Arbeidstaker bosatt i utlandet og arbeider i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel

Arbeidstaker på sokkel og sjø som er bosatt i utlandet og arbeider i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel kan skattlegges i Norge dersom arbeidet faller inn under petroleumsskatteloven. Skatteplikten kan være begrenset ved skatteavtale.

Her finner du informasjon om hva du må gjøre for å betale rett skatt til Norge.

Skattekort

Alle som arbeider på den norske sokkelen, må ha skattekort.

Skattekortet er et elektronisk dokument som viser hvor mye skatt arbeidsgiveren din skal trekke før lønnen blir utbetalt til deg. Beløpet som arbeidsgiveren din trekker, kalles skattetrekk eller forskuddstrekk. Dette er kun en forhåndsbetaling av skatten som skattemyndighetene antar at du skal betale. Den endelige beregningen av skatten skjer vanligvis etter at kalenderåret er over.

Skattekortet gjelder for ett inntektsår (kalenderår).

For eksempel:

Arbeider du på den norske sokkelen fra 1. november 2018 til 30. mars 2019, får du først et skattekort for månedene november og desember 2018. Så et nytt skattekort for månedene januar, februar og mars 2019.

Hvis du har norsk arbeidsgiver, kan du få skattekort på to måter:

Hvis du har utenlandsk arbeidsgiver, får du skattekort ved at arbeidsgiveren din rapporterer arbeidsforholdet ditt til Skatteetaten.

Etter at vi har fått melding om arbeidsforholdet, vil du motta en skattetrekksmelding med informasjon om hvilket skattekort du har. Du behøver ikke å levere dette til arbeidsgiveren din, siden arbeidsgiveren selv henter skattekortet ditt fra Skatteetaten elektronisk ved å bruke d-nummeret ditt.

Du skal ha et skattekort selv om du mener at du ikke er skattepliktig til Norge. Du må derfor være sikker på at arbeidsgiveren din trekker skatt fra lønnen din.

Hvis det er sannsynlig at inntekten din ikke er skattepliktig, kan arbeidsgiveren din søke om ikke å trekke skatt fra lønnen din. Hvis arbeidsgiveren din ikke får fritak for å trekke skatt fra lønnen din, skal arbeidsgiveren din trekke skatt selv om du mener at du ikke er skattepliktig til Norge.

Som sokkelarbeider trenger du ikke å møte på ID-kontroll for å få et skattekort

Hvis Skatteetaten vurderer at du oppfyller vilkårene for et skattekort, vil du få tildelt et norsk d-nummer. Hvis du allerede har et d-nummer, skal du bruke dette. Les mer om d-nummer

Hva skjer om du ikke har et skattekort?

Hvis du ikke har et skattekort, skal arbeidsgiveren din trekke 50 prosent av inntekten din. For januar måned kan arbeidsgiveren din benytte skattekortet ditt fra året før. Arbeidsgiveren din betaler inn skattetrekket for deg til skattemyndighetene. Dersom det blir innbetalt for mye skattetrekk for deg, får du dette tilbake når du har fått skatteoppgjøret ditt.

Har du flere arbeidsgivere?

Hvis du har flere enn én arbeidsgiver, er det viktig at du gjør disse oppmerksomme på hvem som er hovedarbeidsgiver (der du tjener mest), og hvem som er biarbeidsgiver(e). Slik sikrer du riktig skattetrekk.

Endre skattekort eller forskuddsskatt

Finn ut hvilke arbeidsgivere som har hentet skattekortet ditt

Skattemeldingen

Jobber du på den norske kontinentalsokkelen, får du i mars/april en forhåndsutfylt skattemelding fra Skatteetaten. Skattemeldingen er en oversikt over inntekter og fradrag for ett kalenderår. Oversikten er basert på de opplysningene som var registrert på deg per 31. desember i det aktuelle kalenderåret.

Mer informasjon om skattemeldingen.

Her er en oversikt over de vanligste fradragene du kan ha rett på som arbeidstaker på den norske sokkelen. Disse fradragene kan du føre opp i skattemeldingen din.

Personfradrag
Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt. Personfradrag er et fradrag du får automatisk. Du kan ikke se dette på skattemeldingen din, men det er tatt med i grunnlaget for skatteberegningen din.

Minstefradrag
Minstefradrag er et standardfradrag for alle som har inntekter. Summen er fylt ut automatisk ut fra opplysninger om inntekt som er rapportert inn på deg.

Tolvdeler (antall måneder)
Dersom du har vært skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett bare en del av året fordi skatteplikten inntrådte eller opphørte i løpet av året, eller dersom du er begrenset skattepliktig til Norge, må du sjekket at antall tolvdeler som er oppført på skattemeldingen er riktig. 

Antall tolvdeler har betydning for størrelsen på blant annet minstefradraget, personfradraget  og trinnskatten din. Mer informasjon om beregning av tolvdeler.
Du legger inn antall måneder (tolvdeler) og antall dager i skattemeldingen din. 

Standardfradraget er et generelt inntektsfradrag for utenlandske arbeidstakere. Fradraget er 10 prosent av brutto arbeidsinntekt, med en maksimalgrense på kr 40 000. Vær oppmerksom på at en del andre fradrag faller bort om du velger standardfradraget.

Du kan kreve standardfradrag dersom du ikke er skattemessig bosatt i Norge. Personer som arbeider på den norske sokkelen og som bor i utlandet, er ikke skattemessig bosatt i Norge. De har derfor alltid rett på standardfradraget.

Dersom du krever 10 prosent standardfradrag, kan du ikke i tillegg kreve fradrag som merutgifter til kost, losji og reise. Dersom arbeidsgiveren din har dekket utgiftene dine til kost, losji og reise, og du samtidig har krevd standardfradraget, vil utgiftene være skattepliktige.

Har både du og ektefellen din krav på standardfradrag, kan du bare kreve standardfradrag hvis ektefellen din også krever det.

Du må selv kreve fradraget i skattemeldingen din. Mer informasjon om standardfradrag.

Dersom du må overnatte utenfor hjemmet ditt i forbindelse med arbeid, kan du ha krav på fradrag for de ekstra kostnadene du har hatt til kost, losji og besøksreiser. Det er en forutsetning at det er en ekstra kostnad, og at den ikke er dekket av arbeidsgiveren din.
Dersom du velger å kreve pendlerfradrag, kan du ikke samtidig kreve standardfradrag for utenlandske arbeidstakere.

Kost og losji

Overnatter du et annet sted enn hjemme på grunn av jobben din, kan du ha krav på fradrag for merkostnader til mat (kost) og overnatting (losji) med mer. Du skal føre fradraget i skattemeldingen din.

Dersom arbeidsgiveren din har dekket kosten din (fri kost), er det ikke skattepliktig dersom du har tjent mindre enn kr 600 000. Dersom du har tjent mer enn kr 600 000, er fri kost skattepliktig.

Fradrag for reiseutgifter

Du kan kreve fradrag for kostnader til reiser mellom hjem og oppmøtested/heliport som overstiger kr 22 700 og opptil kr 97 000. Du har krav på fradraget uavhengig av de virkelige utgiftene du har hatt, eller hvilket transportmiddel du har brukt. Fradraget beregnes etter reiseavstand. Du skal føre fradraget i skattemeldingen din.

Dersom du har brukt fly på besøksreise, kan du velge å kreve fradrag for faktiske kostnader istedenfor avstandsfradraget. Kostnaden må dokumenteres med billett, kvittering eller annen dokumentasjon fra flyselskapet.

Sjekk om du er pendler og hvilke fradrag du har krav på

Dersom arbeidsgiveren din har dekket kostnadene til kost, losji eller reise, kan du ikke samtidig kreve fradrag for disse utgiftene.

Yrkesreise (tjenestereise)

Yrkesreiser er reisen mellom helikopterbasen og skip/sokkelinstallasjonen. Arbeidsgiveren din dekker kostnadene til yrkesreiser. Du kan derfor ikke kreve fradrag for kostnadene til disse reisene.

Dersom du oppfyller vilkårene for å være pendler, regnes også første og siste reise mellom hjem og helikopterbase som en yrkesreise. Dersom du bytter arbeidsforhold, vil du få en ny første og siste reise som regnes som yrkesreise. Dette kan for eksempel være servicearbeidere som ikke går i fast rotasjon.

Hvis du har utvidet fradragsrett, kan du ha rett på fradrag for de rentene du har betalt for lånene dine i løpet av inntektsåret. Mer informasjon om fradrag for gjeldsrenter

Hvis du har utvidet fradragsrett, kan du kreve foreldrefradrag for dokumenterte kostnader til pass og stell av hjemmeværende barn som er under 12 år i inntektsåret.

Følgende må være oppfylt:

  • Ditt virkelige hjem må ligge i en annen EØS-stat.
  • Dersom du er begrenset skattepliktig, må 90 prosent av familiens samlede inntekt være skattepliktig til Norge.

Du kan få foreldrefradrag med inntil 25 000 kr for ett barn. Du får i tillegg 15 000 kr for hvert ytterligere barn. Mer informasjon om foreldrefradrag.

Er du bosatt i et annet EU/EØS-land og er begrenset skattepliktig til Norge, kan du kreve å bli skattlagt som om du er skattemessig bosatt. Forutsetningen er at minst 90 prosent av inntekten din fra arbeid, pensjon, uføreytelser eller virksomhet blir skattlagt i Norge.

Dette innebærer at du kan kreve de fleste ordinære fradrag. Du har blant annet rett til fullt minstefradrag/personfradrag som ellers begrenses basert på hvor lenge du har oppholdt deg i Norge i inntektsåret. Du kan også ha rett på blant annet foreldrefradrag for pass og stell av barn.

Dersom du er gift, skal også inntekten til ektefellen din være med i vurderingen av om minst 90 prosent av inntektene blir skattlagt i Norge. Dersom du har felles barn med samboer, skal samboerens inntekt være med dersom du krever foreldrefradrag.

Du må dokumentere at minst 90 prosent av inntektene dine (inkludert inntektene til ektefellen din) blir skattlagt i Norge.

 

Mer informasjon om skatteoppgjør