ledd fastslår videre at:

«Fristen for å ta opp saker til endring etter §§ 12-1, 12-3 og 12-4 er fem år etter utgangen av skattleggingsperioden.»

Sekretariatet er på denne bakgrunn enig i skattekontorets vurderinger i vedtak om at det foreligger endringsadgang for inntektsårene 2017, 2018, 2019 og 2020.

Økning av inntekt – sakens tvistetema og rettslig utgangspunkt

Sakens rettslige utgangspunkt er skattelovens § 5-1 jf. skattelovens § 5-‑30 første ledd hvorav det fremgår at gevinst ved realisasjon av formuesobjekt er skattepliktig inntekt. Hovedregelen for tidfesting av gevinsten følger av skattelovens § 14-‑2 første ledd :

«Med mindre annet er bestemt, skal en fordel tas til inntekt i det året da fordelen tilflyter skattyteren. Fordeler som innvinnes ved overføring fra andre, tas til inntekt når skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen.» 

I skatteloven er det gjort flere unntak fra hovedregelen som innebærer en utsettelse av tidfestingen, og skatteloven § 14-‑45 fjerde ledd gir skattepliktige anledning til å utsette beskatningen av gevinsten over flere år:

«Er saldoen positiv skal minst 20 % av saldoen inntektsføres. Er saldoen negativ skal inntil 20 prosent fradragsføres.»

Skattepliktige anfører i sin klage at det ikke er grunnlag for økning av inntekt, og at økning av inntekt er urimelig. Skattepliktige begrunner sin anførsel i at selskapet ikke har drevet virksomhet i de aktuelle inntektsår, har ingen verdier og nå er under oppløsning.

Sekretariatet viser til at det fremkommer klart i skattelovens bestemmelser nevnt ovenfor om gevinstbeskatning at inntekten er skattepliktig, men at skattepliktige har anledning til å utsette beskatningen ved inntektsføring av 20 prosent av saldo årlig. Det følger av ordlyden i skattelovens § 14-‑48 andre ledd at positiv saldo på gevinst- og tapskonto skal inntektsføres ved likvidasjon av selskap. Det foreligger følgelig i skatteloven ingen hjemmel for unntak for inntektsføring av positiv saldo på gevinst- og tapskonto selv om det ikke er virksomhet i selskapet.

Sekretariatet er enig i skattekontorets vedtak om økning av skattepliktiges inntekt for inntektsårene 2017, 2018, 2019 og 2020. 

Sekretariatet bemerker imidlertid til skattekontorets vedtak for inntektsåret 2020 om inntektsføring av restsaldo på kr 565 720 at dette ikke synes begrunnet i vedtaket. I skattekontorets varsel om endring av skattefastsettingen for 2017, 2018, 2019 og 2020 foreslår skattekontoret å inntektsføre hele restsaldo i 2020:

«Selskapet har for årene 2017, 2018, 2019 og 2020 ikke medtatt gevinst til beskatning i oppgaven selskapet sendte inn de aktuelle årene. Vi vil derfor endre skattemeldingen for de aktuelle årene slik at gevinsten kommer til beskatning. For året 2020 vil vi foreslå at selskapet blir å beskatte for mer enn 20% slik at saldoen blir kr 0,- pr. 31.12.2020.»

Skattepliktige har informert i sin klage av 10. mars 2022 at selskapet er under oppløsning. Med utgangspunkt i skattelovens § 14-‑45 og § 14-‑48 kunne inntektsføring av resterende del av saldo vært utsatt til inntektsåret 2021 med 20 prosent og restsaldo tatt til inntekt i likvidasjonsåret. Skattekontorets vedtak for inntektsåret 2020 er gjennomført i skatteoppgjør 2. mars 2022, og sekretariatet ser at skattepliktige ikke har blitt ilagt vesentlige ulemper av dette. Skattekontoret har hensyntatt forholdet ved ileggelse av tilleggsskatt for 2020 hvor det kun er ilagt tilleggsskatt av 20 prosent av inntektsført saldo. Sekretariatet sier seg derfor under tvil enig i løsningen skattekontoret har valgt.

 

Tilleggsskatt

Objektive vilkår 

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-‑3 første ledd: 

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-‑8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler."

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt. Beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 s. 223.  

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 s. 213.  

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-‑1:

"Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil."

Den skattepliktige har gitt uriktige opplysninger når han har gitt opplysninger som ikke stemmer med de faktiske forhold. Begrepet ufullstendige opplysninger favner videre og er noe vagere enn begrepet uriktige opplysninger. Opplysningene vil være ufullstendige når den skattepliktige gir et fortegnet eller ufullstendig bilde av de underliggende realiteter, selv om de opplysningene som gis, isolert sett er korrekte så langt de rekker. Den skattepliktige skulle med andre ord ha gitt flere opplysninger. jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.2.3 s. 37-38.

Det fremgår av innleverte skattemeldinger for inntektsårene 2017, 2018, 2019 og 2020 at skattepliktige ikke har tatt med inntekt fra positiv gevinst- og tapskonto. Skattepliktige har ikke levert skjema RF-1219 Gevinst- og tapskonto for de aktuelle år, og heller ikke på annen måte gjort skattemyndighetene oppmerksom på inntekten. Det er derfor sannsynlighetsovervekt for at den skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i skattemeldingen for de aktuelle år.

Det er et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten «kan føre til skattemessige fordeler», jf. skatteforvaltningsloven § 14-‑3 første ledd. Det er ikke et vilkår at den uriktige meldingen faktisk er lagt til grunn for oppgjøret. I denne saken kunne innlevert skattemelding med for lav inntekt ført til at inntektsskatten ble fastsatt for lavt. Vilkåret anses oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.  

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9.3 s. 56 og 57.  Inntekt fra positiv gevinst- og tapskonto med gjenværende saldo kr 1 104 920 pr utgang av 2016 er ikke oppgitt i skattemeldinger for de aktuelle år, og beløpet er ikke bestridt.

Sekretariatet mener at størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse er bevist med klar sannsynlighetsovervekt. 

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt.

Unnskyldelige forhold 

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-‑3 annet ledd. Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må det foreligge en eller flere unnskyldningsgrunner. Det må være årsakssammenheng mellom de påberopte unnskyldningsgrunnene og det at den skattepliktige har gitt skattemyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger. Det kreves at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 s. 214, er det lagt til grunn at unnskyldningsgrunner skal anvendes i større grad enn tidligere. Det er i forarbeidene i liten grad konkretisert hvilke tilfeller som bør omfattes av unnskyldelige forhold. Det legges til grunn at dette vil utvikle seg gjennom skattemyndighetenes praksis. Det bør tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. I skatteforvaltningshåndboken vises det i denne forbindelse til om det foreligger liten grad av skyld. 

Ved vurderingen av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til den skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler med videre. 

Skattepliktige anfører i klage at selskapet var helt uten drift, og at selskapets ledelse var helt uvitende om bestemmelsen i skatteloven § 14-‑45 fjerde ledd om inntektsføring av positiv saldo på gevinst- og tapskonto.

Den klare hovedregel er at rettsvillfarelse ikke vil være et unnskyldelig forhold, men har den skattepliktige gjort så godt han eller hun kan, men likevel misforstått på en aktsom måte, kan det anses unnskyldelig, jf. Prop. 38 L punkt 20.4.2.2 s. 214. 

Sekretariatet viser til skatteklagenemndas vedtak av [dd.mm.] 2020 hvor skattepliktige ble informert om regelverket rundt beskatning av gjenværende positiv saldo på gevinst- og tapskonto. Skattepliktige hadde da, med utgangspunkt i skatteforvaltningsloven § 9-‑4 andre ledd, mulighet til å endre tidligere leverte skattemeldinger for årene 2017, 2018 og 2019, samt og levere korrekte opplysninger for inntektsåret 2020.

Skattepliktige anfører videre

«[a]t revisorer og regnskapsførere frikjennes fullstendig jmf.. deres forrige innstilling er for oss urimelig. Vi har ikke og skal heller ikke måtte ha full kontroll på det kunnskapsnivået som forventes av rådgivende parter.»

Skatteforvaltningsloven har ingen egen bestemmelse som tydeliggjør skattepliktiges ansvar for medhjelpers og nær families handlinger i tilknytning til opplysningsplikten overfor skattemyndighetene. Det er imidlertid lang praksis for at den skattepliktige svarer for medhjelperes, herunder eventuell families, handlinger ved vurderingen av om det skal ilegges ordinær tilleggsskatt. Det er den skattepliktige som er ansvarlig for at alle opplysninger som gis til skattemyndighetene er riktige og fullstendige og at pliktige opplysninger blir gitt, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 s. 214.

Sekretariatet mener at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Konklusjon

Alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt.

Etter sekretariatets vurdering inneholder ikke skattepliktiges tilsvar til utkast til innstilling nye anførsler som gir grunn til å endre sekretariatets forslag til innstilling.

Satsen for tilleggsskatt 

Skattekontoret har beregnet tilleggsskatt med 20 prosent. Sekretariatet er enig i at dette er riktig sats i henhold til skatteforvaltningsloven § 14-‑5 første ledd.

 

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 14

 

[...]

 

Nemnda delte seg i et flertall og et mindretall. Mindretallet Jansson sluttet seg til sekretariatets innstilling.  

  

Nemndas medlem Olsen er uenig i sekretariatets innstilling og har avgitt slikt votum:   

 

Jeg er uenig i skattekontorets vedtak og innstillingen på et punkt. Dette gjelder inntektsføring av restsaldo på gevinst- og tapskonto i 2020.

Saken gjelder inntektsårene 2017-2020.

I vedtaket er hele restsaldoen på gevinst- og tapskonto på kr 565 720, vedtatt inntektsført i 2020. Det framkommer ingen rettslig eller faktisk begrunnelse i skattekontorets korrespondanse for hvorfor hele restsaldoen på gevinst og tapskontoen vedtas inntektsført dette året ut over følgende setning i skattekontorets varsel:

«For året 2020 vil vi foreslå at selskapet blir å beskatte for mer enn 20 % slik at saldoen blir 0 pr 31.12.20.»

Det foreligger ingen plikt for skattepliktige til å inntektsføre mer enn 20 % av saldoen på gevinst og tapskontoen jfr. Skatteloven § 14-45 4. ledd.

Slik jeg ser det, er skattekontorets vedtak om inntektsføring av hele restsaldoen på gevinst og tapskontoen pr. utgangen av 2020, helt uten hjemmelsgrunnlag. Det foreligger etter min oppfatning kun hjemmel for pliktig inntektsføring av 20 % saldoen dette året dvs. en inntektsføring på kr 113 144.

Jeg ser at sekretariatet i innstillingen sier seg under tvil enig i skattekontorets løsning.

Slik jeg forstår det, er bakgrunnen for at sekretariatet under tvil sier seg enig med skattekontorets løsning, at restsaldoen uansett skulle vært inntektsført i 2021 (med 20 %) og i oppløsningsåret 2022 (restsaldoen). Grunnlaget for tilleggsskatt er begrenset til det som ville vært pliktig å inntektsføre (20 % av saldoen). Sekretariatet kommer i sin innstilling til at skattepliktige da ikke har blitt påført vesentlige ulemper av skattekontorets løsning og at sekretariatet derfor under tvil sier seg enig i skattekontorets løsning.

Jeg er ikke enig i at inntektsføring av hele restsaldoen på gevinst- og tapskonto kan aksepteres med den begrunnelse at saldoen uansett skulle vært inntektsført i senere inntektsår. Jeg er heller ikke enig i at skattepliktige ikke påføres vesentlige ulemper av skattekontorets løsning.

Den aktuelle saken gjelder inntektsårene 2017-2020. Inntektsfastsettelsen for senere inntektsår er etter min oppfatning ikke en del av den aktuelle skattesaken. Hvorvidt resterende del av gevinst og tapskonto ville kommet til inntektsføring i senere inntektsår (2021 og 2022), er etter min mening saken uvedkommende.

Nemnda kan ikke lovlig vedta en inntektsføring av hele restsaldoen på gevinst og tapskontoen uten noen nærmere begrunnelse eller hjemmel.

Nemnda kan heller ikke vedta en slik inntektsføring i 2020 med den begrunnelse at saldoen på gevinst og tapskontoen uansett skulle vært inntektsført i senere inntektsår (2021 og 2022). Dette gjelder selv om man vurderer det slik at skattepliktige ikke er påført vesentlige ulemper ved en slik «forskuttert inntektsføring». Eventuell endring av inntektsfastsettelsen for 2021 og 2022, omfattes ikke av den aktuelle saken og må eventuelt tas opp som egen skattesak.

Jeg er heller ikke enig med innstillingen i at skattepliktige ikke er påført vesentlige ulemper som følge av den «forskutterte inntektsføringen» som skattekontorets vedtak innebærer. Utgangspunktet er at hvert års skattefastsetting må vurderes for seg. Beløpet som kommer til inntektsføring i 2020 ut over det skattepliktige er pliktig til å inntektsføre dette året, er forholdsvis betydelig. Hensikten med muligheten for å føre gevinster over taps- og gevinstkonto, er nettopp å kunne forskyve og fordele inntektsføringen og følgelig skattleggingen av gevinster over tid. Den uhjemlede forskutterte inntektsføringen av hele restsaldoen i 2020 som skattekontorets vedtak innebærer, påfører skattepliktige en ikke ubetydelig likviditetsbelastning i form av «forskuttert» inntektsskatt. Dette sammenlignet med den minste inntektsføringen som skattepliktige var pliktig til å gjennomføre etter skattelovens § 14-‑45 4. ledd.

Vedtakets inntektsføring av saldo på gevinst- og tapskonto i 2020 ut over 20 % av saldo, framstår som uhjemlet. Etter min oppfatning, må inntektsføringen for dette året begrenses til det beløpet skattepliktige plikter å inntektsføre dette året.

Jeg er enig i vedtaket og innstillingen når det gjelder inntektsfastsettelse for de øvrige årene (2017-2019). Jeg er også enig i vurderingene i innstillingen for så vidt gjelder ileggelse av tilleggsskatt.

Jeg voterer etter dette for at klagen gis delvis medhold.

Inntektsøkningen som følge av inntektsføring av saldo på gevinst og tapskonto for inntektsåret 2020, reduseres fra kr 565 720 til kr 113 144.

For øvrig voterer jeg for at skattekontorets vedtak fastholdes.

 

Nemndas medlem Myrvold er uenig i sekretariatets innstilling og har avgitt slikt votum:   

Jeg er uenig i inntektsføring av hele restsaldoen på kr 565 720 for inntektsåret 2020. Jeg mener det ikke er hjemlet for mer enn 20 % inntektsføring av restsaldo (jfr. Sktl. § 14‑45, 4. ledd), det vil si kr 113 144 på angjeldende år (2020). Jeg er enig i alle andre punkter, inkl. tilleggsskatt, i denne saken.

Jeg voterer for at klager gis delvis medhold ved at inntektsøkningen for 2020 settes til kr 113 144 (redusert fra kr 565 720 i innstillingen). Jeg voterer videre for at øvrige punkter i innstillingen fastholdes slik den foreligger.

 

Det ble 8. desember 2022 fattet slikt

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas delvis til følge.

Inntektsøkningen for inntektsåret 2020 reduseres fra kr 565 720 til kr 113 144.