SKD-melding

Forskuddsmeldingen 2022

  • Avgitt 14.12.2021
Saksnummer SKD 4/2021

Forskuddsmeldingen gir en presentasjon av Skatteetatens hovedutskrivning av skattekort og forskuddsskatt for inntektsåret 2022.

Viktig informasjon

Innhold på denne siden:

Grunnlaget for forskuddsutskrivningen 2022

Dette dokumentet redegjør for forskuddsutskrivningen for 2022 på grunnlag av

Forskuddsmeldingen gir en presentasjon av Skatteetatens hovedutskrivning av skattekort og forskuddsskatt for inntektsåret 2022. Dette gjelder både informasjon om hvordan grunnlagene er fastsatt og hvilke aktuelle satser og beløpsgrenser som gjelder og som er lagt til grunn for inntektsåret.

Den gir videre informasjon om forhold som Skatteetaten kan legge til grunn på forskuddsstadiet og hvilke premisser som gjelder for dette. Tilsvarende inneholder Forskuddsmeldingen informasjon om forhold som det ikke er tatt hensyn til i hovedutskrivningen og veiledning i de tilfellene det foreligger adgang til å ta slike hensyn ved senere endring av skattekort.

Forskuddsmeldingen inneholder også informasjon om aktuelle tiltak for å unngå restskatt.

Målgruppen er veiledere i Skatteetaten, skattepliktige og rådgivere.

Avgrensning

Forskuddsmeldingen er avgrenset mot satser, informasjon og retningslinjer for arbeidsgivers lønnsrapportering. Dette er utførlig behandlet i veiledning til a-meldingen.

Utfyllende informasjon om forskuddstrekk, forskuddsskatt, skattetrekkskonto, betaling og innkreving av skattekrav finnes i Skattebetalingshåndboken.

Innholdet i Forskuddsmeldingen er tilpasset og begrenset til forskuddsstadiet. Skatte-ABC gir en grundig beskrivelse av materielle skatteregler og oppdateres hvert år med endringer i skattelovgivningen, rettspraksis og uttalelser.

Bruk av dokumentet

Innholdet i forskuddsmeldingen er hjemlet i flere sentrale lover og tilhørende forskrifter på det skatterettslige området og dokumentet inneholder henvisninger til relevante bestemmelser i disse lovene. Det brukes følgende forkortelser:

sktl. Skatteloven
FSFIN Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr. 1158
sktbl. Skattebetalingsloven
ssv. Stortingets skattevedtak
sktfvl. Skatteforvaltningsloven
ftrl. Folketrygdloven
petrsktl. Petroleumsskatteloven
sotjl. Sosialtjenesteloven
svalbsktl. Svalbardskatteloven
utlendl. Utlendingsloven

Tillegg/lenker

Viktig informasjon

Last ned:

Du kan laste ned forskuddsmeldingen 2022 som PDF-fil. I PDF-versjonen er endringer fra fjoråret markert.

 

Sentrale skattesatser 2022

Fullstendig oversikt over gjeldende skattesatser finnes her: Skattesatser 2022 - regjeringen.no.

Skatt på alminnelig inntekt
Personer: 22 pst.
Bedrifter: 22 pst.

Trinnskatt
Trinn 1: 190 351 kr – 267 900 kr: 1,7 pst.
Trinn 2: 267 901 kr – 643 800 kr: 4,0 pst.
Trinn 3: 643 801 kr – 969 200 kr: 13,4 pst.
Trinn 4: 969 201 kr -  2 000 000 kr: 16,4 pst.
Trinn 5: 2 000 001 kr: 17,4 pst.

Trygdeavgift
Nedre grense: 64 650 kr
Lønnsinntekt mv.: 8,0 pst.
Fiske, fangst og barnepass: 8,0 pst.
Annen næringsinntekt: 11,2 pst.
Pensjonsinntekt mv.: 5,1 pst.

Frikortgrense65 000 kr                                     

Kildeskatt lønn: 25 pst.                                                 

Personfradrag: 58 250 kr                          

Minstefradrag i lønnsinntekt: 46 pst.
Nedre grense: 31 800 kr
Øvre grense: 109 950 kr

Minstefradrag i pensjonsinntekt: 40 pst.
Nedre grense: 4 000 kr
Øvre grense: 90 800 kr

Særfradrag for enslige forsørger: 52 476 kr                         

Særskilt skattefradrag for pensjonister
Maksimalt beløp: 33 400 kr
Trinn 1 nedtrapping: 210 950 kr
Sats: 16,7 pst.
Trinn 2 nedtrapping: 318 000 kr
Sats: 6,0 pst.

Skattebegrensningsregelen
Avtrappingssats: 55 pst.
Skattefri nettoinntekt enslig: 147 450 kr
Skattefri nettoinntekt gift: 135 550 kr

Formuestillegget: 1,5 pst.
Enslig: 200 000 kr
Gift: 100 000 kr

Særskilt fradrag i Troms og Finnmark (tiltakssonen): 20 000 kr        

Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid
Sats per km: 1,65 kr
Nedre grense for fradraget: 14 000 kr

Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner: 25 000 kr

Maksimal verdi av skattefri rabatt for personalrabatter: 8 000 kr

Maksimal verdi av skattefrie gaver mottatt i arbeidsforhold: 5 000 kr

Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv.: 5 800 kr

Boligsparing for ungdom (BSU)
Sats for skattefradrag: 20 pst.
Maksimalt årlig sparebeløp: 27 500 kr
Maksimalt samlet sparebeløp: 300 000 kr

Foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn
Ett barn: 25 000 kr
Tillegg per barn utover det første: 15 000 kr

Formuesskatt
Innslagspunkt kommune: 1 700 000 kr
Sats: 0,7 pst.
Innslagspunkt stat trinn 1: 1 700 000 kr
Sats: 0,25 pst.
Innslagspunkt stat trinn 2: 20 000 000 kr
Sats: 0,40 pst.

Finansskatt
Finansskatt på lønn: 5 pst.
Finansskatt på overskudd: 3 pst.

 

Viktige nyheter for 2022

Dokumentasjon av unntak fra trygdeavgift

Skattekontoret kan fra 01.01.2022 ikke lenger legge til grunn dokumentert unntak fra medlemskap i norsk folketrygd på forskuddsstadiet uten at dokumentasjonen er verifisert av NAV. Skattepliktig som ønsker skattekort med unntak for trygdeavgift må sende dokumentasjon på medlemskap i utenlandsk trygd til NAV. 

Reisefradrag

Det innføres en felles sats på 1,65 kroner per kilometer uavhengig av reiseavstand som erstatter tidligere satser i reiseavstandsmodellen. Bunnbeløpet reduseres til 14 000 kroner.

Verdsettelse av primærboliger med høy verdi

Økt verdsettelse av primærboliger med høy verdi, slik at verdsettelsesprosenten blir 50 for den delen av beregnet omsetningsverdi som overstiger 10 millioner kroner. Verdsettelsen vil være 25 prosent av beregnet omsetningsverdi opp til og med 10 millioner kroner.

Verdsettelse av sekundærbolig

Økt verdsettelse fra 90 til 95 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi.

Formuesverdi fritidsbolig

Formuesverdi på fritidsboliger oppjusteres med 25 prosent fra 2021 til 2022. Dette gjelder både fritidsboliger i Norge og boliger på Svalbard og i utlandet. Fastsatte formuesverdier som overstiger 30 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi, kan kreves nedsatt jfr. sktl. § 4-10 (6).

Bunnfradrag i den kommunale delen av formuesskatten

Bunnfradrag i den kommunale delen av formuesskatten har tidligere vært betinget av at skattepliktig har krav på personfradrag. Retten til bunnfradrag i den kommunale delen av formuesskatten utvides nå til å omfatte samtlige personlige skattepliktige, uavhengig av skattemessig bosted og uavhengig av om vedkommende har krav på personfradrag i Norge.

Dødsbo gis kun bunnfradrag i den kommunale delen av formuesskatten i dødsåret.

Nytt trinn i formuesskatten for formue over 20 millioner kroner

Det innføres et nytt trinn i formuesskatten for formue over 20 millioner kroner. Det skal svares formuesskatt til staten med en sats på 0,40 prosent, og til kommunen med en sats på 0,70 prosent slik at formuer over 20 millioner beskattes med en samlet sats på 1,10 prosent.

Nytt trinn 5 i trinnskatten

Det innføres nytt trinn 5 i trinnskatten, hvor inntekt som overstiger 2 000 000 kroner beskattes med 17,4 prosent.

Reduksjon av særskilt rabatt for elbiler

Ved fastsettelse av fordel ved bruk av arbeidsgivers bil til private formål har el-biler hatt en særskilt verdsettelsesrabatt. Kun 60 prosent av listeprisen har blitt tatt med i beregning av den skattepliktige fordelen. Den særskilte verdsettelsesrabatten er nå redusert slik at fordel ved privat bruk av el-bil verdsettes med utgangspunkt i 80 prosent av listepris.

 

Skattetrekksmelding

Skattetrekksmeldingen er informasjon til den enkelte skattepliktige om grunnlagene for skattekortet for kommende inntektsår, jfr. sktbl. § 5-1 (3). Grunnlagene er basert på informasjon Skatteetaten har fra tidligere års skattefastsetting og innrapportering fra arbeidsgivere og pensjonsutbetalere i a-meldingen. Skattetrekksmeldingen inneholder også opplysninger om hvem som har etterspurt skattekortet for den enkelte skattepliktig foregående inntektsår.

Skatteetaten beregner inntekten i skattekortet for 2022 med utgangspunkt i innrapporterte inntektstall i a-meldingen for oktober 2021 multiplisert med 12. Dette ses opp mot tilsvarende rapportering siste 12 måneder (november 2020 til oktober 2021). Den høyeste inntekten av disse benyttes i skattekortet, og det legges til den forventede endring i lønnsinntekten som forutsatt i Nasjonalbudsjettet for 2022 fra 2021 (3 prosent). Dette danner grunnlag for den estimerte inntekten for 2022 i skattetrekksmeldingen.

Oppdatert liste over hvilke arbeidsgivere som har hentet skattekortet finnes på skatteetaten.no "Se hvilke arbeidsgivere som har hentet skattekortet ditt".

Skattetrekksmeldingen sendes ut første gang i desember og deretter hver gang den skattepliktige foretar endringer i løpet av inntektsåret. Denne inneholder kun informasjon til den skattepliktige og skal ikke sendes til arbeidsgiver. Informasjon til bruk for arbeidsgiver om forskuddstrekk og for lønnsrapportering, fremgår av skattekortet som arbeidsgiver henter ut elektronisk.

Skattetrekksmeldingen finnes i innlogget løsning på Min skatt på skatteetaten.no.

Skattetrekksmeldingen har målform (bokmål, nynorsk, samisk eller engelsk) basert på valg den skattepliktige har gjort på Norge.no. Personer som har reservert seg mot elektronisk kommunikasjon oppdaterer målform i papirskattemeldingen.

Skattepliktige har mulighet til å reservere seg mot digital kommunikasjon, samt endre valg av målform. Dette gjøres via innlogging på https://www.norge.no/nb/oppdater-kontaktinformasjon

Finansdepartementet har i det vesentlige gitt Skattedirektoratet myndighet til å bestemme hvordan fastsettelsen av forskuddet skal foretas. 

I hovedutskrivningen for 2022 blir det regnet med påslag i inntekter og formue fra 2020 til 2022 med:

• 12,8 prosent for formuesverdi på primær- og sekundærbolig
• 8,2 prosent for øvrig formue
• 5,9 prosent for lønn og næring
• 6,1 prosent for pensjon og stønad
• Stigning på 9,2 prosent for renteinntekt
• Stigning på 6,1 prosent for renteutgifter

Den skattepliktige er selv ansvarlig for å kontrollere at grunnlagene i skattetrekksmeldingen stemmer med forventninger for kommende inntektsår. Videre bør den skattepliktige sørge for å oppdatere grunnlagene i løpet av inntektsåret ved endringer i egen økonomi, slik at skattetrekket i størst mulig grad gjenspeiler forventet skatt for inntektsåret. På skatteetaten.no ligger det en egen tema-side for veiledning knyttet til dette "Når livet endrer seg vil skatten også ofte endres"

Søknad om endring av skattekort leveres elektronisk på skatteetaten.no/endre. For skattepliktige som ikke har mulighet til å endre elektronisk er det mulig å bestille forhåndsutfylt skjema for endring av skattekort/forskuddsskatt (RF-1102) ved å kontakte Skatteetaten via kontaktskjema eller per tlf. 800 80 000.

Skattekontoret plikter å oppbevare opplysningene i tre år.

 

Skattekort

Basert på grunnlagene i skattetrekksmeldingen skrives det ut skattekort med skattetrekk tilpasset de ytelsene den skattepliktige mottar og hvem som utbetaler ytelsene.

Det benyttes fire typer skattetrekk:

  • tabelltrekk
  • prosenttrekk
  • frikort med beløpsgrense (for lønn)
  • frikort uten beløpsgrense (for pensjon)

Skattekortet kan inneholde flere skattetrekk. Hensikten med flere skattetrekk er å legge til rette for at trekket skal treffe bedre ut fra type ytelse den skattepliktige mottar og ut fra hvem som utbetaler ytelsen.

Skattekortet kan inneholde skattetrekk for følgende typer lønnsinntekter:

  • lønn fra hovedarbeidsgiver
  • lønn fra biarbeidsgiver
  • lønn kun trygdeavgift til utenlandsk borger (lønn kun trygdeavgift vises i skattetrekksmeldingen)
  • lønn kun trygdeavgift til utenlandsk borger som grensegjenger (lønn i grensekommune vises i skattetrekksmeldingen)
  • lønn i utenrikstjeneste

I tillegg utstedes det skattetrekk for ytelser fra NAV (sykepenger mv fra NAV, uføreytelser, pensjoner og introduksjonsstønad vises i skattetrekkemeldingen). En person som tar ut pensjon ved siden av lønn, kan for eksempel ha tabelltrekk for lønn og prosenttrekk for pensjon i skattekortet.

Prosenttrekk og frikort uten beløpsgrense kan være kombinert med forskuddsskatt.

Tabelltrekk

Tabelltrekk er basert på forholdet mellom inntekt og fradrag. Ved endringer i inntekten vil skattetrekket justeres i henhold til tabellen.

Hvis skattekortet endres i perioden fra utsending i desember og fram til ca. 24. februar og den skattepliktige oppgir lønn og skattetrekk hittil i år, så vil det bli utskrevet prosentkort i stedet for tabellkort. Dersom skattekortet endres før 24. februar uten at det er mottatt lønn, vil skattepliktige få beregnet et nytt tabellkort. Endres skattekortet etter 24. februar så vil et tabellkort alltid bli gjort om til prosentkort.

For at skatten skal bli riktig, kan tabelltrekket kun brukes av én arbeidsgiver eller utbetaler samtidig. Mottar skattepliktig flere ytelser fra NAV samtidig skal tabelltrekk kun brukes på én ytelse. Dersom skattepliktig ser på lønnslippene at tabelltrekket er brukt hos flere, må skattepliktig gi beskjed om hvem som skal bruke tabelltrekk og hvem som skal bruke prosenttrekk. Den skattepliktige er selv ansvarlig for at det blir trukket riktig skatt.

Prosenttrekk

Et prosentkort har en fast prosent som arbeidsgiver trekker skatt etter. Prosenten er basert på den inntekten og de fradragene som er oppgitt i skattekortet. Det tar ikke høyde for endringer i forholdet mellom inntekt og fradrag.

Frikort med beløpsgrense

Frikort med beløpsgrense tildeles alle skattepliktige fra og med det året de fyller 13 år, slik at det ikke lenger er nødvendig å søke om dette. Dersom skattepliktig har hatt inntekt over beløpsgrensen for frikort foregående inntektsår vil det bli skrevet ut ordinært skattekort. Beløpsgrensen i 2022 er 65 000 kroner.

Frikortet sendes ikke ut og er kun tilgjengelig elektronisk. Skattepliktig mottar ikke noe varsel om tildeling av frikort, men varsles elektronisk når en arbeidsgiver har hentet frikortet. Det er viktig at skattepliktig er registrert som elektronisk bruker, slik at skattepliktig mottar varsler. Dette gjelder spesielt dersom flere arbeidsgivere henter ut frikort for samme skattepliktig. I disse tilfellene må den skattepliktige selv fordele frikortbeløpet mellom arbeidsgiverne via Del frikortet på flere arbeidsgivere.

Arbeidsgivere som utbetaler feriepenger (også trekkfrie feriepenger), må regne feriepengene med i fribeløpet. Skattereglene kan gi en prosentvis betydelig skatt allerede av de første kronene over beløpsgrensen på 65 000 kroner.

Frikort uten beløpsgrense

Det utstedes frikort for pensjonister som bare har pensjonsinntekter inntil 210 944 kroner i 2022.

Skattedirektoratet anbefaler at det utstedes frikort for mottakere av andre trygdestønader som gir rett til skattebegrensning etter sktl. § 17-1. Dette gjelder dersom pensjonisten bare har grunnytelser fra folketrygden og slike tilleggsinntekter som vil ligge innenfor grensen for skattefri alminnelig inntekt og heller ikke har skattepliktig netto formue. Det samme gjelder alderspensjonister og mottakere av AFP som etter skattefradraget ikke vil få fastsatt inntektsskatt.

Fritaksbrev for barn - 12 år eller yngre

Barn som er 12 år eller yngre ved inntektsårets utgang (for 2022 gjelder dette barn født i 2010 eller senere) kan tjene 10 000 kroner skattefritt i året, jfr. sktl. § 5-15 (1) bokstav o. Disse får ikke frikort, men et fritaksbrev som må leveres til arbeidsgiver.

Skattefritak forutsetter en konkret arbeidsprestasjon av barnet, jfr. "arbeidsinntekt”. Passive honorarer, for eksempel reklamefotografering av spedbarn, faller utenfor skattefritaket. Dersom lønnsinntekten overstiger 10 000 kroner, blir det overskytende skattepliktig og skattlegges sammen med foreldrenes inntekt etter hovedregelen.

Endring av skattekort når den skattepliktige ikke får trekkfri månedslønn i juni

Full trekkfri månedslønn i juni kan bare utbetales hvis den skattepliktige har hatt lønn hos arbeidsgiver i hele opptjeningsåret, jfr. skattebetalingsforskriften § 5-7-1 (2). Dette kan medføre at nyansatte som ikke har krav på fulle feriepenger etter ferieloven eller etter arbeidsavtalen, og som heller ikke kan få ordinær månedslønn utbetalt trekkfritt etter § 5-7-1, vil kunne få et for høyt forskuddstrekk.

For at slike skattepliktige skal få et mer korrekt forskuddstrekk (når trekket ellers blir vesentlig for høyt), kan det utstedes et nytt skattekort hvor dette tas hensyn til.

Feriepenger opptjenes året før de utbetales. I året de utbetales er de trekkfrie, noe som vil si at de betales ut uten at arbeidsgiver trekker skatt. Dette betyr imidlertid ikke at de er skattefrie. Skattetrekket for hele året er tilpasset slik at feriepenger utbetales uten trekk. I tillegg er det fritak for forskuddstrekk i lønn for første halvdel av desember eller i lønn for siste halvdel av november. Skatt på feriepenger og halvt skattetrekk i desember er fordelt ut på de resterende 10,5 månedene i utbetalingsåret.

Skattekort til utenlandske statsborgere

Skattebetalingsforskriften § 5-1-5 stiller krav til at utenlandske statsborgere må ha oppholdstillatelse med adgang til arbeid i riket for å få skattekort, jfr. utlendl. § 55. En person som har arbeid og gyldig oppholdstillatelse for arbeid i Norge har krav på å få skattekort. Nordiske borgere har slikt lovlig opphold i kraft av sitt statsborgerskap. EØS-borgere har rett til å oppholde seg i riket i inntil tre måneder i kraft av sitt statsborgerskap. Utover dette må de dokumentere oppholdsrett i Norge.

Borgere som ikke er nordiske statsborgere eller som ikke har oppholdsrett i henhold til EØS-regelverket, skal ha gyldig oppholdstillatelse med rett til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet før skatteplikt opprettes og før skattekort skrives ut. Hovedregelen er at arbeidstaker skal ha slik tillatelse innvilget fra utlendingsmyndighetene.

Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for arbeid:

  • Arbeidsforhold som nevnt i utle § 1-1 med inntil tre måneders varighet
  • Asylsøkere med midlertidig arbeidstillatelse
  • Arbeidsinnvandrere som er innvilget tidlig arbeidsstart
  • Sjøfolk, sokkelarbeidere og fiskere

Arbeidstaker som hevder å være unntatt krav om oppholdstillatelse for arbeid, skal sannsynliggjøre dette skriftlig.

Familiemedlemmer til EØS-borger:

Familiemedlem (direkte ned- eller oppadstigende linje) til EØS-borger som har arbeids- og oppholdsrett, har også arbeids- og oppholdsrett. Dersom de skal være her i mer enn 3 måneder, må de sannsynliggjøre sin oppholdsrett overfor Skatteetaten. Med familiemedlem menes:

  • Ektefelle eller registrert partner
  • Samboer
  • Barn/barnebarn (under 21 år) av en EØS-borger eller dennes ektefeller eller samboer
  • Barn/barnebarn (over 21 år) til en EØS-borger eller dennes ektefeller eller samboer, når slektningen forsørges av EØS-borgeren.
  • Foreldre/besteforeldre som forsørges av EØS-borgeren
  • Under bestemte vilkår: fosterbarn, helsøsken under 18 år, personer som skal inngå ekteskap med EØS-borgeren etter innreise, pleietrengende

Når en norsk borger har utøvd rettigheter etter EØS-avtalen i et annet medlemsland, vil vedkommende ha rett til fortsatt å utøve rettigheter etter EØS-avtalen når vedkommende returnerer til Norge. Dette innebærer at den norske borgeren kan være referanseperson for utenlandske familiemedlemmer i slike tilfeller, og familiemedlemmet kan hevde rettigheter etter EØS-reglene.

Dokumentasjon som kreves er:

  • Pass eller nasjonalt ID-kort
  • Behov for skattekort
  • Dokumentasjon på oppholdsrett

ID-kontroll

Utenlandske statsborgere med D-nummer/fødselsnummer, som ber om skattekort, skal få utstedt skattekort. Det er fortsatt som hovedregel krav om personlig oppmøte for identitets- og legitimasjonskontroll ved utstedelse av skattekort til personer med D-nummer. Det er imidlertid gjort enkelte unntak:

1) Personer som har D-nummer og som står merket med "kontrollert" og "aktivt" i det sentrale folkeregisteret, kan unnlate å møte opp på skattekontoret for identitets- og legitimasjonskontroll ved utstedelse av skattekort. Disse kan søke om skattekort enten elektronisk eller skriftlig.

2) Følgende grupper kan unnlate å møte til identitets- og legitimasjonskontroll når de søker om skattekort:

  • utenlandske styremedlemmer mv. i norske selskaper som er skattepliktige etter sktl. § 2-3 (1) bokstav e personer som mottar lønn fra den norske stat for arbeid utført i utlandet og som er skattepliktige etter sktl. § 2-3 (1) bokstav g
  • personer bosatt i utlandet som mottar pensjon fra Norge og som er skattepliktige etter sktl. § 2-3 (4)
  • utenlandske statsborgere som bare arbeider på norsk kontinentalsokkel
  • sjøfolk som arbeider på NIS/NOR fartøy og som er skattemessig bosatt i utlandet
  • fiskere på norsk fiskebåt som er bosatt i annen EØS-stat og ikke har opphold på fastlandet i Norge

3) Skatteetaten kan gjøre unntak fra oppmøteplikten for identitets- og legitimasjonskontroll for personer som ikke tidligere har møtt opp og legitimert seg, og derfor står med "ikke kontrollert” i folkeregisteret for utført identitets- og legitimasjonskontroll dersom det vil være svært byrdefullt for vedkommende å møte opp på skattekontoret og legitimere seg for å få utstedt skattekort.

Dette unntaket er ment som en sikkerhetsventil i helt spesielle tilfeller. Dette kan for eksempel gjelde forelesere ved universiteter og høyskoler som kun skal være i landet noen få dager. Unntaket kan for eksempel også benyttes hvis en person med D-nummer mottar en skattepliktig ytelse fra NAV og oppholder seg i utlandet, og det på grunn av sykdom eller reiseavstand er byrdefullt å reise til et norsk skattekontor. Kopi av gyldig legitimasjon skal da vedlegges skattekortsøknaden.

Dersom skattekort utstedes uten oppmøte med identitets- og legitimasjonskontroll, skal det fortsatt stå "ikke kontrollert” i det sentrale folkeregisteret.

Utenlandske statsborgere uten D-nummer eller fødselsnummer som ber om skattekort, må oppfylle kravene som folkeregistermyndigheten stiller ved rekvirering av D-nummer eller fødselsnummer ved innflytting.

Skattekort innebærer ikke at arbeidstakeren automatisk har rett til å arbeide i Norge. Arbeidsgivere har et selvstendig ansvar for å påse at alle ansatte har arbeidstillatelse. Eventuelle spørsmål må tas med utlendingsmyndighetene.

Trekktabeller for lønnstakere og pensjonister 2022

Det er i alle trekktabellene tatt hensyn til minstefradrag og personfradrag. Utover dette er det innarbeidet inntektsfradrag opp til kr 190 000 og inntektstillegg opp til kr 140 000. Eventuell formueskatt er omberegnet til inntektstillegg. Trekktabell for den enkelte skattepliktige bestemmes basert på om kapitalinntektene eller fradragene er størst. For skattepliktige med høyere fradrag enn kapitalinntekter gis det en fradragstabell. Skattepliktige med høyere kapitalinntekter enn fradrag gis en tilleggstabell.

Utgjør fradragene mer enn kr 190 000 vil det alltid bli beregnet prosentkort. Utgjør inntektstilleggene mer enn kr 140 000 vil det alltid bli beregnet prosenttrekk + eventuell forskuddsskatt.

Trekktabeller for lønnstakere

Trekktabeller for lønnstakere finnes i måneds-, 14 dagers-, ukes-, 4-, 3-, 2- og 1-dagstabell. Det er innarbeidet trygdeavgift mellomsats og trekkfritak i 1,5 måneder.

Spesialtabeller finnes på skatteetaten.no

Månedstabell for pensjonister

I trekktabellene for pensjonister er det tatt hensyn til at trygdeavgiften er lavere enn for lønnstakere og at pensjonister bare har trekkfritak en måned i året. Får en pensjonist utbetalt pensjon for en halv måned, skal månedstabellen brukes på det dobbelte pensjonsbeløp og trekket deles med to.

Tabelltrekk har samme tabellnummer for lønnstakere og pensjonister. Det vil stå "P" etter tabellnummeret for å indikere at dette gjelder pensjonsinntekt, f.eks. 7100 P.

Tabell-nummer

Fradrag

i tabellen

Tillegg i tabellen

Antall mnd. pr år med trekk

Antall mnd. pr. år med trekk Pensjons-tabell

(7100P-7133P)

7100

0

 

10,5

11

7101

10 000

 

10,5

11

7102

20 000

 

10,5

11

7103

30 000

 

10,5

11

7104

40 000

 

10,5

11

7105

50 000

 

10,5

11

7106

60 000

 

10,5

11

7107

70 000

 

10,5

11

7108

80 000

 

10,5

11

7109

90 000

 

10,5

11

7110

100 000

 

10,5

11

7111

110 000

 

10,5

11

7112

120 000

 

10,5

11

7113

130 000

 

10,5

11

7114

140 000

 

10,5

11

7115

150 000

 

10,5

11

7116

160 000

 

10,5

11

7117

170 000

 

10,5

11

7118

180 000

 

10,5

11

7119

190 000

 

10,5

11

7120

 

10 000

10,5

11

7121

 

10 000

10,5

11

7122

 

20 000

10,5

11

7123

 

30 000

10,5

11

7124

 

40 000

10,5

11

7125

 

50 000

10,5

11

7126

 

60 000

10,5

11

7127

 

70 000

10,5

11

7128

 

80 000

10,5

11

7129

 

90 000

10,5

11

7130

 

100 000

10,5

11

7131

 

110 000

10,5

11

7132

 

120 000

10,5

11

7133

 

140 000

10,5

11

 

Mer informasjon om trekktabeller og skattetrekk, samt lenke til applikasjon for beregning av skattetrekk finnes her: Tabelltrekk og prosenttrekk for skattekort

Arbeidsgivers plikter

Arbeidsgiver og pensjonsutbetaler plikter å innhente skattekort elektronisk enten via Altinn eller via lønnssystem for sine ansatte eller pensjonsmottakere før inntektsårets begynnelse. Videre skal de forsikre seg om at skattekortopplysningene er oppdaterte før hver lønnskjøring slik at forskuddstrekket blir foretatt etter siste beregnede skattekort.

De mottar opplysninger om hvilke skattetrekk skattekortet for den enkelte inneholder, utstedt dato og hvorvidt personen er kildeskattpensjonist, oppholder seg på Svalbard eller i tiltakssonen, eller har valgt kildeskatt-ordningen for lønn.

Etter sktbl. § 5-4 plikter arbeidsgiver av eget tiltak å foreta forskuddstrekk og skattetrekk etter skatteloven kapittel 19. Det følger av samme lov § 16-20 første ledd at den som plikter å foreta forskuddstrekk eller skattetrekk også er økonomisk ansvarlig overfor det offentlige for at skattetrekk blir foretatt og oppgjør gitt i samsvar med loven og forskrifter gitt med hjemmel i loven.

 

Forskuddsskatt for inntektsåret 2022

Utskrivning av forskuddsskatt for personlig skattepliktig

Forskuddsskatt skrives ut på grunnlag av formue og inntekt ved siste skattefastsetting, jfr. sktbl. § 6-3 (2). For skattepliktige med bare forskuddsskatt benyttes opplysninger fra fastsettingen 2020. Grunnlagene, inkludert eventuell næringsinntekt justeres til et forventet 2022-nivå.

Nye enkeltpersonforetak og deltakere i selskap med deltakerfastsetting, bosatt i Norge, kan søke om forskuddsskatt dersom det forventes skattepliktig overskudd.

Finansdepartementet kan treffe vedtak om at grunnlaget skal forhøyes eller reduseres med en prosentsats som fastsettes for det enkelte år, jfr. sktbl. § 6-6. Ved utskrivning av forskuddsskatt for inntektsåret 2022 skal grunnlaget være:

Formuen ved fastsettingen for inntektsåret 2020 med tillegg på 8,2 prosent.
 
Inntekten ved fastsettingen for inntektesåret 2020 med tillegg på 5,9 prosent. For pensjon er tillegget 6,1 prosent, og en økning for renteinntekter med 9,2 prosent.

Melding om forskuddsskatt

Det skrives ut melding om forskuddsskatt etter skattebetalingsforskriften § 6-3-1 og § 6-3-2, enten elektronisk for skattepliktige som er e-bruker eller på papir for øvrige skattepliktige.

Forskuddsskatten forfaller til betaling i fire like store terminer 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember i inntektsåret. Hvis forskuddsskatten er under 2 000 kroner, forfaller den i sin helhet 15. juni. Forfall er likevel tidligst tre uker fra dagen melding om forskuddsskatt ble sendt til skattepliktig.

Forskuddsskatt for upersonlig skattepliktig for inntektsåret 2021

Ved utskrivning av forskuddsskatt for upersonlig skattepliktig for inntektsåret 2021 settes som hovedregel hver termin lik halvparten av den fastsatte skatten ved siste fastsetting, jfr. sktbl. § 6-5 (1) og § 10-20 (3). Sum fastsatt skatt reduseres med eventuell tilleggsskatt, skjerpet tilleggsskatt og forsinkelsesavgift. Dersom det er gitt fradrag for FOU ved fastsettingen, skal dette fradraget tillegges fastsatt skatt før beregning av forskuddsskatt. Skattereduksjon som følge av fremførbart underskudd skal også legges til grunnlaget for forskuddsskatten.

Forskuddsskatten forfaller i to terminer. 1. termin er 15. februar og 2. termin er 15. april året etter inntektsåret. Når den fastsatte skatten er mindre enn 2 000 kroner skrives det ikke ut forskuddsskatt, jfr. sktbl. § 6-5 (2).

Forskuddsskatten er skrevet ut i selskapets kontorkommune per 31.12.2021. For selskaper som eier kraftverk i andre kommuner enn kontorkommunen, er naturressursskatt skrevet ut som særskilt forskuddsskatt som skal betales til vedkommende kommune. Selskaper kan søke om endring av forskuddsskatten. Dette gjøres enklest ved å benytte skjema RF-1097 Søknad om endring av eller krav om forskuddsskatt – upersonlige skattytere.

 

Tiltak for å unngå restskatt

Krav om endring av skattekort og forskuddsskatt

For å unngå restskatter og utestående skattekrav til innfordring må skattekontoret ved endring av skattekort eller forskuddsskatt foreta en nøye vurdering for skattepliktige som hadde stor restskatt ved avregningen for 2021.

Enkelte krav om endring av skattekort kan være motivert ut fra et ønske om redusert skattetrekk, uten at dette er med grunnlag i faktiske forhold. Dette gjelder også i stor grad søknader om nedsettelse av forskuddsskatt. Det må tas tilstrekkelig hensyn til at for lavt forskuddstrekk/lav forskuddsskatt fører til økte utestående skattekrav med påfølgende merarbeid for Skatteetaten og med fare for tap for skattekreditorene.

Ved kontroll av krav om nedsettelse av forskuddstrekk og forskuddsskatt, må skattekontorene derfor prioritere de skattepliktige hvor det erfaringsmessig er vanskelig for Skatteetaten å kreve inn restskatt. I denne forbindelse bør det tas hensyn til den skattepliktiges faktiske utestående skattekrav på det tidspunktet det kreves nedsettelse av forskuddstrekk og forskuddsskatt.

I Skatteetatens systemer får saksbehandler automatisk opplysninger fra skatteregnskapet. Her vises det om den skattepliktige har hatt restskatt over et visst beløp i de siste tre årene, samt utestående skattekrav for de tre siste årene. Innrapporterte opplysninger fra arbeidsgivere om lønnsinntekter mv og skattetrekk brukes fortløpende for å kontrollere at den skattepliktige ikke fører opp for lav inntekt hittil i inntektsåret og for høyt skattetrekk i forbindelse med endringer av skattekort.

Skattepliktig som ber om endring av utskrevet forskudd, skal alltid benytte tjenesten Bestille, se eller endre skattekortet eller sende inn skjema RF-1102. Unntak kan gjøres ved retting av åpenbare feil som ikke krever nærmere opplysninger.

Dersom opplysningene i søknaden ved en nærmere vurdering ikke framstår som rimelig godt underbygget, og endringenes størrelse tilsier det, skal skattekontoret be om nærmere dokumentasjon, eventuelt tilleggsopplysninger. Krav om slik dokumentasjon er hjemlet i sktbl. § 4-4. Det understrekes at slikt krav i seg selv kan virke preventivt overfor skattepliktige som uberettiget krever forskuddet satt ned.

Særlig når det gjelder endring av forskuddsskatt, men også skattekort, bør det ved vurderingen av den skattepliktiges opplysninger legges vekt på om den skattepliktige for tidligere år har fått endret forskuddet, og om dette har ført til restskatt. Skattekontoret vil få opplyst i saksbehandlingssystemet om den skattepliktige fikk restskatt ved fastsettingen 2021 og om den skattepliktige har skatterestanser hos skatteoppkreveren.

 

Skattesatser 2022

Trinnskatt til staten

Personlig skattepliktige i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, betale trinnskatt til staten av personinntekt med følgende satser for de deler av inntekten som overstiger disse grensene:

Skattesats

Inntektsgrense

1,7 prosent

190 350

4,0 prosent

267 900

13,4 prosent

643 800

16,4 prosent

969 200

17,4 prosent

2 000 000

I praksis innebærer dette følgende grunnlag for beregning av trinnskatt ved en årsinntekt på kroner 2 052 200:

Inntektsintervall

Grunnlag for skatt

Sats

0 – 190 350

 

0 prosent

190 351 – 267 900

77 549

1,7 prosent

267 901 – 643 800

375 899

4,0 prosent

643 801 – 969 200

325 399

13,4 prosent

969 201 – 2 000 000

1 030 799

16,4 prosent

2 000 001 -

52 199

17,4 prosent

For personlig skattepliktige i en kommune i Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø, skal satsen for den delen av inntekten som overstiger 643 800 kroner likevel være 11,4 prosent.

Begrenset skattepliktig

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, reduseres beløpene forholdsmessig basert på antall hele eller påbegynte måneder av året den skattepliktige har vært bosatt her (tolvdeler). Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Skatt på alminnelig inntekt

Satsen for skatt på alminnelig inntekt er 22 prosent for 2022. Grunnlaget reduseres med særfradrag etter sktl. §§ 6-80, 6-82 og 6-83. Satsen er summen av fellesskatt til staten og skatt til kommunen og fylkeskommunen:

Satsen for fellesskatt til staten for personlig skattepliktig og dødsbo er 8,65 prosent, jfr. ssv. § 3-2.

For Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø er satsen 5,15 prosent.

Satsene for skatt til kommunen og fylkeskommunen for personlig skattepliktige og dødsbo har skattesats med 10,95 prosent for kommunen og 2,40 prosent for fylkeskommunen, jfr. ssv. § 3-8.

Etterbetalinger

Ved etterbetalinger og etteroppgjør av pensjoner skal forskuddstrekk foretas med 32 prosent, jfr. skattebetalingsforskriften § 5-5-3. I Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø gjelder sats med 28 prosent.

Ved etterbetaling og etteroppgjør av ytelser fra folketrygden som skattlegges etter reglene om lønnsinntekt skal forskuddstrekk foretas med 44 prosent, jfr. skattebetalingsforskriften § 5-5-3. Dette gjelder også for uføreytelser fra andre ordninger. I Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø gjelder sats med 40 prosent.

Utbetaler må forholde seg til gjeldende skattekort for den skattepliktige for inntektsåret utbetalingen skjer. Dersom det viser at den skattepliktige i deler av perioden etterbetalingen gjelder skulle hatt redusert sats på grunnlag av bosted i Troms og Finnmark, må dette håndteres ved fastsettingen, jfr. FSFIN § 14-3-1.

Utland

Skattepliktige som mottar lønn fra den norske stat, men ikke har fast bosted i Norge, jfr. sktl. § 2-3 (1) bokstav g er fritatt for skatt til kommunen og fylkeskommunen. De betaler fellesskatt til staten av alminnelig inntekt med 8,65 prosent og trinnskatt av personinntekt.

Sjøfolk som er bosatt i utlandet jfr. sktl. § 2-3 (1) bokstav h betaler i tillegg til trinnskatt av personinntekt 22 prosent skatt av alminnelig inntekt til staten, jfr. ssv. § 3-5 (1).

Dersom annet ikke følger av skatteavtale skattlegges utbytte utdelt til aksjonær bosatt i utlandet og renter av grunnfondsbevis mottatt av skattepliktig bosatt i utlandet med 25 prosent.

Personer som er begrenset skattepliktige til Norge for pensjoner, føderåd, livrente og liknende utbetalinger slik som uføretrygd etter folketrygdloven og andre uføreytelser jfr. sktl. § 2-3 (4) skattlegges med 15 prosent. Det gis ikke trekkfritak før jul for denne gruppen skattepliktige jfr. sktbl. § 5-7 (2), jfr. § 5-5 (4), slik at skattetrekket skal beregnes for 12 måneder.

Skatt til staten for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i sktl. § 2-36 (2), betaler skatt til staten med 22 prosent av inntekten, jfr. ssv. § 3-3 (1).

Selskaper og innretninger nevnt i sktl. § 2-36 (2) som svarer finansskatt på lønn, jfr. ftrl. § 23-2 a, betaler skatt til staten med 25 prosent av inntekten, jfr. ssv. § 3-3 (2).

Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i samsvar med sktl. § 18-3 betales grunnrenteskatt til staten med 47,4 prosent, jfr. ssv. § 3-4. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2021.

Terminskatt etter petroleumsskatteloven

Etter petroleumsskatteloven § 7 skal terminskatten skrives ut med det beløp som fastsatt skatt på inntekt og formue i petroleumsutvinning og rørledningstransport ventes å utgjøre for vedkommende inntektsår. Ved utskrivning av terminskatt benyttes satsene i kapittel 4 i skattevedtaket. Utskrivningen av terminskatt foretas av Oljeskattekontoret.

Skattekontorene må være oppmerksomme på at utskrevet terminskatt ikke omfatter disse selskapenes eventuelle inntekt og formue utenfor utvinning og rørledningstransport av petroleum. For slik inntekt og formue skal det skrives ut forskuddsskatt på vanlig måte.

 

Naturalytelser i arbeidsforhold

Opsjoner i arbeidsforhold

Reglene om skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold følger av sktl. § 5-14 (3) med tilhørende forskriftsbestemmelser. Opsjoner beskattes kun som lønn på innløsnings- eller salgstidspunktet. Dette gjelder både børsnoterte og ikke-børsnoterte opsjoner. Skatt på den realiserte opsjonsfordelen (inntektsbeløpet) kan kreves beregnet til det beløp som skatten ville ha utgjort dersom opsjonsfordelen var blitt tidfestet med et like stort beløp i hvert av inntektsårene fra og med ervervet til og med innløsnings- eller salgsåret. En slik beregning foretas bare når skatten blir lavere enn ved ordinær skatteberegning.

Arbeidsgiver plikter å varsle skattekontoret dersom en arbeidstaker har innløst en opsjon som gir gevinst og det ikke er dekning i kontante ytelser for den beregnede skatten på gevinsten. Skattekontoret kan da endre skattekortet eller utskrive en forskuddsskatt til den skattepliktige til dekning av forventet skatt på opsjonsgevinsten, jfr. sktbl. § 5-10 (3).

Skattlegging av opsjoner i små, nyetablerte selskaper

Skattepliktiges fordel ved opsjon i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstfasen anses, dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt, ikke som en fordel vunnet ved arbeid, jfr. sktl. § 5-14 (2). Dette innebærer at det ikke utløses skatteplikt ved tildeling eller innløsning av opsjonen. Beskatning skjer først på tidspunktet skattepliktig realiserer aksjene. Inngangsverdi settes til det den skattepliktige har betalt for aksjene med tillegg av eventuelle kostnader og opsjonspremie.

Det innføres overgangsregler som innebærer at opsjoner som er utstedt etter tidligere regler, overføres til ny ordning.

Arbeidsgivers dekning av kost, losji og besøksreiser ved pendling mellom utlandet og Norge

Utgangspunktet er at arbeidsgivers dekning av kost, losji og besøksreiser er skattepliktig som lønn for arbeidstakeren. Arbeidsgiver skal da foreta forskuddstrekk i disse ytelsene på lik linje med andre godtgjørelser og lønn. Dersom arbeidstakeren oppfyller kravene til å være pendler og har sitt hjem i utlandet, kan imidlertid arbeidsgiver dekke slike kostnader etter nettometoden.

Nettometoden innebærer at det kun er overskudd av arbeidsgivers dekning som er skattepliktig inntekt for mottakeren. Et slikt skattepliktig overskudd oppstår når arbeidsgiver dekker høyere utgifter enn det mottakeren har krav på fradrag for etter bestemmelsene om pendlerfradrag

Utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser som skal dekke kost, losji og besøksreiser til hjemmet i utlandet for skattepliktige som oppfyller kravene til å være pendler, kan bare gis trekkfritt når den skattepliktige har et ordinært skattekort.

For skattepliktige som er med i kildeskatteordningen og har et skattekort med kildeskatt på lønnsinntekt er utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser som skal dekke kost, losji og besøksreiser, alltid trekkpliktige og skattepliktige.

 

Trygdeytelser og pensjon

Skattemessig likebehandling av gifte og samboende pensjonister

Samboende pensjonister som tidligere har vært gift med hverandre eller har felles barn, skal skattemessig likestilles med pensjonister som er ektefeller, jfr. sktl. § 2-16 (1).

Den skattemessige likebehandlingen av gifte og samboende pensjonister er ikke tatt hensyn til ved den sentrale forskuddsutskrivningen.

Individuell pensjonsordning (IPS) og ordning om individuell sparing til pensjon (ny IPS) i Norge

Den årlige innbetalingen og det årlige fradraget til individuell pensjonsordning (gammel IPS) utgjør kroner 15 000 per år.

Den årlige innbetalingen og det årlige fradraget til ordningen om individuell sparing til pensjon (ny IPS) kan utgjøre 15 000 kroner per år.

Dersom skattepliktig har innbetalt både til individuell pensjonsordning (gammel IPS) og ordning om individuell sparing til pensjon (ny IPS) vil samlet fradrag begrenses til 15 000 kroner per år.

Ved Skatteetatens hovedutskrivning av forskudd for 2022 ses det bort fra fradrag for IPS. Skattepliktig kan ved endring av skattekortet likevel kreve fradraget på forskuddsstadiet.

Utbetalinger fra ny IPS skattlegges som kapitalinntekt, jfr. sktl. § 5-20 (2) bokstav c. Ytelsene er ikke omfattet av reglene om trekkplikt.

Utbetalinger fra gammel IPS eller IPA er trekkpliktige.

Livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter)

Premie til livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter) tegnet etter 1. januar 2007 er skattepliktig som lønn, jfr. sktl. § 5-12 (6).

Ved utbetaling fra en kollektiv livrente tegnet etter 1. januar 2007 er skatteplikten begrenset til den del av livrenten som overstiger tilbakebetaling av forsikringspremien.

Uføretrygd

Uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger er personinntekt jfr. sktl. § 12-2 og skattlegges som lønnsinntekt. Dette innebærer at det skal betales 8,0 prosent trygdeavgift. Satsene og beløpsgrensene for minstefradraget er de samme som for lønnsinntekt.

Introduksjonsstønad

Introduksjonsstønad er skattepliktig inntekt, jfr. sktl. § 5-42 bokstav d og § 12-2 bokstav h. Trygdeavgift skal betales med lav sats, jfr. ftrl. § 23-3 (2) nr. 1 bokstav d.

Introduksjonsstønad er trekkpliktig etter sktbl. § 5-6 (1) bokstav b, men det skal ikke foretas forskuddstrekk for en måned før jul, jfr. sktbl. § 5-7 (1) bokstav b.

Supplerende stønad til personer over 67 år med kort botid i Norge

Supplerende stønad er skattepliktig inntekt, jfr. sktl. § 5-42 bokstav a og § 12-2 bokstav i. Trygdeavgift skal betales med lav sats, jfr. ftrl. § 23-3 (2) nr. 1 bokstav a.

Supplerende stønad er trekkpliktig etter sktbl. § 5-6 (1) bokstav b, men det skal ikke foretas forskuddstrekk for en måned før jul, jfr. sktbl. § 5-7 (1) bokstav b.

Supplerende stønad til uføre flyktninger

Supplerende stønad til uføre flyktninger er skattepliktig inntekt, jfr. sktl. § 5-42 bokstav a og § 12-2 bokstav i og j. Trygdeavgiften skal betales med mellomsats, jfr. ftrl. § 23-3 (2) nr. 2 bokstav b.

Supplerende stønad for uføre flyktninger er trekkpliktig etter sktbl. § 5-6 (1) bokstav b. Som for vanlig lønnsinntekt og uføreytelser, skal det ikke foretas forskuddstrekk i supplerende stønad til uføre flyktninger i en måned i ferien og i halve november eller desember måned, jfr. sktbl. § 5-7 (1) bokstav a.

Kvalifiseringsstønad

Kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven er skattepliktig inntekt, jfr. sktl. § 5-42 bokstav d og § 12-2 bokstav h. Trygdeavgift skal betales med mellomsats, jfr. ftrl. § 23-3 (2) nr. 2 bokstav e.

Som for vanlig lønnsinntekt, skal det ikke foretas forskuddstrekk i kvalifiseringsstønad i en måned i ferien og i halve november eller desember måned, jfr. sktbl. § 5-7 (1) bokstav a.

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger er skattepliktig inntekt, jfr. sktl. § 5-42 bokstav a og § 12-2 bokstav c. Trygdeavgift betales med mellomsats, jfr. ftrl. § 23-3 (2) nr. 2 bokstav b.

Som for vanlig lønnsinntekt, skal det ikke foretas forskuddstrekk i arbeidsavklaringspenger i en måned i ferien og i halve november eller desember måned, jfr. sktbl. § 5-7 første ledd bokstav a.

 

Kapitalinntekt

Aksjer

Aksjeutbytte og aksjegevinster ut over et beregnet skjermingsfradrag er skattepliktig inntekt på aksjonærens hånd med en skattesats på 22 prosent (alminnelig inntekt). Dette følger av aksjonærmodellen som gjelder for fysiske personer, herunder dødsbo og konkursbo der konkursdebitor er en fysisk person. Reglene gjelder både for eierskap i norske og i utenlandske selskap.

Ved forskuddsutskrivningen for 2022 har en ved beregning av skattepliktig aksjeutbytte lagt til grunn skattepliktig utbytte for inntektsåret 2020. Gevinst og tap ved realisasjon av aksjer, fond mv. videreføres ikke til skattekortet. Ved skatteberegningen er det tatt hensyn til oppjustering av eierinntekter i samsvar med sktl. § 10-11 (1) annet punktum. For 2022 er oppjusteringssatsen 1,6.

Etter skjermingsmetoden skjermes en tilnærmet risikofri avkastning av investert kapital fra beskatning på aksjonærens eller deltakerens hånd. Skjermingsfradraget beregnes ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget med skjermingsrenten. Skjermingsrenten fastsettes basert på gjennomsnittlig 3- måneders rente på statskasseveksler. For 2021 fastsettes den i januar 2022 og publiseres blant annet på skatteetaten.no

Skattepliktig gevinst ved realisasjon av aksjer, skal etter fradrag for ubenyttet skjerming oppjusteres/multipliseres med 1,6 i 2022, jfr. sktl. § 10-31 (1) fjerde punktum.

Fradragsberettiget tap ved realisasjon av aksjer, skal oppjusteres/multipliseres med 1,6 i 2022, jfr. sktl. § 10-31 (2) annet punktum. Reglene for skattlegging av aksjegevinster/tap følger av sktl. §§ 10-30 til 10-32.

Skjermingsgrunnlaget for 2021 settes som hovedregel lik inngangsverdien for aksjen tillagt aksjens ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år. Inngangsverdien er normalt det aksjonæren har betalt for aksjen.

Skjermingsfradraget skal beregnes årlig for hver enkelt aksje. Skjermingsfradraget tilordnes den som eier aksjen 31. desember det aktuelle inntektsåret. Dette innebærer at årlig skjermingsfradrag kun tilordnes de aksjene som er i behold ved utgangen av året. Årlig skjermingsfradrag kan føres til fradrag i utbytte på aksjer som er i behold ved utgangen av 2021. Ubenyttet skjermingsfradrag fra årene 2006 - 2021 kan overføres til 2022 og føres til fradrag i både aksjeutbytter og aksjegevinster.

Det er kun lovlig utdelt utbytte som gir rett til skjermingsfradrag. Utbytte som ikke er lovlig utdelt fra selskapet, beskattes fullt ut. Reglene for skattlegging av utbytte følger av sktl. §§ 10-10 til 10-13.

Andeler

Deltakermodellen gjelder for personlige deltakere i selskap med deltakerfastsetting som f.eks. ansvarlig selskap, kommandittselskap, samt personlige deltakers konkursbo eller dødsbo og bygger på samme prinsipper som aksjonærmodellen. Utdelinger (vederlagsfri overføringer av verdier) fra selskap med deltakerfastsetting skattlegges på deltakerens hånd som tillegg i alminnelig inntekt, jfr. sktl. § 10-42.

Tillegget settes til verdien av utdelingen minus skatten på deltakerens overskuddsandel i selskapet minus beregnet skjerming. Deltakeren skal kunne ta ut midler fra selskapet for å betale skatten som skyldes selskapsdeltakelsen uten at det oppstår noen ekstrabeskatning. Beskatningen av utdelingen kommer i tillegg til deltakerens skatt på sin andel av selskapets overskudd.      

I skatteoppgjøret blir nettoverdien av tillegget beregnet som vist over og deretter oppjustert/multiplisert med 1,6, jfr. sktl. § 10-42 (3) bokstav b.

Gevinst og tap ved realisasjon av andel i ansvarlig selskap, kommandittselskap mv., jfr. sktl. § 10-44 (1) blir i skatteoppgjøret oppjustert/multiplisert med 1,6 etter fradrag for ubenyttet skjerming, jfr. sktl. § 10-44 (1) tredje punktum. Nærmere regler om skjermingsgrunnlaget i deltakermodellen finnes i sktl. § 10-42 (6) med forskrift.

 

Fradrag

Personfradrag

Personfradraget i klasse 1 er 58 250 kroner, jfr. ssv. § 6-3.

Minstefradraget

Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten med en øvre og nedre grense. Det skilles mellom minstefradrag for lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt. For inntektsåret 2022 gjelder følgende:

For lønnsinntekt er satsen 46 prosent. Nedre grense (særskilt fradrag i arbeidsinntekt) er 31 800 kroner og øvre grense 109 950 kroner.

For pensjonsinntekt er satsen 40 prosent. Nedre grense er 4 000 kroner og øvre grense 90 800 kroner.

Med lønnsinntekt menes inntekt som omfattes av sktl. § 6-31 (1) bokstav a, c eller d eller annet ledd. Med pensjonsinntekt menes inntekt som omfattes av sktl. § 6-31.

Begrenset skattepliktige

For skattepliktige som bare har vært skattepliktige som bosatt i riket en del av året, og for skattepliktige som har hatt midlertidig opphold i riket en del av året uten å ha vært bosatt her, reduseres minstefradragets grenser forholdsmessig basert på antall hele eller påbegynte måneder med opphold (tolvdeler).

For lønnsinntekt gjelder denne tabellen:

Tolvdeler (antall mnd.)

Nedre grense minstefradrag

Øvre grense minstefradrag

1/12

4 000

9 163

2/12

5 300

18 325

3/12

7 950

27 488

4/12

10 600

36 650

5/12

13 250

45 813

6/12

15 900

54 975

7/12

18 550

64 138

8/12

21 200

73 300

9/12

23 850

82 463

10/12

26 500

91 625

11/12

29 150

100 788

12/12

31 800

109 950

 

For pensjonsinntekt gjelder nedre grense på 4 000 kroner uavhengig av antall måneder. Det maksimale minstefradraget beregnes i henhold til tabell, men slik at øvre grense er 90 800 kroner.

Minstefradrag for personer som er begrenset skattepliktig til Norge for enkelte ytelser slik som styrehonorar kan ikke overstige 4 000 kroner. Se sktl. § 2-3 (1) bokstav e og f.

Ved forskuddsutskrivningen reduseres satsene med 12 prosent. For 2022 gjelder:

  • Sats for lønnsinntekt 40,48 prosent. Nedre grense er 27 984 kroner og øvre grense er 96 756 kroner, jfr. sktbl. § 5-2 (3).
  • Sats for pensjonsinntekt 35,2 Nedre grense er 3 520 kroner og øvre grense er 79 904 kroner, jfr. sktbl. § 5-2 (3).
  • For begrenset skattepliktige reduseres beløpene i tabellen med 12 %.

Foreldrefradrag

Foreldrefradrag gis for legitimerte kostnader til pass og stell av barn som er under 12 år i inntektsåret. Fradraget gis i alminnelig inntekt med inntil 25 000 kroner for ett barn og med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

For barn som på grunn av handikap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte kostnader, også om barnet er 12 år eller eldre, jfr. sktl. § 6-48 og ssv. § 6-2.

Bestemmelsen omfatter også enslig forsørger.

Reisefradrag

Fradrag for kostnader til reise mellom hjem og fast arbeidssted gis bare for beløp over en viss minstegrense. For 2022 er fradraget begrenset til den del av beløpet som overstiger 14 000 kroner. Det gis ikke fradrag for beløp som overstiger 97 000 kroner.

I FSFIN § 6-44 flg. er det lagt til grunn at det gis fradrag etter en kilometersats for reise mellom hjem og fast arbeidssted når avstanden er minst 2,5 kilometer hver vei. For 2022 er fradragssatsen 1,65 kroner uavhengig av reiseavstand.

I hovedutskrivningen av skattekort for 2022 er det ikke preutfylt reisefradrag. Den skattepliktige må selv påse at skattekortet oppdateres med korrekt informasjon om forventet antall reisedager og reiseavstand for 2022. Arbeidsdager på hjemmekontor kan ikke regnes med som reisedager.

Innenfor EØS-området faller fradragsretten bort for den delen av reiseavstanden som overstiger 58 787 kilometer.

For pendlere som har bolig utenfor EØS-området gis det kun fradrag for faktiske, dokumenterte billettutgifter. Ved dokumentert bruk av egen bil skal sjablongsatser benyttes til å beregne utgiftene. Samlet årlig fradrag kan ikke overstige taket som skal gjelde for reisefradrag innenfor EØS-området.

Fradrag for merkostnader

Det er i utgangspunktet lovfestet at fradrag for merkostnader til kost for skattepliktige som bor utenfor hjemmet skal skje etter sats når den skattepliktige ikke dokumenterer høyere kostnader. Fra og med inntektsåret 2018 har skattepliktige kun fradragsrett for merkostnader til kost når pendlerboligen ikke har kokemuligheter.

Fradrag for kostnader til losji skal skje etter faktiske dokumenterte kostnader. For skattepliktige som benytter egen brakke eller campingvogn, kan fradrag gis etter sats.

Det er en tidsbegrensning på 24 måneder for fradrag for utgifter til kost og losji for pendlere. Begrensningen regnes fra det tidspunktet den skattepliktige først ble gitt fradrag for merkostnader. Ved sammenhengende arbeidsopphold, dvs. at kommune for arbeidssted og pendlerbosted ikke endres, avskjæres fradragsretten for kost- og losjikostnader når den skattepliktige er gitt fradrag i 24 måneder.

Tidsbegrensningen gjelder ikke for den skattefrie dekningen som arbeidstaker kan motta fra arbeidsgiver.

Særskilt inntektsfradrag Troms og Finnmark fylke

Fradraget er 20 000 kroner for skattepliktige i klasse 1, jfr. skatteloven § 15-5. Fradraget får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og trinnskatt.

Fradrag gis til personlig skattepliktig som er skattemessig bosatt i Troms og Finnmark fylke, med unntak av bosatte i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø.

Boligsparing for ungdom (BSU)

Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 27 500 kroner per inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 300 000 kroner.

Det gis ikke fradrag for sparing i BSU for skattepliktige som eier bolig. Med bolig menes primær- og sekundærbolig, slik at skattepliktige som eier fritidseiendom fremdeles kan kreve fradrag for BSU.

Ved Skatteetatens hovedutskrivning av forskudd for 2022 er ikke fradrag for boligspareordning inkludert. Skattepliktig kan ved endring av skattekortet likevel kreve fradraget på forskuddsstadiet.

Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Etter sktl. § 6-50 kan det gis fradrag for pengegaver til visse frivillige organisasjoner dersom de minst utgjør 500 kroner.

Fradragsordningen gjelder også pengegaver til utenlandske organisasjoner mv. innenfor EØS-området. Det gis maksimalt fradrag for gaver med til sammen 25 000 kroner årlig.

Fradrag for gaver til frivillig organisasjon videreføres ikke fra tidligere fastsettinger på forskuddsstadiet, men skattepliktig kan kreve fradrag ved endring av skattekortet.

Fradrag for fagforeningskontingent

Det kan kreves fradrag for innbetalt fagforeningskontingent, jfr. sktl. § 6-20. Det maksimale fradraget er 5 800 kroner. På forskuddsstadiet blir fagforeningsfradraget hensyntatt dersom det er innrapportert fagforeningskontingent. Fradraget begrenses oppad til 5 800 kroner. Dersom fagforeningskontingent ikke innrapporteres via a-meldingen, videreføres fradraget fra tidligere fastsetting.

Fradraget kan også kreves av skattepliktig ved endring av skattekortet.

 

Særskilte fradrag for primærnæringen

Særskilt fradrag for sjøfolk og fiskere

Særskilt fradrag for sjøfolk og fiskere er 30 prosent av skattepliktig inntekt om bord/netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten.

Det maksimale fradragsbeløpet for inntektsåret 2022 er begrenset oppad til:

  • 154 000 kroner for fiskere, jfr. sktl. § 6-60 og,
  • 83 000 kroner for sjøfolk, jfr. sktl. § 6-61.

Skattepliktig med rett til både særskilt fradrag for fiskere og særskilt fradrag for sjøfolk i samme inntektsår, kan ikke få begge fradrag samtidig. Den skattepliktige skal først gis særskilt fradrag for sjøfolk, og deretter eventuelt ubenyttet fradrag opp til 154 000 kroner som særskilt fradrag for fiskere, forutsatt at vilkårene for fradrag er oppfylt.

Ved Skatteetatens hovedutskrivning av forskudd for 2022, er fradrag for fiskere inkludert med fjorårets fradragsbeløp. Skattepliktig kan ved endring av skattekortet kreve fradrag med inntil 154 000 kroner på forskudsstadiet.

Særskilt fradrag i inntekt fra jord- og hagebruk, reindrift og skiferproduksjon

Ved fastsettelse av årets positive, alminnelige inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekter fra slik virksomhet, gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 93 000 kroner per driftsenhet per år. For inntekt over 93 000 kroner gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 195 000 kroner, jfr. sktl. § 8-1 (5). Fradraget kan bare kreves av bruker som har bodd på og drevet jordbruksvirksomhet på driftsenheten over halvparten av inntektsåret.

Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra reindrift, gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 93 000 kroner per år. For inntekt over 93 000 kroner gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 195 000 kroner, jfr. sktl. § 8-1 (6). Fradraget kan bare kreves av reineier som har drevet reindriftsvirksomhet over halvparten av inntektsåret.

Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra skiferproduksjon i Troms og Finnmark, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen. Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø, gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 54 200 kroner per år. For inntekt over 54 200 kroner gis i tillegg et fradrag på 32 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 142 000 kroner, jfr. sktl. § 8-1 (7). Fradraget kan bare kreves av skiferdriver som har drevet virksomhet over halvparten av inntektsåret.

Fradrag for jord- og hagebruk, reindrift eller skiferproduksjon kan til sammen ikke overstige 195 000 kroner.

 

Særfradrag, skattefradrag og skattebegrensning for 2022

Særfradrag for enslig forsørger

Særfradrag for enslig forsørger etter sktl. § 6-80 gis for samme antall måneder som en skattepliktig er enslig forsørger og mottar utvidet barnetrygd fra NAV i inntektsåret.

For 2022 er særfradraget for en enslig forsørger 4 373 kroner per påbegynte måned, jfr. ssv. § 6-6. Fullt fradrag utgjør 52 476 kroner per år.

Skattepliktig som mottar halv utvidet barnetrygd fra NAV ved avtale om delt bosted, får særfradrag med halv månedssats.

Det tas ikke hensyn til særfradrag etter sktl. § 6-80 ved forskuddsutskrivningen.  

Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne

Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne gis etter en samlet vurdering av den skattepliktiges økonomiske situasjon. Ektefelles inntekts- og formuesforhold vil være et moment i vurderingen. Særfradraget skal ikke overstige 9 180 kroner, jfr. sktl. § 6-82.

Særfradrag for store sykdomskostnader

Bestemmelsen er opphevet, men det kan gis fradrag for store sykdomsutgifter dersom den skattepliktige har fått særfradrag for store sykdomsutgifter etter sktl. § 6-83 både for inntektsåret 2010 og 2011.

Dette følger av overgangsregler i lov om endringer i skatteloven av 9. desember 2011 nr. 52 og i forskrift om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter av 30. mars 2012 nr. 270. Etter § 3 i forskrift om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter gis særfradrag med 67 prosent av fradragsberettigede utgifter fra og med 2013. Særfradraget skal videreføres på dette nivået inntil en ny ordning er ferdig utredet.

Kostnadene må være knyttet til egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet. Legeattest må kunne fremlegges på forespørsel. Den skattepliktige må også på forespørsel kunne sannsynliggjøre/ dokumentere kostnadene. Kostnadene må utgjøre minst 9 180 kroner. Fradrag for tilsynskostnader som skyldes barns sykdom gis uavhengig av kostnadens størrelse.

Skattepliktig har ikke krav på særfradrag for utgifter som knytter seg til tannbehandling, transport og bolig. Dette gjelder selv om den skattepliktige fikk særfradrag for slike utgifter ved ligningen for 2010 og 2011.

Skattefradrag pensjonsinntekt (sktl. § 16-1)

Skattepliktig som mottar:

  • alderspensjon fra folketrygden
  • AFP i offentlig sektor
  • supplerende støtte til personer med kort botid etter lov 29. april 2005 nr. 21
  • eller er skattepliktig til Norge for tilsvarende pensjonsinntekt som angitt ovenfor, fra annen EØS-stat

kan få skattefradrag i inntektsskatt og trygdeavgift med inntil 33 400 kroner, jfr. ssv. § 6-5.

Dersom skattepliktig har valgt gradert uttak av alderspensjon etter folketrygdloven skal fradraget reduseres tilsvarende pensjonsgraden. Det samme gjelder ved prosentvis reduksjon i AFP når denne er redusert på grunn av arbeidsinntekt.

Mottar skattepliktig kun pensjon i deler av inntektsåret, gis fradrag for samme antall måneder som skattepliktig har mottatt pensjon. Fradraget reduseres også for skattepliktige som kun har vært bosatt i Norge en del av inntektsåret.

Fradraget skal videre nedtrappes når skattepliktiges samlede pensjonsinntekt etter sktl. § 12-2 bokstav b overstiger fastsatte beløpsgrenser.

For 2022 avtrappes fradraget med 16,7 prosent av pensjonsinntekt over 210 950 kroner og med 6 prosent av pensjonsinntekt over 318 000 kroner, jfr. ssv. § 6-5.

Inntektsgrensene skal på samme måte som skattefradraget graderes etter pensjonsgrad eller reduseres mot arbeidsinntekt og avkortes mot antall måneder med pensjon i inntektsåret.

Skattebegrensning (sktl. §§ 17-1, 17-2, 17-4)

Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt gjelder for skattepliktige som:

  • mottar overgangsstønad etter ftrl. §§ 16-7 eller 17-6, eller
  • mottar pensjon etter ftrl. §§ 16-7 eller 17-5

For disse gruppene skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekten ikke overstiger 147 450 kroner for enslige og 135 550 kroner for hver ektefelle, jfr. ssv. § 6-4. Sum trygdeavgift, kommuneskatt, fylkesskatt og fellesskatt skal ikke overstige 55 prosent av inntekten over beløpsgrensene. Ved fastsettelse av inntekten etter denne regelen skal det gjøres tillegg med 1,5 prosent av den skattepliktiges netto formue utover 200 000 kroner for enslige og 100 000 kroner for hver ektefelle. Bolig brukt som egen primærbolig holdes utenfor nettoformuen ved beregningen av inntektstillegget.

Med alminnelig inntekt menes her nettoinntekt før fradrag for særfradrag etter sktl. §§ 6-80, 6-82 og etter overgangsregelen til 6-83 og skjermingsfradrag. Brutto aksjeinntekter inngår i alminnelig inntekt. Inntektstillegget for utdeling til personlige deltakere i deltakerlignede selskap etter sktl. § 10-42 skal trekkes fra den alminnelige inntekten.

Ordningen med skattebegrensning etter sktl. § 17-4 lukkes for nye søkere fra og med inntektsåret 2018, ved at det kun gis skattebegrensning til skattytere som hadde tilsvarende rett for inntektsåret 2017. For etterfølgende inntektsår er det et krav om at skattyteren hadde rett på skattebegrensning det foregående inntektsåret.

Hovedvilkåret er at den skattepliktige har så liten skatteevne at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse. Ektefelles formue og inntekt vil inngå i vurderingen av skattebegrensning.

Det tas ikke hensyn til eventuell skattebegrensning på forskuddsstadiet.

 

Trygdeavgift

Beregningsgrunnlaget for trygdeavgift er personinntekt. Personinntekt er også grunnlaget for beregning av trinnskatt. For eier av enkeltpersonforetak skal det beregnes en personinntekt av næringsinntekten.

Grunnbeløpet i folketrygden er 106 399 kroner fra 1. mai 2021.

Satser

Trygdeavgiften fastsettes i prosent av personinntekt etter sktl. § 12-2. Satsene er for 2022:

5,1 prosent for bl.a. pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattepliktig under 17 år eller over 69 år, som nevnt i ftrl. § 23-3 (2) nr. 1.

8,0 prosent for lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i ftrl. § 23-3 (2) nr. 2.

11,2 prosent for næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i ftrl. § 23-3 (2) nr. 3.

Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) har 8,0 prosent trygdeavgift på næringsinntekt.

Den nedre inntektsgrense for beregning av trygdeavgiften er 64 650 kroner, og avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av inntekten som overstiger 64 650 kroner, jfr. ftrl. § 23-3 (4).

Utland

Dersom skattekontoret ikke har holdepunkter for annet, skal forskuddet også omfatte trygdeavgift av den inntekt som kan beskattes i Norge. Ved hovedutskrivningen vil derfor de aller fleste få et forskudd som omfatter trygdeavgift.

Skattekontorene skal, på forskuddsstadiet, legge til grunn at skattepliktig ikke er medlem av folketrygden når:

  • NAV bekrefter/verifiserer at den skattepliktige ikke er medlem av folketrygden. A1 og andre blanketter fra andre staters myndigheter som fremlegges for norske skattemyndigheter er ikke tilstrekkelig som dokumentasjon.
  • den skattepliktige bare mottar pensjon/uføreytelse som er omfattet av koordineringsreglene i en annen EØS-stat
  • den skattepliktige mottar pensjon/uføreytelse fra Norge og fra en annen EØS-stat når bare pensjon/uføreytelse fra den andre staten er omfattet av koordineringsreglene
  • alt arbeid skjer i utlandet og den skattepliktige er ansatt av en utenlandsk arbeidsgiver
  • den skattepliktige arbeider i hotell- eller restaurantdelen på et turistskip registrert i NIS

Det er utarbeidet egne trekktabeller uten trygdeavgift.

Skatteetaten har ansvaret for fastsettelse og innkreving av trygdeavgift for skattepliktige som er bosatte i andre EØS-stater og enten er ansatt i luftfartøy, er langtransportsjåfør, eller er fisker med hyre og/eller lott. Dette betyr at arbeidsgiver må trekke trygdeavgiften som et ordinært forskuddstrekk og arbeidstaker må ha skattekort. Det kreves personlig oppmøte for at skattekontoret skal foreta identitets- og legitimasjonskontroll. De aktuelle skattepliktige må derfor møte opp på skattekontoret for å søke om skattekort for 2022.

Grensegjengere

Skatteetaten har ansvaret for fastsettelse og innkreving av trygdeavgift for grensegjengere som arbeider i Norge.

Grensegjengere som tidligere har foretatt identitets- og legitimasjonskontroll, skal ved den sentrale forskuddsutskrivningen få utstedt et skattekort på 10 prosent i trekkode 6. Dette under forutsetning at det i siste skattekort (forrige år) lå trekkode for grensegjenger og at skattekommunen er en grensekommune.

Dersom en grensegjenger har inntekt i en annen kommune enn grensekommunen og samtidig har inntekt som grensegjenger, vil det kunne være utstedt skattekort med ordinære trekkoder i tillegg til prosentkort på 10 prosent i trekkode 6.

I og med at trygdeavgiften skal trekkes som et ordinært skattetrekk, skal dette rapporteres i a-meldingen. Lønnen til grensegjengere mv. som er medlem av norsk folketrygd, skal også rapporteres i a-meldingen.

Lottakere

Skatteetaten fastsetter pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift for lottakere bosatt i annen EØS-stat, som jobber ombord i norske fartøy, men som ikke er skattepliktige for lottinntekten. Disse må søke om skattekort for 2022, men må ikke møte til identitets- og legitimasjonskontroll.

 

Formue

Formuesskatt beregnes for skattepliktige som har netto formue over beløpsgrensen som er 1 700 000 kroner for enslige og 3 400 000 kroner for ektefeller. Dette innebærer at summen av skattepliktiges eiendeler fratrukket total gjeld må overstige beløpsgrensen.

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av samlet antatt netto formue over 1 700 000 kroner. Satsen er 0,25 prosent, jfr. ssv. § 2-1 (1). For formue over 20 millioner kroner skal det svares formuesskatt med en sats på 0,40 prosent.

Maksimumssatsen for formuesskatt til kommunen er 0,7 prosent, jfr. sktl. § 15-2 (1) bokstav a og ssv. § 2-3. Formuesskatt til kommunen svares av samlet antatt netto formue over 1 700 000 kroner.

Bunnfradrag i den kommunale delen av formuesskatten har tidligere vært betinget av at skattepliktig har krav på personfradrag. Retten til bunnfradrag i den kommunale delen av formuesskatten utvides nå til å omfatte samtlige personlige skattepliktige, uavhengig av skattemessig bosted og uavhengig av om vedkommende har krav på personfradrag i Norge.

Dødsbo gis kun bunnfradrag i den kommunale delen av formuesskatten i dødsåret.

Samlet sats for formuesskatt for personlige skattepliktige er dermed 0,95 prosent for inntektsåret 2022. For formuer over 20 millioner kroner er samlet sats 1,10 prosent. Skatteetaten legger til grunn maksimumssatsen for formuesskatt ved utskrivning av skattekort, uavhengig av lokale regler for formuesskatt. 

Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jfr. sktl. § 2-10, svarer formuesskatt av ektefellenes samlede antatte netto formue over 3 400 000 kroner. For samlet nettoformue over 40 millioner kroner er formuesskattesatsen 1,10 prosent.

Dødsbo gis kun bunnfradrag i den kommunale delen av formuesskatten i dødsåret.

Bunnfradragene for formue er tatt med i forskuddsberegningen.

Boligeiendom

For skattepliktiges primærbolig med verdi opp til 10 millioner kroner settes verdien til 25 prosent av beregnet omsetningsverdi.

For skattepliktiges primærbolig med verdi over 10 millioner kroner settes verdien til 50 prosent av beregnet omsetningsverdi for den delen av omsetningsverdien som overstiger 10 millioner kroner.

For sekundærboliger (typisk utleiebolig utenfor næring og pendlerbolig) settes verdien til 95 prosent av beregnet kvadratmeterpris.

Beregnet omsetningsverdi beregnes ut fra boligens areal multiplisert med en kvadratmetersats som er differensiert ut fra boligtype, areal, byggeår og geografisk beliggenhet.

For å ta hensyn til en forventet prisvekst i boligmarkedet er det lagt til grunn en økning av formuesverdiene på primær- og sekundærboliger med 12,8 prosent fra utgangen av 2020 til utgangen av 2022.

Det stilles ikke lenger krav til at formuesverdien utgjør en viss prosent av dokumentert markedsverdi for at skattyter skal kunne kreve at dokumentert verdi legges til grunn ved formuesfastsettingen. Skattepliktige kan kreve at formuesverdien på primærbolig settes til 25 prosent av den dokumenterte markedsverdien opp til 10 millioner kroner, og 50 prosent av omsetningsverdien over 10 millioner kroner. Verdien av sekundærboliger settes til 95 prosent av dokumentert markedsverdi dersom skattepliktig krever det.

Dersom skattepliktige mener at den estimerte formuesverdien er feil og det har betydning for skattetrekket kan skattekortet endres. Ved endring av skattekortet skal den formuesverdien som er riktig oppgis. Skattepliktige må kunne dokumentere markedsverdien ved forespørsel fra Skatteetaten. Endret formuesverdi i skattekortet blir ikke overført til skattemeldingen.

Fritidseiendom

Formuesverdien av fritidsboliger oppjusteres med 25 prosent fra 2021 til 2022. Dette omfatter både fritidsboliger i Norge, og all eiendom på Svalbard og i utlandet. Dette følger av Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021-2022) kapittel 4.4 og takseringsforskriften § 1-1-1 andre ledd.

Formuesverdien av fritidsbolig skal maksimalt  utgjøre 30 pst. av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi, jfr. sktl. § 4-10 (6).

Den skattepliktige kan kreve å få nedsatt formuesverdien dersom det kan dokumenteres at den er høyere enn 30 prosent av eiendommens markedsverdi.

Inntekt og formue av bolig for andelshavere i boligselskap

Boenheter i boligselskap som omfattes av sktl. § 7-3 skal formuesverdsettes på tilsvarende måte som for annen boligeiendom. Øvrig verdi av andel i boligselskap settes til andelshavers andel av boligselskapets nettoformue utenom boenhetene. Innskudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregningen av selskapets formue. Visse kostnader og inntekter er gjenstand for regnskapsbehandling på andelshavers hånd. Dette omfatter bl.a. andel av selskapets renteinntekter og -kostnader. Det vises til sktl. § 7-3 (5).

Formuesverdi av aksjer, egenkapitalbevis og verdipapirfondsandeler

Børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og aksjeandelen i verdipapirfond verdsettes til 75 prosent av verdsettelsesgrunnlaget ved formuesskattefastsettingen, jfr. sktl. §§ 4-12 og 4-13. Verdipapirfondsandeler ellers verdsettes til andelsverdien per 1. januar i skattefastsettingsåret.

Aksjer, egenkapitalbevis og aksjeandelen i aksjefond er gjenstand for gjeldsreduksjon etter sktl. § 4-19.

Formuesverdi for deltaker i selskap med deltakerfastsetting

For deltaker i selskap med deltakerfastsetting som omfattes av skatteloven § 10-40, settes verdien av deltakerens selskapsandel ved formuesfastsettingen til en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet var en personlig skattepliktig.

For inntektsåret 2022 er formuesrabatten for andelen 25 prosent, jfr. skatteloven § 4-40 fjerde punktum. Andelen er gjenstand for gjeldsreduksjon etter sktl. § 4-19 (1) bokstav d.

Formuesverdi næringseiendom

Formuesverdien for ikke-utleid næringseiendom fastsettes etter sjablongmetoden med utgangspunkt i observerte verdier av eiendom av tilsvarende karakter og beliggenhet. Ikke-utleid næringseiendom i utlandet omfattes ikke av sjablongmetoden, og skal i stedet verdsettes etter Skattedirektoratets takseringsregler.

Grunnlaget for beregning av formuesverdi er eiendommens areal multiplisert med en beregnet kvadratmeterleie. Denne differensieres etter geografisk beliggenhet, areal og eiendomstype. Dersom eiendommen består av flere deler med ulike eiendomstyper, for eksempel både kontor og butikk, skal bare én sats benyttes for hele eiendommen. Satsen for den eiendomstypen eiendommen i hovedsak benyttes til skal brukes.

Formuesverdien for utleid næringseiendom fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi, jfr. sktl. § 4-10 (utleiemetoden). Utfyllende regler om verdsettelse er gitt i FSFIN § 4-10-2 flg.

For både utleid og ikke-utleid næringseiendom utgjør formuesverdien 75 prosent av beregnet utleieverdi, jfr. sktl. § 4-10 (4). Formuesverdien skal ikke overstige 75 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi, jfr. sktl. § 4-10 (7) tredje punktum. For 2022 er verdsettelsesrabatten på 25 prosent for næringseiendom direkte eid av formuesskattepliktige.

Næringseiendom er et driftsmiddel og omfattes av rabatten for aksjer og driftsmidler. For å unngå at næringseiendom eid gjennom ikke-børsnotert selskap eller gjennom et selskap med deltakerfastsetting får rabatt både i aksjeverdien og i selve eiendommen, skal næringseiendommer som er verdsatt etter sktl. § 4-10 (7) medregnes til 100 prosent av den dokumenterte omsetningsverdien ved beregning av selskapets skattemessige formuesverdi, jfr. sktl. §§ 4-12 (7) og 4-40. 

Reglene omfatter i utgangspunktet alle typer næringseiendom som for eksempel kontorlokaler, butikker, lager, produksjonslokaler/fabrikker, tomter, parkeringshus, verksted mv. Det er unntak for jordbrukseiendom og skog som verdsettes etter sktl. § 4-11, og kraftanlegg som verdsettes etter sktl. § 18-5.

Fritidseiendom som leies ut i næringsvirksomhet anses imidlertid også som næringseiendom. Dette gjelder likevel ikke andel i boligselskap (borettslag/- boligaksjeselskap).

Varebeholdning og driftsmidler

Driftsmidler skal verdsettes til 75 prosent av skattemessige formuesverdi.

Driftsmidler er gjenstand for gjeldsreduksjon etter sktl. § 4-19. Varebeholdning er ikke omfattet av reglene om verdsettelsesrabatt.

Gjeldsreduksjon for eiendeler med verdsettelsesrabatt

Fradraget for gjeld reduseres når den formuesskattepliktige eier følgende eiendeler med rett til verdsettelsesrabatt, jfr. sktl. § 4-19:

  • Næringseiendom som nevnt i sktl. § 4-10 (7) og sekundærbolig i jfr. sktl. § 4-10 (3)
  • Børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer i norske eller utenlandske selskaper, jfr. sktl. § 4-12 (1) til (3)
  • Egenkapitalbevis, sktl. § 4-12 (5)
  • Verdipapirfond der aksjedelen verdsettes etter sktl. § 4-12 (6)
  • Aksjedel av aksjesparekonto
  • Driftsmidler unntatt sekundærbolig og næringseiendom, jfr. sktl. § 4-17 (2)
  • Selskapsandel i selskap med deltakerfastsetting, jfr. sktl. § 4-40 første punktum

Gjeldsreduksjonen gjennomføres ved at gjelden fordeles forholdsmessig på den skattepliktiges samlede eiendeler ut fra full verdi, dvs. eiendelenes verdi før prosentvis reduksjon etter skatteloven kapittel 4, jfr. sktl. § 4-19 (3). Primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom skal medregnes til 100 prosent av den beregnede verdien. Andre eiendeler som er gjenstand for den nye verdsettelsesrabatten, som f.eks. aksjer og driftsmidler, skal medregnes med sin hele verdi, det vil si uten rabatten.

Fritidseiendommer og andre eiendeler enn de som er nevnt over skal medregnes til skattemessig formuesverdi ved beregningen av forholdet mellom verdien av eiendeler som gir grunnlag for gjeldsreduksjon og verdien av samlede eiendeler. Verdien av gjelden som etter fordelingen tilordnes eiendelene som omfattes av verdsettelsesrabatten, reduseres med samme prosentsats som eiendelen. For ektefeller beregnes gjeldsreduksjonen på grunnlag av ektefellenes samlede eiendeler og gjeld.

Det skal ikke foretas reduksjon i gjeldsrentefradraget på grunn av verdsettelsesrabatt.

Formuesskatt for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, skal betale formuesskatt til staten med 0,25 prosent. Formue under 10 000 kroner er skattefri, jfr. ssv. § 2-2.

 

Utland

Kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere

Ordningen kildeskatt på lønn gjelder for utenlandske arbeidstakere på korte arbeidsopphold i Norge og som er begrenset skattepliktige, jfr. skatteloven kapittel 19. For skattepliktige i ordningen skattlegges lønnsinntekter etter en bruttometode med fast sats. For 2022 er satsen 25 prosent for skattepliktig mellom 17 og 69 år. For skattepliktige under 17 eller over 69 år er satsen 22,1 prosent. Er arbeidstaker ikke medlem av folketrygden er satsen 17 prosent.

Kildeskatteordningen har en fastsatt øvre inntektsgrense. Skattepliktige med inntekt over denne grensen må tre ut av ordningen. For 2022 tilsvarer grensen trinnskattens trinn 3, 643 800 kroner.

Ordningen er frivillig slik at skattepliktig kan velge å bli skattlagt etter ordinære regler. Dette gjelder uavhengig av statsborgerskap. Ektefeller trenger ikke å velge samme skatteordning. Valget kan tas ved første søknad om skattekort eller senere i inntektsåret ved å søke om nytt skattekort. Skattepliktig kan også tre ut av kildeskatteordningen etter utløpet av det inntektsåret kildeskatten er fastsatt for. Slikt valg må tas innen tre år etter utløpet av inntektsåret kildeskatten er fastsatt for, jfr. FSFIN § 19-6-1 (2).

Før arbeidsgiver mottar skattekort skal det trekkes 50 prosent etter de ordinære reglene om gjennomføring av forskuddstrekk når skattekort mangler, jfr. sktbl. § 5-5 (1).

Skattekort etter kildeskatteordningen er basert på 12 måneders trekk. Dette innebærer at trekkfritaket for forskuddstrekk i feriepenger og halvt trekk i desember i sktbl. § 5-7 ikke kommer til anvendelse. Skattepliktige fordeler slik som utgiftsgodtgjørelser, refusjoner og naturalytelser skal inngå i beregningsgrunnlaget for kildeskatten. Når arbeidsgiver dekker kostnader pådratt i direkte sammenheng med arbeid, som for eksempel merkostnader ved opphold utenfor hjemmet i forbindelse med yrkesreiser, vil bare et eventuelt overskudd være skattepliktig fordel, jfr. sktl. § 5-11.

Arbeidsgivers dekning av pendlers merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, er skattepliktig med bruttobeløp. Dette følger av FSFIN § 5-11-1, § 5-12-10 og § 5-15-5 tolvte ledd.

Den skattepliktige får ikke fradrag i skattegrunnlaget og det gis heller ikke fradrag i fastsatt skatt. Skatten fastsettes løpende gjennom arbeidsgivers skattetrekk og rapportering i a-meldingen. For inntekter som omfattes av ordningen skal den skattepliktige ikke levere skattemelding. Brutto arbeidsinntekt danner et eget skattegrunnlag og skal ikke samordnes med andre grunnlag.

Det er ikke innført egne beskrivelser for rapportering av inntekt og skattetrekk i a-ordningen for kildeskatt på lønn. Arbeidsgiver skal benytte de ordinære inntektsbeskrivelsene og skattetrekket rapporteres som ordinært forskuddstrekk i a-meldingen.

Arbeidsgiver kan endre opplysninger gitt i melding om trekk (a-melding) etter sktfvl. § 9-4 (1) annet punktum, på lik linje som ved skattlegging etter ordinære regler.

Ordningen gjelder for:

  • Skattepliktig med begrenset skatteplikt for inntekter som er skattepliktige etter sktl. § 2-3 (1) d, e og f og (2)
  • Skattepliktige som blir skattemessig bosatt i løpet av inntektsåret. Disse behandles etter kildeskatteordningen som om de ikke var skattepliktig som bosatte. Dette innebærer at arbeidstaker anses som begrenset skattepliktig og fortsetter å ha skatteplikt etter sktl. § 2-3 gjennom inntektsåret. Først påfølgende inntektsår anses den skattepliktige å være skattemessig bosatt med globalskatteplikt. Unntak gjelder dersom den skattepliktige har globale brutto kapitalinntekter som overstiger 10 000 kroner, jfr. FSFIN § 19-5-1. Den skattepliktige må da få ordinært skattekort.

Skattepliktig som hevder at inntekt ikke er skattepliktig til Norge etter skatteavtale, skal skattlegges etter skattelovens alminnelige regler, og motta ordinært skattekort.

Den skattepliktige skal skattlegges etter alminnelige regler for alle inntekter dersom vedkommende har andre skattepliktige inntekter enn de som nevnes i sktl. § 19-1.

Kildeskatt på lønn kan ikke kombineres med:

  • Andre skattepliktige inntekter, herunder inntekter det kun skal betales trygdeavgift av
  • Kapitalinntekter fra fast eiendom og løsøre (sktl. § 2-3 (1) a)
  • Næringsinntekter (sktl. § 2-3 (1) b)
  • Lønn fra den norske stat (sktl. § 2-3 (1) g)
  • Inntekt fra sjø og fiske (sktl. § 2-3 (1) h)
  • Sokkelinntekt (petroleumsskatteloven)
  • Svalbardinntekt (svalbardskatteloven)

Kildeskatt på lønn kan kombineres med:

  • Inntekter som ikke er skattepliktige
  • Formue i fast eiendom, løsøre og næring
  • Kildeskatt på pensjonsinntekter mv.
  • Kildeskatt på aksjeutbytte
  • Skattlegging etter artistskatteloven

En skattepliktig må tre ut av ordningen når vilkårene for å være i kildeskatteordningen på lønn ikke er til stede, se ovenfor. Skattepliktig skal i slike tilfeller skattlegges etter alminnelige regler for hele inntektsåret. Skjer uttreden i løpet av inntektsåret mottar vedkommende et varsel om uttreden og et nytt skattekort. Alle som trer ut av ordningen må levere skattemelding og vil motta skatteoppgjør.

Dersom det er trukket for mye kildeskatt kan skattepliktig søke om refusjon etter sktfvl. § 9-6. Fristen for å søke om refusjon er tre år etter utløpet av det inntektsåret kildeskatten er fastsatt for, jfr. sktfvl. § 9-6 (2). Det er foreslått egen frist som løper tre år fra utløpet av det året kildeskatten er fastsatt for. Den skattepliktige kan anmode om endring innen femårs-fristen som en sikkerhetsventil etter at refusjonsadgangen er utløpt.

Skattemyndighetene må ta opp saker til endring eller omgjøring senest innen fem år etter utgangen av skattleggingsperioden.

Standardfradrag for utenlandske sokkelarbeidere og utenlandske sjøfolk

I sktl. § 6-70 er det gitt regler om standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker. Bestemmelsen er endret slik at det bare er skattepliktige som har begrenset skatteplikt for inntekt av arbeid ombord på skip etter sktl. § 2-3 (1) bokstav h som skal ha standardfradrag etter denne paragraf fra 2019.

Fradraget er 10 prosent av brutto arbeidsinntekt og høyst 40 000 kroner.

I tillegg kan utenlandske sokkelarbeidere som er skattepliktige etter petrlsktl. § 2 første ledd andre punktum velge å kreve standardfradrag i stedet for å bruke nettometoden på utgiftsgodtgjørelser/naturalytelser til dekning av kost og besøksreiser dersom vilkårene ellers er oppfylt.

Det er utarbeidet spesielle trekktabeller hvor standardfradraget er inkludert. Det er seks typer av slike trekktabeller, hvorav det for fire av tabellene er mulig å velge skattetrekk i 10,5 eller 12 måneder.

Skattekort for sjøfolk

Ved beregning av forskudd for 2022 er det særskilte fradraget for sjøfolk ikke lagt inn som et fradrag og det er ikke beregnet tillegg for bruttoskattene. Det skyldes at fradraget for sjøfolk gis som et arbeidsgiverfradrag, jfr. sktbl. § 5-9 bokstav c. Dette innebærer at arbeidsgiver reduserer bruttolønnen med 29 prosent begrenset til 4 200 kroner per måned før trekket beregnes.

Det skal derfor ikke tas hensyn til det særskilte fradraget for sjøfolk ved forskuddsutskrivningen. Dette kan medføre et for høyt forskuddstrekk dersom den skattepliktige endrer skattekortet i løpet av inntektsåret på grunn av endring i inntekt eller fordi han/hun tar seg arbeid i land etter å ha hatt inntekt om bord med rett til særskilt fradrag for sjøfolk samme år.

Asylsøkere med midlertidig tillatelse til å arbeide

Personer som har søkt asyl, får et såkalt asylsøkerbevis som er gyldig i seks måneder. Asylsøkerbeviset utstedes uavhengig av om vedkommende har fremlagt dokumentasjon for identitet eller ikke.

Fra høsten 2009 ble det tatt i bruk asylsøkerbevis som inneholder opplysninger om statsborgerskap og signatur, i tillegg til øvrige personopplysninger. Disse asylsøkerbevisene oppfyller legitimasjonskravet for tildeling av D-nummer når de inneholder innehavers navn, fødselsdato, fødested, kjønn, statsborgerskap og signatur, jfr. folkeregisterforskriften § 2-2-4 annet og tredje ledd og forskrift av 14. september 2018 nr. 1324 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. § 4-3. Det er ikke et krav at det er avkrysset på beviset at innehavers identitet er kontrollert.

Asylsøkere kan få midlertidig tillatelse til å arbeide. Slik midlertidig tillatelse til å arbeide gis ikke til alle asylsøkere. Asylsøkere må alltid dokumentere at de har en slik tillatelse.

Skattekort til asylsøkere med D-nummer

Asylsøkeren må legge frem gyldig asylsøkerbevis, dokumentasjon som viser tildelt D-nummer og midlertidig tillatelse til å arbeide (evt. i form av en bekreftelse på midlertidig tillatelse til å arbeide eller avkryssing på baksiden av asylsøkerbeviset). Skattekontoret må kontakte UDI for å avklare at asylsøkeren fortsatt har status som asylsøker før skattekort skrives ut. Skattekontoret kan kontakte UDI via https://www.udi.no/kontakt-oss/offentlig-ansatte

Rekvirering av D-nummer til asylsøker

Skattekontoret kan rekvirere D-nummer for asylsøkere som har asylsøkerbevis som nevnt ovenfor. Det kan rekvireres D-nummer når legitimasjonskravet for tildeling av D-nummer er oppfylt, jfr. andre avsnitt ovenfor. Asylsøkeren må legge frem gyldig asylsøkerbevis som oppfyller ovennevnte krav, i tillegg til en midlertidig tillatelse til å arbeide (evt. i form av en bekreftelse på midlertidig tillatelse til å arbeide eller avkryssing på baksiden av asylsøkerbeviset). Skattekontoret må kontakte UDI for å avklare at asylsøkeren fortsatt har status som asylsøker før skattekort skrives ut. Skattekontoret kan kontakte UDI via https://www.udi.no/kontakt-oss/offentlig-ansatte

Asylsøkeren som har midlertidig tillatelse til å arbeide kan begynne å jobbe før vedkommende har fått D‑nummeret og skattekortet. Arbeidsgiveren må trekke 50 prosent skatt inntil vedkommende får skattekort. Når asylsøkeren har fått skattekortet, kan arbeidsgiveren korrigere skattetrekket.

Tilfeller hvor skattekontoret ikke kan rekvirere D-nummer

Skattekontoret kan ikke rekvirere D-nummer for asylsøkere med asylsøkerbevis som ikke oppfyller legitimasjonskravene, jfr. ovenfor. En asylsøker som ikke har D-nummer, kan ikke få skattekort.

 

Unngåelse av dobbeltbeskatning etter skatteavtale

Skatteavtalene Norge har inngått med andre stater bygger på ulike metoder for unngåelse av dobbeltbeskatning.

Felles for alle metoder for unngåelse av dobbeltbeskatning er at trygdeavgift ikke er omfattet. Det innebærer at skattepliktig som er medlem av norsk folketrygd ikke får fradrag i eller nedsettelse av trygdeavgift. Se emne Trygdeavgift for veiledning på når en skattepliktig skal motta skattekort med trygdeavgift.

Fordelingsmetode

Etter fordelingsmetoden skal Norge som bostedsstat unnlate å ta med inntekt og/eller formue til beskatning dersom det følger av skatteavtalen at inntekten/formuen bare skal kunne skattlegges i den andre staten.

Den eneste avtalen som bygger på fordelingsmetode uten progresjonsforbehold, er skatteavtalen med Malaysia. Lønnsinntekt som kan beskattes i Malaysia skal imidlertid bare unntas beskatning i Norge når den faktisk skattlegges i Malaysia.

I alle andre skatteavtaler med fordelingsmetode har Norge inntatt et progresjonsforbehold som gjelder for lønnsinntekt. Dette innebærer at den alternative fordelingsmetoden skal benyttes jfr. FSFIN § 16-29-20 (1) bokstav a nr. 2. Beskrivelse av alternativ fordelingsmetode følger nedenfor.

Alternativ fordelingsmetode

Fordelingsmetoden med progresjonsforbehold og alternativ fordelingsmetode er basert på samme prinsipp:

Den utenlandske inntekten regnes med i totalt beskatningsgrunnlag i Norge. Skatten settes deretter ned med et forholdsmessig beløp som tilsvarer skatten på den utenlandske delen av skattepliktiges totale inntekt.

For skattepliktige som kun har inntekt i utlandet i inntektsåret, vil dette innebære at vedkommende ikke betaler skatt i Norge utover eventuell trygdeavgift. For skattepliktige som har både norsk og utenlandsk inntekt i samme inntektsår, vil metoden medføre høyere skatt på norsk inntekt. Dette skyldes at trinnskatten beregnes på skattepliktiges totale lønnsinntekt, og en forholdsmessig andel av denne fordeles til norsk lønnsinntekt i beregningen selv om denne inntekten isolert sett ikke ville gitt grunnlag for det (progresjonseffekt).

Når skattepliktig har inntekt som omfattes av fordelingsmetode med progresjonsforbehold eller alternativ fordelingsmetode, må det derfor ved forskuddsutskrivningen tas hensyn til at denne metoden kan medføre at skatten på øvrig inntekt blir høyere (progresjonseffekt).

Den alternative fordelingsmetoden anvendes på lønnsinntekt som er skattepliktig i et annet nordisk land (se skatteavtalen med de nordiske land artikkel 25 nr. 5 c).

Kredit

Når skatteavtalen bygger på kreditmetoden, skal en lønnsinntekt som kan beskattes i utlandet også skattlegges i Norge. Det gis fradrag i norsk skatt for den skatt som er betalt i utlandet, begrenset oppad til norsk skatt på samme inntekt.

For at en skattepliktig skal få fradrag for utenlandsk skatt ved fastsettingen, må han kunne dokumentere at den utenlandske skatten er en slik skatt som det kan gis fradrag for, at skatten er endelig fastsatt ved ordinær fastsetting i utlandet, samt at skatten er betalt.

Dersom skattepliktig på forskuddsstadiet hevder å bli skattepliktig for lønnsinntekt i utlandet, må skattekontoret vurdere i hvilken utstrekning det norske forskuddstrekket kan reduseres. Det må ved vurderingen bl.a. tas hensyn til om skatten i utlandet er høyere eller lavere enn i Norge.

Hvis skattepliktig ikke betaler skatt i utlandet, kan det ikke kreves kreditfradrag i Norge.

For å forhindre at det oppstår udekket restskatt i Norge i slike situasjoner, bør skattekontoret allerede på forskuddsstadiet be skattepliktig om mulig å fremlegge dokumentasjon som viser at han betaler eller vil bli avkrevet skatt i utlandet. Alternativt kan skattepliktig bes om å dokumentere at han er registrert i det utenlandske skattesystemet (f.eks. at det er utskrevet skattekort) eller at et beløp tilsvarende den utenlandske skatten er satt på sperret konto til fordel for de utenlandske skatte­myndigheter.

 

Unngåelse av dobbeltbeskatning etter intern rett: 1-årsregelen

Etter 1-årsregelen kan en skattepliktig som er skattepliktig som bosatt i Norge kreve nedsettelse av skatten på lønnsinntekt når han har et arbeidsopphold i utlandet av minst ett års sammenhengende varighet, jfr. sktl. § 2-1 (10).

Det er et vilkår at den skattepliktige ikke oppholder seg i Norge i mer enn 6 dager i snitt per måned under hele perioden for arbeidsoppholdet i utlandet. I forbindelse med koronapandemien har SKD imidlertid kommet med en prinsipputtalelse hvor det åpnes for at skattepliktig kan ha inntil 9 oppholdsdager i Norge for hver hele måned skattepliktig har hatt arbeidsopphold utenfor Norge. Se Tillatt opphold i Norge under ettårsregelen som følge av koronasituasjonen.

Lønnsinntekten i utlandet er skattepliktig i Norge og skattenedsettelsen gis ved at den norske skatten på globalinntekten settes ned med et beløp som tilsvarer den del av skatten som faller på lønnsinntekten i utlandet. Nedsettelsen skal skje etter den alternative fordelingsmetoden, se FSFIN § 16-29-20 nr. 1 bokstav b nr. 2.

For skattepliktige som har lønn fra den norske stat under arbeidsopphold i utlandet (unntatt offentlig forretningsvirksomhet), gjelder særlige regler. Slike skattepliktige kan også kreve skattenedsettelse på lønnsinntekt i utlandet når de har flere arbeidsopphold i utlandet som hver er av minst seks måneders sammenhengende varighet, hvis de til sammen utgjør minst tolv måneder innenfor en periode på 30 måneder.

Når det gjelder lønn fra den norske stat gis det bare nedsettelse i skatt til kommune og fylkeskommune. Det gis ikke nedsettelse i skatt til staten (trinnskatt og fellesskatt til staten) av slik inntekt. Det kan ikke gis skattenedsettelse når Norge har eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten etter en skatteavtale.

Når den skattepliktige har inntekt som omfattes av 1-årsregelen, må det ved forskuddsutskrivningen tas hensyn til at den skattepliktige kan ha annen inntekt under arbeidsoppholdet i utlandet som er skattepliktig i Norge, og at metoden for nedsettelse av skatten kan medføre at skatten på øvrig inntekt blir høyere (progresjonseffekt).

 

Forskuddsskatt ved endret bosted etter skatteavtale

Den skattepliktige kan få endret utskrevet forskuddsskatt på formue og/eller inntekt dersom endret bosted etter skatteavtale medfører at formue eller inntekt helt eller delvis ikke skal beskattes i Norge.

En forutsetning er at den skattepliktige sannsynliggjør at han vil oppfylle vilkårene for å være bosatt i den andre staten etter skatteavtalen ved fastsettingen for det aktuelle inntektsåret, slik at det er overveiende sannsynlig at tilgodesummen ved avregningen for inntektsåret vil tilsvare minst en femtedel av den utskrevne forskuddsskatten. Det er også en forutsetning at skattepliktig fremlegger fullstendige opplysninger om sine inntekts- og formuesforhold.

Kan skattepliktig på forskuddsstadiet levere samme dokumentasjon som kreves for å fastslå avtalemessig bosted ved fastsettingen, kan det legges til grunn at den skattepliktige er bosatt i den andre staten ved endring av forskuddsskatt. Avtalemessig bosted i en annen stat dokumenteres normalt ved fastsettingen ved en bostedsbekreftelse. Dette er en bekreftelse på at den andre stat anser skattepliktig som bosatt i denne staten henhold til artikkel 4 i skatteavtalen med Norge.

Dersom den skattepliktige ikke kan legge frem slik dokumentasjon, kan det etter en konkret vurdering likevel være tilstrekkelig å dokumentere bosted i den annen stat etter statens interne rett, og i tillegg dokumentasjon på at den skattepliktige er registrert eller tatt opp på annen måte i den annen stats skattesystem.

Ved endring av forskuddsskatten må skattekontoret ta hensyn til hvilke inntekter/formue som er unntatt fra norsk beskatning etter skatteavtalens bestemmelser og hvilke inntekter/formue som kan beskattes i Norge.

Det må også kontrolleres om den aktuelle skatteavtalen gjelder skatt på formue. Hvis skatteavtalen ikke gjelder formuesskatt, kan Skatteetaten fastsette formuesskatt i henhold til norsk lovgivning. Eksempler på skatteavtaler som ikke omfatter skatt på formue, er skatteavtalene med Australia, Belgia, Bulgaria, Kypros, Malta, Nederland, Portugal, Singapore, Storbritannia, Thailand, Tsjekkia og Tyrkia. I 2021 er det ingen av de andre nordiske land som beskatter formue, og iht. NSA artikkel 23 punkt 7 skal en person bosatt i et annet nordisk land skattlegges for sin globale formue i Norge.

Det må også tas hensyn til om den aktuelle skatteavtalen inneholder særskilte regler som kan gi Norge beskatningsrett til inntekter som i utgangspunktet skal skattlegges i den andre staten, se for eksempel skatteavtalen med Storbritannia artikkel 31.

Viktig informasjon

Last ned:

Du kan laste ned forskuddsmeldingen 2022 som PDF-fil. I PDF-versjonen er endringer fra fjoråret markert.