Grunnlaget for forskuddsutskrivingen 2025

Dette dokumentet redegjør for forskuddsutskrivingen for 2025 på grunnlag av

• Prop. 1 LS (2024-2025)
• Innst. 3 S (2024-2025)
• Innst. 4 L (2024-2025)

Forskuddsmeldingen gir en presentasjon av Skatteetatens hovedutskriving av skattekort og forskuddsskatt for inntektsåret 2025. Dette gjelder både informasjon om hvordan grunnlagene er fastsatt og hvilke aktuelle satser og beløpsgrenser som gjelder og som er lagt til grunn for inntektsåret.

Den gir videre informasjon om forhold som Skatteetaten kan legge til grunn på forskuddsstadiet og hvilke premisser som gjelder for dette. Tilsvarende inneholder Forskuddsmeldingen informasjon om forhold som det ikke er tatt hensyn til i hovedutskrivingen og veiledning i de tilfellene det foreligger adgang til å ta slike hensyn ved senere endring av skattekort.

Forskuddsmeldingen inneholder også informasjon om aktuelle tiltak for å unngå restskatt.

Målgruppen er veiledere i Skatteetaten, skattepliktige og rådgivere.

Avgrensning

Forskuddsmeldingen er avgrenset mot satser, informasjon og retningslinjer for arbeidsgivers lønnsrapportering. Aktuelle satser for arbeidsgivere er publisert på Tabeller og satser - Skatteetaten. Arbeidsgivers rapportering er utførlig behandlet i Veiledning til a-meldingen.

Utfyllende informasjon om forskuddstrekk, forskuddsskatt, skattetrekkskonto, betaling og innkreving av skattekrav finnes i Skattebetalingshåndboken.

Innholdet i Forskuddsmeldingen er tilpasset og begrenset til forskuddsstadiet. Skatte-ABC gir en grundig beskrivelse av materielle skatteregler og oppdateres hvert år med endringer i skattelovgivningen, rettspraksis og uttalelser.

Bruk av dokumentet

Innholdet i forskuddsmeldingen er hjemlet i flere sentrale lover og tilhørende forskrifter på det skatterettslige området og dokumentet inneholder henvisninger til relevante bestemmelser i disse lovene. Det brukes følgende forkortelser:

sktl.	Skatteloven
FSFIN	Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 19.november 1999 nr. 1158
sktbl.	Skattebetalingsloven
ssv.	Stortingets skattevedtak
ftrl.	Folketrygdloven
petrlsktl.	Petroleumsskatteloven
Sotjl.	Sosialtjenesteloven
Svalbardsktl.	Svalbardskatteloven
Utlendl.	Utlendingsloven

Tillegg/lenker

• Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter mv. som må fastsettes ved skjønn til bruk ved fastsettingen for 2024
• Forskrift fastsatt av Skattedirektoratet om satser mv. til bruk for forskudd og skattefastsetting for 2025
  
  

Sentrale skattesatser 2025

Fullstendig oversikt over gjeldende skattesatser finnes her: Skattesatser 2025 - regjeringen.no

Skatt på alminnelig inntekt
Personer: 22 pst.
Bedrifter: 22 pst.

Trinnskatt
Trinn 1: 217 401 kr – 306 050 kr 1,7 pst.
Trinn 2: 306 051 kr – 697 150 kr 4,0 pst.
Trinn 3: 697 151 kr – 942 400 kr 13,7 pst.
Trinn 4: 942 401 kr – 1 410 750 kr 16,7 pst.
Trinn 5: 1 410 751 kr 17,7 pst.

Trygdeavgift
Nedre grense: 99 650 kr
Lønnsinntekt mv.: 7,7 pst.
Fiske, fangst og barnepass: 7,7 pst.
Annen næringsinntekt: 10,9 pst.
Pensjonsinntekt mv.: 5,1 pst.

Frikortgrense 100 000 kr

Kildeskatt lønn 25 pst.

Kildeskatt lønn u/trygd 17,3 pst

Personfradrag 108 550 kr

Minstefradrag i lønnsinntekt 46 pst.
Øvre grense: 92 000 kr

Minstefradrag i pensjonsinntekt 40 pst.
Øvre grense: 73 150 kr

Minstefradrag* 4 000 kr
* gjelder bare skattepliktig bosatt i utlandet, jf. sktl. § 2-3 (1) e og f

Særskilt skattefradrag for pensjonister
Maksimalt beløp 36000 kr

Trinn 1 nedtrapping 276 400 kr
Sats 16,7 pst.

Trinn 2 nedtrapping 422 950 kr
Sats 6,0 pst.

Skattebegrensningsregelen
Avtrappingssats: 55 pst.
Skattefri nettoinntekt enslig: 147 450 kr
Skattefri nettoinntekt gift: 135 550 kr

Formuestillegget: 1,5 pst.
Enslig: 200 000 kr
Gift: 100 000 kr

Særskilt fradrag i Troms og Finnmark (tiltakssonen): 30 000 kr

Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid
Sats per km: 1,83 kr
Nedre grense for fradraget: 15 250 kr
Øvre grense for fradraget: 100 880 kr

Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner: 25 000 kr

Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv.: 8 250 kr

Boligsparing for ungdom (BSU)
Sats for skattefradrag: 10 pst.
Maksimalt årlig sparebeløp: 27 500 kr
Maksimalt samlet sparebeløp: 300 000 kr

Foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn
Ett barn: 25 000 kr
Tillegg per barn utover det første: 15 000 kr

Formuesskatt
Innslagspunkt kommune: 1 760 000 kr
Sats: 0,525 pst.

Innslagspunkt stat trinn: 1 1 760 000 kr
Sats: 0,475 pst.

Innslagspunkt stat trinn: 2 20 700 000 kr
Sats: 0,575 pst.

 

Viktige nyheter for 2025

Introduksjonsstønad

Med virkning fra inntektsåret 2025 vil introduksjonsstønad skattlegges som lønnsinntekt og ikke som pensjonsinntekt. Trekkreglene som gjelder for lønnsinntekt legges til grunn, slik at det skal gjennomføres forskuddstrekk i 10,5 måned.

Introduksjonsstønad skal ikke regnes som pensjonsgivende inntekt.

Introduksjonsstønad kan ikke kombineres med kildeskatt på lønn (KPL). En skattepliktig som er i ordningen med KPL, vil få varsel og vedtak om at hen tas ut av ordningen dersom hen mottar introduksjonsstønad.

Utsendte arbeidstakere i utenrikstjenesten og i NATO

Utsendte arbeidstakere i utenrikstjenesten og i NATO skal med virkning fra inntektsåret 2025 anses som skattemessig bosatt i Norge mens de tjenestegjør i utlandet. Tidligere har disse skattepliktige etter bestemmelsen i sktl. § 2-1 (8) vært ansett som skattemessig bosatt i utlandet.

De som omfattes av sktl. § 2-1 (8) vil fremdeles være fritatt for skatt til kommune og fylkeskommune på lønn mottatt fra den norske stat etter nytt annet punktum i sktl. § 2-36 (3). Utover dette fritaket vil utsendte arbeidstakere i utenrikstjenesten og i NATO være globalskattepliktige til Norge mens de tjenestegjør i utlandet.

Utlendingers inntekt mv. i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen

Det innføres skatteplikt for utlendingers arbeidsinntekt knyttet til mineralvirksomhet, fornybare energiressurser og karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel og i 200-milssonene. Samtidig innføres det skatteplikt for formue knyttet til slik virksomhet.

Videre innføres det skatteplikt for utlendingers inntekt og formue av akvakultur i 200-milssonen og på kontinentalsokkelen.

Endringene trer i kraft straks med virkning f.o.m. inntektsåret 2025.

Endret beløpsgrense for lønnsopplysningsplikt

Beløpsgrensen for lønnsopplysningsplikt i skatteforvaltningsforskriften § 7-2-1 økes fra kr 1 000 til kr 2 000 med virkning fra inntektsåret 2025. Endringen påvirker minstegrensen for forskuddstrekk i skattebetalingsforskriften § 5-4-3 annet ledd.

Arbeidsinntekt under grensen for lønnsopplysningsplikt er skattefri for mottakeren, jf. Skatteloven § 5-15 første ledd bokstav i.

Fradrag for sparing i utenlandske pensjonsordninger

Fradragsretten for sparing i utenlandske pensjonsordninger utvides fra å omfatte kun ordninger hvor både ordningen og den skattepliktige har tilknytning til EØS, til å gjelde også land utenfor EØS. Endringen gjelder med virkning fra og med inntektsåret 2025.

Skattefri beløpsgrense for inntekt ved salg av overskuddsstrøm fra bolig og fritidsbolig

Med virkning fra inntektsåret 2024 innføres det en skattefri beløpsgrense på kr 15 000 for inntekt ved salg av overskuddsstrøm fra bolig og fritidsbolig. Inntekt som overstiger beløpsgrensen, fratrukket et sjablongfradrag for kostnader på 15 prosent, vil være skattepliktig som kapitalinntekt og det innføres rapporteringsplikt for strømselskapene. Rapporteringsplikten inntrer f.o.m inntektsåret 2025.

Barnepensjon

Barnepensjon har inntil nå vært trekkfritt, men skattepliktig. Med virkning fra inntektsåret 2025, skal utbetaler av barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18 og utbetalere av andre barnepensjoner, foreta forskuddstrekk med 17 prosent, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-21. Det utstedes ikke skattekort for barnepensjon, men utbetaler skal trekke etter den faste satsen.

 

Melding om skattekort (skattetrekksmelding)

Melding om skattekort (skattetrekksmelding) er informasjon til den enkelte skattepliktige om grunnlagene for skattekortet for kommende inntektsår, jf. sktbl. § 5-1 (3). Grunnlagene er basert på informasjon Skatteetaten har fra tidligere års skattefastsetting og rapportering fra arbeidsgivere og pensjonsutbetalere i a-meldingen. Melding om skattekort inneholder også opplysninger om hvem som har etterspurt skattekortet for den enkelte skattepliktige foregående inntektsår.

Skatteetaten beregner inntekten i skattekortet for 2025 med utgangspunkt i rapporterte inntektstall i a-meldingen for oktober 2024 multiplisert med 12. Dette sammenlignes med rapporterte inntektstall for de siste 12 måneder (november 2023 til oktober 2024). Den høyeste inntekten av disse benyttes som grunnlag for beregning av forventet inntekt i skattekortet. Grunnlaget økes med forventet endring i lønnsinntekten for 2025 som er forutsatt i Nasjonalbudsjettet 2025 (4,5 prosent). Dette danner grunnlag for den estimerte inntekten for 2025 i melding om skattekort.

Oppdatert liste over hvilke arbeidsgivere som har hentet skattekortet finnes på skatteetaten.no "Se hvilke arbeidsgivere som har hentet skattekortet ditt".
Melding om skattekort sendes ut første gang i desember og deretter hver gang den skattepliktige foretar endringer i løpet av inntektsåret. Denne inneholder bare informasjon til den skattepliktige og skal ikke sendes til arbeidsgiver. Informasjon til bruk for arbeidsgiver om forskuddstrekk og for lønnsrapportering, fremgår av skattekortet som arbeidsgiver henter elektronisk.

Melding om skattekort finnes i innlogget løsning på Min skatt.

Melding om skattekort har målformen (bokmål, nynorsk, samisk eller engelsk) som er basert på valg den skattepliktige har gjort på Norge.no. Personer som har reservert seg mot elektronisk kommunikasjon oppdaterer målform i papirskattemeldingen.

Skattepliktige har mulighet til å reservere seg mot digital kommunikasjon, samt endre valg av målform. Dette gjøres via innlogging på https://www.norge.no/nb/oppdater-kontaktinformasjon

Finansdepartementet har i det vesentlige gitt Skattedirektoratet myndighet til å bestemme hvordan fastsettelsen av forskuddet skal foretas. I hovedutskrivingen for 2025 blir det regnet med påslag i inntekter og formue fra 2023 til 2025, og med påslag i lønn, pensjon og G-regulerte stønader fra 2024-2025 med:

• 6,4 prosent for formuesverdi på primær- og sekundærbolig
• 10,3 prosent for øvrig formue
• 4,5 prosent for lønn og næringsinntekt
• 3,65 prosent for pensjon
• 4,5 prosent for G-regulerte stønader
• Stigning på 48 prosent for renteinntekter
• Stigning på 23 prosent for renteutgifter

Den skattepliktige er selv ansvarlig for å kontrollere at grunnlagene i melding om skattekort stemmer med forventninger for kommende inntektsår. Den skattepliktige plikter å oppdatere grunnlagene i løpet av inntektsåret ved endringer i egen økonomi, slik at skattetrekket i størst mulig grad gjenspeiler forventet skatt for inntektsåret.På skatteetaten.no ligger det en egen tema-side for veiledning om dette "Når livet endrer seg vil skatten også ofte endres"

Søknad om endring av skattekort leveres elektronisk på skatteetaten.no/endre. For skattepliktige som ikke har mulighet til å endre elektronisk, er det mulig å bestille forhåndsutfylt skjema for endring av skattekort/forskuddsskatt (RF-1102) ved å kontakte Skatteetaten via kontaktskjema eller per tlf. 800 80 000.

Skattekontoret plikter å oppbevare opplysningene i tre år.

Skattekort

Basert på grunnlagene i melding om skattekort (skattetrekksmeldingen) utstedes skattekort med skattetrekk tilpasset de ytelsene den skattepliktige mottar og hvem som utbetaler ytelsene.

Det benyttes fire typer skattekort:

• tabellkort
• prosentkort
• frikort med beløpsgrense (for lønn)
• frikort uten beløpsgrense (for pensjon)

Skattekortet kan inneholde flere skattetrekk. Hensikten med flere skattetrekk er å legge til rette for at trekket skal treffe bedre ut fra type ytelse den skattepliktige mottar og ut fra hvem som utbetaler ytelsen.

Skattekortet kan inneholde skattetrekk for følgende typer lønnsinntekter:

• lønn fra hovedarbeidsgiver
• lønn fra biarbeidsgiver
• lønn kun trygdeavgift til utenlandsk borger (lønn kun trygdeavgift vises i melding om skattekort)
• lønn kun trygdeavgift til utenlandsk borger som grensegjenger (lønn i grensekommune vises i melding om skattekort)
• lønn i utenrikstjeneste

I tillegg utstedes det skattetrekk for ytelser fra NAV (sykepenger mv. fra NAV, uføreytelser, pensjoner og introduksjonsstønad vises i melding om skattekort). En person som tar ut pensjon ved siden av lønn, kan for eksempel ha tabelltrekk for lønn og prosenttrekk for pensjon i skattekortet.

Prosenttrekk og frikort uten beløpsgrense kan være kombinert med forskuddsskatt.

Tabelltrekk

Tabelltrekk er basert på forholdet mellom inntekt og fradrag. Ved endringer i inntekten vil skattetrekket justeres etter tabellen.

Hvis skattekortet endres i perioden fra utsending i desember og fram til ca. 24. februar og den skattepliktige oppgir lønn og skattetrekk hittil i år, så vil det bli utstedt prosentkort i stedet for tabellkort. Dersom skattekortet endres før 24. februar uten at det er mottatt lønn, vil skattepliktige få beregnet et nytt tabellkort. Endres skattekortet etter 24. februar så vil et tabellkort alltid bli gjort om til prosentkort.

For at skatten skal bli riktig, kan tabelltrekket bare brukes av én arbeidsgiver eller utbetaler av gangen. Mottar den skattepliktige flere ytelser fra NAV samtidig, skal tabelltrekk bare brukes på én ytelse. Dersom den skattepliktige ser på lønnslippene at tabelltrekket er brukt hos flere, må den skattepliktige gi beskjed om hvem som skal bruke tabelltrekk og hvem som skal bruke prosenttrekk. Den skattepliktige er selv ansvarlig for at det blir trukket riktig skatt.

Prosenttrekk

Et prosentkort har en fast prosent som arbeidsgiver trekker skatt etter. Prosenten er basert på den inntekten og de fradragene som er oppgitt i skattekortet. Det tar ikke høyde for endringer i forholdet mellom inntekt og fradrag.

Frikort med beløpsgrense

Frikort med beløpsgrense gis til alle skattepliktige fra og med det året de fyller 13 år, slik at det ikke lenger er nødvendig å søke om dette. Dersom den skattepliktige har hatt inntekt over beløpsgrensen for frikort foregående inntektsår, blir det skrevet ut ordinært skattekort. Beløpsgrensen i 2025 er 100 000 kroner.

Frikortet sendes ikke ut og er bare tilgjengelig elektronisk. Den skattepliktige mottar ikke noe varsel om tildeling av frikort, men varsles elektronisk når en arbeidsgiver har hentet frikortet. Det er viktig at den skattepliktige er registrert som elektronisk bruker, slik at den skattepliktige mottar varsler. Dette gjelder spesielt dersom flere arbeidsgivere henter ut frikort for den samme skattepliktige. I disse tilfellene må den skattepliktige selv fordele frikortbeløpet mellom arbeidsgiverne på Del frikortet på flere arbeidsgivere.

Arbeidsgivere som utbetaler feriepenger (også trekkfrie feriepenger), må regne feriepengene med i fribeløpet. Skattereglene kan gi en prosentvis betydelig skatt allerede av de første kronene over beløpsgrensen på 100 000 kroner.

Feriepenger opptjenes året før de utbetales. I året de utbetales er de som hovedregel trekkfrie, noe som vil si at de betales ut uten at arbeidsgiver trekker skatt. Dette betyr ikke at de er skattefrie. Skattetrekket for hele året er tilpasset slik at feriepenger kan utbetales uten trekk. I tillegg er det fritak for forskuddstrekk i lønn for første halvdel av desember eller i lønn for siste halvdel av november. Skatt på feriepenger og halvt skattetrekk i desember er i skattekortet fordelt ut på de resterende 10,5 månedene i utbetalingsåret.

Frikort uten beløpsgrense

Det utstedes frikort for pensjonister som bare har lave pensjonsinntekter i 2025.

Skattedirektoratet anbefaler at det utstedes frikort for mottakere av trygdestønader som gir rett til skattebegrensning etter sktl. § 17-1. Dette gjelder dersom pensjonisten bare har grunnytelser fra folketrygden og slike tilleggsinntekter som vil ligge innenfor grensen for skattefri alminnelig inntekt og heller ikke har skattepliktig netto formue. Det samme gjelder alderspensjonister og mottakere av AFP som etter skattefradraget ikke vil få fastsatt inntektsskatt.

Fritaksbrev for barn - 12 år eller yngre

Barn som er 12 år eller yngre ved inntektsårets utgang (for 2025 gjelder dette barn født i 2013 eller senere) kan tjene 10 000 kroner skattefritt i året, jf. sktl. § 5-15 (1) bokstav o. Disse får ikke frikort, men et fritaksbrev som må leveres til arbeidsgiver.

Skattefritaket forutsetter en konkret arbeidsprestasjon av barnet, jf. "arbeidsinntekt”. Passive honorarer, for eksempel reklamefotografering av spedbarn, faller utenfor skattefritaket. Dersom lønnsinntekten overstiger 10 000 kroner, blir det overskytende skattepliktig og skattlegges sammen med foreldrenes inntekt etter hovedregelen.

Endring av skattekort når den skattepliktige ikke får trekkfri månedslønn i juni

Full trekkfri månedslønn i juni kan bare utbetales hvis den skattepliktige har hatt lønn hos arbeidsgiver i hele opptjeningsåret, jf. skattebetalingsforskriften § 5-7-1 (2). Dette kan medføre at nyansatte som ikke har krav på fulle feriepenger etter ferieloven eller etter arbeidsavtalen, og som heller ikke kan få ordinær månedslønn utbetalt trekkfritt etter § 5-7-1, kan få et for høyt forskuddstrekk.

For at slike skattepliktige skal få et mer korrekt forskuddstrekk (når trekket ellers blir vesentlig for høyt), kan det utstedes et nytt skattekort hvor dette er tatt hensyn til.

Skattekort til utenlandske statsborgere

Utenlandske statsborgere må ha oppholdstillatelse med adgang til arbeid i riket for å få skattekort, jf. skattebetalingsforskriften § 5-1-5 og utlendl. § 55. En person som har arbeid og gyldig oppholdstillatelse for arbeid i Norge har krav på å få skattekort. Nordiske borgere har slikt lovlig opphold i kraft av sitt statsborgerskap. EØS-borgere har rett til å oppholde seg i riket i inntil tre måneder i kraft av sitt statsborgerskap. Utover dette må EØS-borgere dokumentere oppholdsrett i Norge.

Borgere som ikke er nordiske statsborgere eller som ikke har oppholdsrett etter EØS-regelverket, skal ha gyldig oppholdstillatelse med rett til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet før skatteplikt opprettes og før skattekort utstedes. Hovedregelen er at arbeidstaker skal ha slik tillatelse innvilget fra utlendingsmyndighetene.

Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for arbeid:

• Arbeidsforhold som nevnt i utlendingsforskriften
  § 1-1 med inntil tre måneders varighet
• Asylsøkere med midlertidig arbeidstillatelse
• Arbeidsinnvandrere som er innvilget tidlig arbeidsstart
• Sjøfolk, sokkelarbeidere og fiskere

Arbeidstaker som hevder å være unntatt krav om oppholdstillatelse for arbeid, skal sannsynliggjøre dette skriftlig.

Familiemedlemmer til EØS-borger

Familiemedlem (direkte ned- eller oppadstigende linje) til EØS-borger som har arbeids- og oppholdsrett, har også arbeids- og oppholdsrett. Dersom de skal være her i mer enn 3 måneder, må de sannsynliggjøre sin oppholdsrett overfor Skatteetaten. Med familiemedlem menes:

• Ektefelle eller registrert partner
• Samboer
• Barn/barnebarn (under 21 år) av en EØS-borger eller dennes ektefeller eller samboer
• Barn/barnebarn (over 21 år) til en EØS-borger eller dennes ektefeller eller samboer, når slektningen forsørges av EØS-borgeren.
• Foreldre/besteforeldre som forsørges av EØS-borgeren
• Under bestemte vilkår: fosterbarn, helsøsken under 18 år, personer som skal inngå ekteskap med EØS-borgeren etter innreise, pleietrengende

Når en norsk borger har utøvd rettigheter etter EØS-avtalen i et annet medlemsland, vil vedkommende ha rett til fortsatt å utøve rettigheter etter EØS-avtalen når vedkommende returnerer til Norge. Dette innebærer at den norske borgeren kan være referanseperson for utenlandske familiemedlemmer i slike tilfeller, og familiemedlemmet kan hevde rettigheter etter EØS-reglene.

Dokumentasjon som kreves er:

• Pass eller nasjonalt ID-kort
• Behov for skattekort
• Dokumentasjon på oppholdsrett

ID-kontroll

Utenlandske statsborgere med D-nummer/fødselsnummer, som ber om skattekort, skal få utstedt skattekort. Det er som hovedregel krav om personlig oppmøte for identitets- og legitimasjonskontroll ved utstedelse av skattekort til personer med D-nummer. Det er imidlertid gjort enkelte unntak:

1) Personer som har D-nummer og som står merket med "kontrollert" og "aktivt" i det sentrale folkeregisteret, kan la være å møte opp på skattekontoret for identitets- og legitimasjonskontroll ved utstedelse av
skattekort. Disse kan enten søke om skattekort elektronisk eller skriftlig.

2) Følgende grupper kan la være å møte til identitets- og legitimasjonskontroll når de søker om skattekort:

• utenlandske styremedlemmer mv. i norske selskaper som er skattepliktige etter sktl. § 2-3 (1) bokstav e
• personer som mottar lønn fra den norske stat for arbeid utført i utlandet og som er skattepliktige etter sktl. § 2-3 (1) bokstav g
• personer bosatt i utlandet som mottar pensjon fra Norge og som er skattepliktige etter sktl. § 2-3 (4)
• utenlandske statsborgere som bare arbeider på norsk kontinentalsokkel
• sjøfolk som arbeider på NIS/NOR fartøy og som er skattemessig bosatt i utlandet
• fiskere på norsk fiskebåt som er bosatt i annen EØS-stat og ikke har opphold på fastlandet i Norge

Det er imidlertid et krav om at det legges frem bekreftet fargekopi av skattyters gyldige legitimasjonsdokument. Kopien skal være stemplet, signert, datert, og ikke eldre enn 3 måneder. Kopier kan bekreftes og stemples av offentlige og private aktører som for eksempel offentlige etater, finansinstitusjon, utdanningsinstitusjon, advokater etc. En bekreftet kopi betyr ikke at den aktuelle aktøren som har stemplet og signert har foretatt en ID-kontroll. Det skal bare anses som en bekreftelse at det aktuelle dokumentet har blitt kopiert av den som stempler / signerer.

3) Skatteetaten kan gjøre unntak fra oppmøteplikten for identitets- og legitimasjonskontroll dersom det vil være svært byrdefullt for vedkommende å møte opp på skattekontoret og legitimere seg for å få utstedt skattekort. Dette er personer som
står med "ikke kontrollert” i folkeregisteret for utført identitets- og legitimasjonskontroll.

Dette unntaket er ment som en sikkerhetsventil i helt spesielle tilfeller. Dette kan for eksempel gjelde forelesere ved universiteter og høyskoler som bare skal være i landet noen få dager. Unntaket kan for eksempel også benyttes hvis en person med D-nummer mottar en skattepliktig ytelse fra NAV og oppholder seg i utlandet, og det på grunn av sykdom eller reiseavstand er byrdefullt å reise til et norsk skattekontor. Kopi av gyldig legitimasjon skal da vedlegges skattekortsøknaden.

Dersom skattekort utstedes uten oppmøte med identitets- og legitimasjonskontroll, skal det fortsatt stå "ikke kontrollert” i det sentrale folkeregisteret.

Utenlandske statsborgere uten D-nummer eller fødselsnummer som ber om skattekort, må oppfylle kravene som folkeregistermyndigheten stiller ved rekvirering av D-nummer eller fødselsnummer ved innflytting.

Skattekort innebærer ikke at arbeidstakeren automatisk har rett til å arbeide i Norge. Arbeidsgivere har et selvstendig ansvar for å kontrollere at alle ansatte har arbeidstillatelse. Eventuelle spørsmål må tas med utlendingsmyndighetene.

Trekktabeller for lønnstakere og pensjonister 2025

Det innføres nye nummerserier for tabelltrekk i skattekortene for 2025. Fradragstabellene 7100 – 7119 erstattes med nummerserie 8000 – 8400. Tilleggstabellene 7120 – 7133 erstattes med nummerserie 9010 – 9400. De siste tre sifrene i tabellnummeret angir inntektstillegg/fradrag i hele kr 1 000. Det er i alle trekktabellene tatt hensyn til minstefradrag og personfradrag. Utover dette er det innarbeidet inntektsfradrag opp til kr 400 000 og inntektstillegg opp til kr 400 000. Eventuell formueskatt er omberegnet til inntektstillegg. Trekktabell for den enkelte skattepliktige bestemmes basert på om kapitalinntektene eller fradragene er størst. For skattepliktige med høyere fradrag enn kapitalinntekter, gis det en fradragstabell. Skattepliktige med høyere kapitalinntekter enn fradrag gis en tilleggstabell.

Utgjør fradragene mer enn kr 400 000 vil det alltid bli beregnet prosentkort. Utgjør inntektstilleggene mer enn kr 400 000 vil det alltid bli beregnet prosenttrekk + eventuell forskuddsskatt.

Trekktabeller for lønnstakere

Trekktabeller for lønnstakere finnes i måneds-, 14 dagers-, ukes-, 4-, 3-, 2- og 1-dagstabell. Det er innarbeidet trygdeavgift mellomsats og trekkfritak i 1,5 måneder.
Nummerserie for spesialtabellene er uendret. Disse finnes på skatteetaten.no.

Månedstabell for pensjonister

Det brukes ikke lenger tabell for pensjonsutbetalinger.

Tabell-nummer	Fradrag i tabellen	Tillegg i tabellen	Antall mnd. pr år med trekk
8000	0		10,5
8010	10 000		10,5
8020	20 000		10,5
8030	30 000		10,5
8040	40 000		10,5
8050	50 000		10,5
8060	60 000		10,5
8070	70 000		10,5
8080	80 000		10,5
8090	90 000		10,5
8100	100 00		10,5
... ...			10,5
8400	400 000		10,5
9010		10 000	10,5
9020		20 000	10,5
9030		30 000	10,5
9040		40 000	10,5
9050		50 000	10,5
9060		60 000	10,5
9070		70 000	10,5
9080		80 000	10,5
9090		90 000	10,5
9100		100 000	10,5
... ...			10,5
9400		400 000	10,5

 

Mer informasjon om trekktabeller og skattetrekk, samt lenke til applikasjon for beregning av skattetrekk finnes her: www.skatteetaten.no/person/skatt/skattekort/om-skattekortet/tabelltrekk-og-prosenttrekk-for-skattekort

Arbeidsgivers plikter

Arbeidsgiver og pensjonsutbetaler plikter å innhente skattekort elektronisk enten via Altinn eller via lønnssystem for sine ansatte eller pensjonsmottakere før inntektsårets begynnelse. De skal forsikre seg om at skattekortopplysningene er oppdaterte før hver lønnskjøring slik at forskuddstrekket blir foretatt etter siste beregnede skattekort.

De mottar opplysninger om hvilke skattetrekk skattekortet for den enkelte inneholder, utstedt dato og om personen er kildeskattepensjonist, oppholder seg på Svalbard eller i tiltakssonen, eller har valgt kildeskatt-ordningen for lønn.

Arbeidsgiver plikter av eget tiltak å foreta forskuddstrekk og skattetrekk etter skatteloven kapittel 20, jf. sktbl. § 5-4. Den som plikter å foreta forskuddstrekk eller skattetrekk er også økonomisk ansvarlig overfor det offentlige for at skattetrekk blir foretatt og oppgjør gitt i samsvar med loven og forskrifter gitt med hjemmel i loven, jf. sktbl. § 16-20.

Forskuddsskatt for inntektsåret 2025

Forskuddsskatt for personlig skattepliktig

Forskuddsskatt skrives ut på grunnlag av formue og inntekt ved siste skattefastsetting, jf. sktbl. § 6-3 (2). For skattepliktige med bare forskuddsskatt benyttes opplysninger fra fastsettingen 2023. Grunnlagene, inkludert eventuell næringsinntekt justeres til et forventet 2025-nivå.

Nye enkeltpersonforetak og deltakere i selskap med deltakerfastsetting, bosatt i Norge, kan søke om forskuddsskatt dersom et skattepliktig overskudd er forventet.

Finansdepartementet kan treffe vedtak om at grunnlaget skal forhøyes eller reduseres med en prosentsats som fastsettes for det enkelte år, jf. sktbl. § 6-6.

Melding om skattekort (forskuddsskatt)

Det utstedes melding om forskuddsskatt elektronisk for skattepliktige som er e-bruker og på papir for øvrige skattepliktige etter skattebetalingsforskriften § 6-3-1 og § 6-3-2.

Forskuddsskatten forfaller til betaling i fire like store terminer 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember i inntektsåret. Forventet overskudd for de ulike terminene kan justeres i selvbetjeningsløsning i publikumsløsningen.Løsningen kan benyttes når inntekten fordeler seg særlig ujevnt, jf. sktbl. § 10-20 (2). Hvis forskuddsskatten er under 2 000 kroner, forfaller den i sin helhet 15. juni. Forfall er likevel tidligst tre uker fra dagen melding om forskuddsskatt ble sendt til den skattepliktige.

Forskuddsskatt for upersonlig skattepliktig for inntektsåret 2024

Ved utskriving av forskuddsskatt for upersonlig skattepliktig for inntektsåret 2024 settes som hovedregel hver termin lik halvparten av den fastsatte skatten ved siste fastsetting, jf. sktbl. § 6-5 (1) og § 10-20 (3). Sum fastsatt skatt reduseres med eventuell tilleggsskatt, skjerpet tilleggsskatt og forsinkelsesavgift. Dersom det er gitt fradrag for FOU ved fastsettingen, skal dette fradraget tillegges fastsatt skatt før beregning av forskuddsskatt. Skattereduksjon som følge av fremførbart underskudd skal også legges til grunnlaget for forskuddsskatten.

Forskuddsskatten forfaller i to terminer. 1. termin er 15. februar og 2. termin er 15. april året etter inntektsåret. Når den fastsatte skatten er mindre enn 2 000 kroner skrives det ikke ut forskuddsskatt, jf. sktbl. § 6-5 (2).

Forskuddsskatten er skrevet ut i selskapets kontorkommune per 31.12.2024. For selskaper som eier kraftverk i andre kommuner enn kontorkommunen, er naturressursskatt skrevet ut som særskilt forskuddsskatt som skal betales til vedkommende kommune. Grunnrenteskatt på havbruk fra fastsettingen 2023 blir prognostisert som grunnlag for forskuddsskatt for upersonlige skattepliktige for inntektsåret 2024. Skattepliktige som vil unngå restskatt og rentetillegg kan endre forskuddsskatten for 2024 fra januar 2025.

Selskaper kan søke om endring av forskuddsskatten. Dette gjøres via Søknad om endring av/krav om forskuddsskatt for upersonlige skattytere - Skatteetaten (tjenesten åpner 13.01.2025)

Tiltak for å unngå restskatt

Krav om endring av skattekort og forskuddsskatt

For å unngå restskatter og utestående skattekrav til innfordring, må skattekontoret ved endring av skattekort eller forskuddsskatt foreta en nøye vurdering for skattepliktige som hadde stor restskatt ved avregningen for 2024.

Enkelte krav om endring av skattekort kan være motivert ut fra et ønske om redusert skattetrekk, uten at dette er med grunnlag i faktiske forhold. Dette gjelder også i stor grad søknader om nedsettelse av forskuddsskatt. Det må tas tilstrekkelig hensyn til at for lavt forskuddstrekk/lav forskuddsskatt fører til økte utestående skattekrav med påfølgende merarbeid for Skatteetaten og med fare for tap for skattekreditorene.

Ved kontroll av krav om nedsettelse av forskuddstrekk og forskuddsskatt, må skattekontorene derfor prioritere de skattepliktige hvor det erfaringsmessig er vanskelig for Skatteetaten å kreve inn restskatt. I denne forbindelse bør det tas hensyn til den skattepliktiges faktiske utestående skattekrav på det tidspunktet det kreves nedsettelse av forskuddstrekk og forskuddsskatt.

I Skatteetatens systemer får saksbehandler automatisk opplysninger fra skatteregnskapet. Her vises det om den skattepliktige har hatt restskatt over et visst beløp i de siste tre årene, samt utestående skattekrav for de tre siste årene. Rapporterte opplysninger fra arbeidsgivere om lønnsinntekter mv. og skattetrekk brukes fortløpende for å kontrollere at den skattepliktige ikke fører opp for lav inntekt hittil i inntektsåret og for høyt skattetrekk i forbindelse med endringer av skattekort.

Skattepliktige som ber om endring av utstedt forskudd, skal alltid benytte tjenesten Bestille, se eller endre skattekortet eller sende inn skjema RF-1102. Unntak kan gjøres ved retting av åpenbare feil som ikke krever nærmere opplysninger.

Dersom opplysningene i søknaden ved en nærmere vurdering ikke framstår som rimelig godt underbygget, og endringenes størrelse tilsier det, skal skattekontoret be om nærmere dokumentasjon, eventuelt tilleggsopplysninger. Krav om slik dokumentasjon er hjemlet i sktbl. § 4-4. Et slikt krav kan i seg selv virke preventivt overfor skattepliktige som uberettiget krever forskuddet satt ned.

Særlig når det gjelder endring av forskuddsskatt, men også skattekort, bør det ved vurderingen av den skattepliktiges opplysninger legges vekt på om den skattepliktige for tidligere år har fått endret forskuddet, og om dette har ført til restskatt. Skattekontoret får opplyst i saksbehandlingssystemet om den skattepliktige fikk restskatt ved fastsettingen for de siste inntektsårene og om den skattepliktige har skatterestanser.

Skattesatser 2025

Trinnskatt til staten

Personlig skattepliktige i klasse 0 og 1 skal betale trinnskatt til staten av personinntekt etter skatteloven kapittel 12, med følgende satser for de deler av inntekten som overstiger disse grensene:

Skattesats	Inntekstgrense
1,7 prosent	217 400
4,0 prosent	306 050
13,7 prosent	697 150
16,7 prosent	942 400
17,7 prosent	1 410 750

 

I praksis innebærer dette følgende grunnlag for beregning av trinnskatt ved en årsinntekt på 2 052 200 kroner:

Inntektsintervall	Grunnlag for skatt	Sats
0 - 217 400		0 prosent
217 401 - 306 050	88 649	1,7 prosent
306 051 - 697 150	391 099	4,0 prosent
697 151 - 942 400	245 249	13,7 prosent
942 401 - 1 410 750	468 349	16,7 prosent
1 410 751 - 2 052 200	641 449	17,7 prosent

 

For personlig skattepliktige i Finnmark fylke og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, er satsen for trinn 3 lik som for resten av landet med virkning fra inntektsåret 2024.

Begrenset skattepliktig

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, reduseres beløpene forholdsmessig basert på antall hele eller påbegynte måneder av året den skattepliktige har vært bosatt her (tolvdeler). Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som er skattepliktige etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Skatt på alminnelig inntekt

Satsen for skatt på alminnelig inntekt er 22 prosent for 2025. Grunnlaget reduseres med særfradrag etter sktl. §§ 6-82 og 6-83. Satsen for skatt på alminnelig inntekt er summen av fellesskatt til staten og skatt til kommunen og fylkeskommunen:

Satsen for fellesskatt til staten for personlig skattepliktig og dødsbo er 6,60 prosent, jf. ssv. § 3-2.

For Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke er satsen 3,10 prosent.

Satsene for skatt til kommunen og fylkeskommunen for personlig skattepliktige og dødsbo er 12,75 prosent for kommunen og 2,65 prosent for fylkeskommunen, jf. ssv. § 3-8.

Etterbetalinger

Ved etterbetalinger og etteroppgjør av pensjoner skal forskuddstrekk foretas med 32 prosent, jf. skattebetalingsforskriften § 5-5-3. I Finnmark fylke og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke gjelder sats med 28 prosent.

Ved etterbetaling og etteroppgjør av ytelser fra folketrygden som skattlegges etter reglene om lønnsinntekt skal forskuddstrekk foretas med 44 prosent, jf. skattebetalingsforskriften § 5-5-3. Dette gjelder også for uføreytelser fra andre ordninger. I Finnmark fylke og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke gjelder sats med 40 prosent.

Utbetaler må forholde seg til gjeldende skattekort for den skattepliktige for inntektsåret utbetalingen skjer. Dersom det viser at den skattepliktige i deler av perioden etterbetalingen gjelder skulle hatt redusert sats på grunnlag av bosted i Troms eller Finnmark, må dette håndteres ved fastsettingen, jf. FSFIN § 14-3-1.

Utland

Skattepliktige som mottar lønn fra den norske stat, men ikke har fast bosted i Norge, jf. sktl. § 2-3 (1) bokstav g er fritatt for skatt til kommunen og fylkeskommunen. De betaler fellesskatt til staten av alminnelig inntekt med 6,60 prosent og trinnskatt av personinntekt.

Sjøfolk som er bosatt i utlandet jf. sktl. § 2-3 (1) bokstav h betaler i tillegg til trinnskatt av personinntekt 22 prosent skatt av alminnelig inntekt til staten, jf. ssv. § 3-5 (1).

Dersom annet ikke følger av skatteavtale skattlegges utbytte utdelt til aksjonær bosatt i utlandet og renter av egenkapitalbevis mottatt av skattepliktige bosatt i utlandet med 25 prosent.

Personer som er begrenset skattepliktige til Norge for pensjoner, føderåd, livrente og liknende utbetalinger slik som uføretrygd etter folketrygdloven og andre uføreytelser jf. sktl. § 2-3 (4) skattlegges med 15 prosent. Det gis ikke trekkfritak før jul for denne gruppen skattepliktige jf. sktbl. § 5-7 (2), jf. § 5-5 (4), slik at skattetrekket skal beregnes for 12 måneder.

Skatt til staten for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i sktl. § 2-36 (2), betaler skatt til staten med 22 prosent av inntekten, jf. ssv. § 3-3 (1).

Selskaper og innretninger nevnt i sktl. § 2-36 (2) som svarer finansskatt på lønn, jf. ftrl. § 23-2 a, betaler skatt til staten med 25 prosent av inntekten, jf. ssv. § 3-3 (2).

Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i samsvar med sktl. § 18-3 betales grunnrenteskatt til staten med 57,7 prosent, jf. ssv. § 3-4.

Grunnrenteskatt havbruk

Av grunnrenteinntekt i havbruk fastsatt i medhold av skatteloven kapittel 19 svares grunnrenteskatt til staten med 32,1 prosent, jf. ssv. § 3-4A. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Grunnrenteskatt landbasert vindkraft

Av grunnrenteinntekt i vindkraftanlegg fastsatt i medhold av sktl § 18-10 svares grunnrenteskatt til staten med 32,1 prosent, jf. ssv. § 3-4. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2024.

Terminskatt etter petroleumsskatteloven

Etter petroleumsskatteloven § 7 skal terminskatten skrives ut med det beløp som fastsatt skatt på inntekt og formue i petroleumsutvinning og rørledningstransport ventes å utgjøre for vedkommende inntektsår. Ved utskrivning av terminskatt benyttes satsene i kapittel 4 i skattevedtaket. Utskrivningen av terminskatt foretas av Oljeskattekontoret.

Skattekontorene må være oppmerksomme på at utskrevet terminskatt ikke omfatter disse selskapenes eventuelle inntekt og formue utenfor utvinning og rørledningstransport av petroleum. For slik inntekt og formue skal det skrives ut forskuddsskatt på vanlig måte.

Naturalytelser i arbeidsforhold

Opsjoner i arbeidsforhold

Reglene om skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold følger av sktl. § 5-14 (1) med tilhørende forskriftsbestemmelser. Opsjoner beskattes bare som lønn på innløsnings- eller salgstidspunktet. Dette gjelder både børsnoterte og ikke-børsnoterte opsjoner. Skatt på den realiserte opsjonsfordelen (inntektsbeløpet) kan kreves beregnet til det beløp som skatten ville ha utgjort dersom opsjonsfordelen var blitt tidfestet med et like stort beløp i hvert av inntektsårene fra og med ervervet til og med innløsnings- eller salgsåret. En slik beregning foretas bare når skatten blir lavere enn ved ordinær skatteberegning.

Arbeidsgiver plikter å varsle skattekontoret dersom en arbeidstaker har innløst en opsjon som gir gevinst og det ikke er dekning i kontante ytelser for det beregnede trekket på gevinsten. Skattekontoret kan da endre skattekortet eller utskrive en forskuddsskatt til den skattepliktige til dekning av forventet skatt på opsjonsgevinsten, jf. sktbl. § 5-10 (3).

Skattlegging av opsjoner i oppstarts- og vekstselskaper

Skattepliktiges fordel ved opsjon i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstfasen anses, dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt, ikke som en fordel vunnet ved arbeid, jf. sktl. § 5-14 (2). Dette innebærer at det ikke utløses skatteplikt ved tildeling eller innløsning av opsjonen. Beskatning skjer først på tidspunktet den skattepliktige realiserer aksjene. Inngangsverdi settes til det den skattepliktige har betalt for aksjene med tillegg av eventuelle kostnader og opsjonspremie.

Det er innført overgangsregler som innebærer at opsjoner som er utstedt etter tidligere regler, overføres til ny ordning.

Arbeidsgivers dekning av kost, losji og besøksreiser ved pendling mellom utlandet og Norge

Utgangspunktet er at arbeidsgivers dekning av kost, losji og besøksreiser er skattepliktig som lønn for arbeidstakeren. Arbeidsgiver skal da foreta forskuddstrekk i disse ytelsene på lik linje med andre godtgjørelser og lønn. Dersom arbeidstakeren oppfyller kravene til å være pendler og har sitt hjem i utlandet, kan imidlertid arbeidsgiver dekke slike kostnader etter nettometoden.

Nettometoden innebærer at det bare er overskudd av arbeidsgivers dekning som er skattepliktig inntekt for mottakeren. Et slikt skattepliktig overskudd oppstår når arbeidsgiver dekker høyere utgifter enn det mottakeren har krav på fradrag for etter bestemmelsene om pendlerfradrag.

Utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser som skal dekke kost, losji og besøksreiser til hjemmet i utlandet for skattepliktige som oppfyller kravene til å være pendler, kan bare gis trekkfritt når den skattepliktige har et ordinært skattekort.
For skattepliktige som er med i kildeskatteordningen og har et skattekort med kildeskatt på lønnsinntekt, er utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser som skal dekke kost, losji og besøksreiser, alltid trekkpliktige og skattepliktige.

Trygdeytelser og pensjon

Skattemessig likebehandling av gifte og samboende pensjonister

Samboende pensjonister som tidligere har vært gift med hverandre eller har felles barn, skal skattemessig likestilles med pensjonister som er ektefeller, jf. sktl. § 2-16 (1).
Den skattemessige likebehandlingen av gifte og samboende pensjonister er ikke tatt hensyn til ved den sentrale forskuddsutskrivingen.

Skjermingstillegg

Etter ftrl. § 19-9a skal personer født i årene 1944–1951 som mottar uførepensjon ved overgang til alderspensjon gis et tillegg (skjermingstillegg) til alderspensjonen som gir en delvis kompensasjon for levealdersjusteringen. Skjermingstillegget behandles som pensjon og er skattepliktig etter sktl. § 5-40 og behandles som personinntekt etter § 12-2 bokstav b. Skjermingstillegget er trekkpliktig etter sktbl. § 5-6 bokstav b).

Skjermingstillegget inngår i beregningen av samlet pensjonsinntekt som inngår i grunnlaget for nedtrappingen av skattefradrag for pensjonsinntekt etter sktl. § 16-1. Skjermingstillegget gir ikke rett til skattefradrag når pensjonisten ikke samtidig tar ut alderspensjon fra folketrygden.

Individuell pensjonsordning (IPS) og ordning om individuell sparing til pensjon (ny IPS) i Norge

Den årlige innbetalingen og det årlige fradraget til individuell pensjonsordning (gammel IPS) utgjør 15 000 kroner per år.

Den årlige innbetalingen og det årlige fradraget til ordningen om individuell sparing til pensjon (ny IPS) kan utgjøre 15 000 kroner per år.

Dersom den skattepliktige har innbetalt både til individuell pensjonsordning (gammel IPS) og ordning om individuell sparing til pensjon (ny IPS) vil samlet fradrag begrenses til 15 000 kroner per år.

Ved Skatteetatens hovedutskriving av forskudd for 2025 ses det bort fra fradrag for IPS. Den skattepliktige kan ved endring av skattekortet likevel kreve fradraget på forskuddsstadiet.

Utbetalinger fra ny IPS skattlegges som kapitalinntekt, jf. sktl. § 5-20 (2) bokstav c. Ytelsene er ikke omfattet av reglene om trekkplikt.

Utbetalinger fra gammel IPS eller IPA er trekkpliktige.

Livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter)

Premie til livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter) tegnet etter 1. januar 2007 er skattepliktig som lønn, jf. sktl. § 5-12 (6).

Ved utbetaling fra en kollektiv livrente tegnet etter 1. januar 2007 er skatteplikten begrenset til den del av livrenten som overstiger tilbakebetaling av forsikringspremien.

Pensjon

Pensjon i og utenfor arbeidsforhold er skattepliktig inntekt, jf. sktl § 5-1 og § 12-2 bokstav b.

Trygdeavgift skal betales med lav sats, jf. ftrl. § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a.

Pensjon er trekkpliktig etter sktbl. § 5-6 (1) bokstav b, men det skal ikke foretas forskuddstrekk for en måned før jul, jf. sktbl. § 5-7 (1) bokstav b.

Etterlattepensjon

Etterlattepensjon skattlegges etter reglene for pensjon, se ovenfor.

Omstillingsstønad til etterlatte

Omstillingsstønad til etterlatte er skattepliktig inntekt jf. Sktl. § 5-42 bokstav a og § 12-2 bokstav k.

Trygdeavgift skal betales med mellomsats, jf. ftrl. § 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav b.

Omstillingsstønad er trekkpliktig jf. sktbtl. § 5-6 (1) bokstav b. Det skal ikke foretas forskuddstrekk i omstillingsstønadi en måned i ferien og i halve november eller desember måned, jf. Sktbl. § 5-7 (1) bokstav a.

Uføretrygd

Uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger er personinntekt jf. sktl. § 12-2 bokstav j og skattlegges som lønnsinntekt. Dette innebærer at det skal betales 7,7 prosent trygdeavgift. Satsene og beløpsgrensene for minstefradraget er de samme som for lønnsinntekt.

Uføretrygd er trekkpliktig etter sktbl. § 5-6 (1) bokstav b. Det skal ikke foretas forskuddstrekk i uføretrygd i en måned i ferien og i halve november eller desember måned, jf. sktbl. § 5-7 (1) bokstav a.

Introduksjonsstønad

Introduksjonsstønad er skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5-42 bokstav d og § 12-2 bokstav h.

Fra og med inntektsåret 2025 skal introduksjonsstønad skattlegges som lønnsinntekt og ikke som pensjonsinntekt. Introduksjonsstønad skal ikke regnes som pensjonsgivende inntekt.

Trygdeavgift skal betales med mellomsats, jf. ftrl. § 23-3 (2) nr. 2 bokstav i.

Introduksjonsstønad er trekkpliktig etter sktbl. § 5-6 (1) bokstav b. Det skal ikke foretas forskuddstrekk i introduksjonsstønad i en måned i ferien og i halve november eller desember måned, jf. sktbl. § 5-7 (1) bokstav a., Supplerende stønad til personer over 67 år med kort botid i Norge.

Supplerende stønad til personer over 67 år med kort botid i Norge

Supplerende stønad er skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5-42 bokstav a og § 12-2 bokstav i. Trygdeavgift skal betales med lav sats, jf. ftrl. § 23-3 (2) nr. 1 bokstav a.

Supplerende stønad er trekkpliktig etter sktbl. § 5-6 (1) bokstav b, men det skal ikke foretas forskuddstrekk for en måned før jul, jf. sktbl. § 5-7 (1) bokstav b.

Supplerende stønad til uføre flyktninger

Supplerende stønad til uføre flyktninger er skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5-42 bokstav a og § 12-2 bokstav i og j. Trygdeavgiften skal betales med mellomsats, jf. ftrl. § 23-3 (2) nr. 2 bokstav b.

Supplerende stønad for uføre flyktninger er trekkpliktig etter sktbl. § 5-6 (1) bokstav b. Som for vanlig lønnsinntekt og uføreytelser, skal det ikke foretas forskuddstrekk i supplerende stønad til uføre flyktninger i en måned i ferien og i halve november eller desember måned, jf. sktbl. § 5-7 (1) bokstav a.

Kvalifiseringsstønad

Kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven er skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5-42 bokstav d og § 12-2 bokstav h. Trygdeavgift skal betales med mellomsats, jf. ftrl. § 23-3 (2) nr. 2 bokstav e.

Som for vanlig lønnsinntekt, skal det ikke foretas forskuddstrekk i kvalifiseringsstønad i en måned i ferien og i halve november eller desember måned, jf. sktbl. § 5-7 (1) bokstav a.

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger er skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5-42 bokstav a og § 12-2 bokstav c. Trygdeavgift betales med mellomsats, jf. ftrl. § 23-3 (2) nr. 2 bokstav b.
Som for vanlig lønnsinntekt, skal det ikke foretas forskuddstrekk i arbeidsavklaringspenger i en måned i ferien og i halve november eller desember måned, jf. sktbl. § 5-7 første ledd bokstav a.

Kapitalinntekt

Aksjer

Aksjeutbytte og aksjegevinster ut over et beregnet skjermingsfradrag er skattepliktig inntekt på aksjonærens hånd med en skattesats på 22 prosent (alminnelig inntekt). Dette følger av aksjonærmodellen som gjelder for fysiske personer, herunder dødsbo og konkursbo der konkursdebitor er en fysisk person. Reglene gjelder både for eierskap i norske og i utenlandske selskap.

Ved forskuddsutskrivingen for 2025 har en ved beregning av skattepliktig aksjeutbytte lagt til grunn skattepliktig utbytte for inntektsåret 2023. Gevinst og tap ved realisasjon av aksjer, fond mv. videreføres ikke til skattekortet. Ved skatteberegningen er det tatt hensyn til oppjustering av eierinntekter i samsvar med sktl. § 10-11 (1) annet punktum. For 2025 er oppjusteringssatsen 1,72.

Etter skjermingsmetoden skjermes en tilnærmet risikofri avkastning av investert kapital fra beskatning på aksjonærens eller deltakerens hånd. Skjermingsfradraget beregnes ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget med skjermingsrenten. Skjermingsrenten fastsettes basert på gjennomsnittlig 3-måneders rente på statskasseveksler. For 2024 fastsettes den i januar 2025 og publiseres blant annet på skatteetaten.no.

Skattepliktig gevinst ved realisasjon av aksjer, skal etter fradrag for ubenyttet skjerming oppjusteres/multipliseres med 1,72 i 2025, jf. sktl. § 10-31 (1) fjerde punktum.

Fradragsberettiget tap ved realisasjon av aksjer, skal oppjusteres/multipliseres med 1,72 i 2025, jf. sktl. § 10-31 (2) annet punktum. Reglene for skattlegging av aksjegevinster/tap følger av sktl. §§ 10-30 til 10-32.

Skjermingsgrunnlaget for 2024 settes som hovedregel lik inngangsverdien for aksjen tillagt aksjens ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år. Inngangsverdien er normalt det aksjonæren har betalt for aksjen.

Skjermingsfradraget skal beregnes årlig for hver enkelt aksje. Skjermingsfradraget tilordnes den som eier aksjen 31. desember det aktuelle inntektsåret. Dette innebærer at årlig skjermingsfradrag bare tilordnes de aksjene som er i behold ved utgangen av året. Årlig skjermingsfradrag kan føres til fradrag i utbytte på aksjer som er i behold ved utgangen av 2024. Ubenyttet skjermingsfradrag fra årene 2006 – 2024 kan overføres til 2025 og føres til fradrag i både aksjeutbytter og aksjegevinster.

Det er bare lovlig utdelt utbytte som gir rett til skjermingsfradrag. Utbytte som ikke er lovlig utdelt fra selskapet, beskattes fullt ut. Reglene for skattlegging av utbytte følger av sktl. §§ 10-10 til 10-13.

Andeler

Deltakermodellen gjelder for personlige deltakere i selskap med deltakerfastsetting som f.eks. ansvarlig selskap, kommandittselskap, samt personlige deltakers konkursbo eller dødsbo og bygger på samme prinsipper som aksjonærmodellen. Utdelinger (vederlagsfri overføringer av verdier) fra selskap med deltakerfastsetting skattlegges på deltakerens hånd som tillegg i alminnelig inntekt, jf. sktl. § 10-42.

Tillegget settes til verdien av utdelingen minus skatten på deltakerens overskuddsandel i selskapet minus beregnet skjerming. Deltakeren skal kunne ta ut midler fra selskapet for å betale skatten som skyldes selskapsdeltakelsen uten at det oppstår noen ekstrabeskatning. Beskatningen av utdelingen kommer i tillegg til deltakerens skatt på sin andel av selskapets overskudd.

I skatteoppgjøret blir nettoverdien av tillegget beregnet som beskrevet over og deretter oppjustert/multiplisert med 1,72, jf. sktl. § 10-42 (3) bokstav b.

Gevinst og tap ved realisasjon av andel i ansvarlig selskap, kommandittselskap mv., jf. sktl. § 10-44 (1) blir i skatteoppgjøret oppjustert/multiplisert med 1,72 etter fradrag for ubenyttet skjerming, jf. sktl. § 10-44 (1) tredje punktum. Nærmere regler om skjermingsgrunnlaget i deltakermodellen finnes i sktl. § 10-42 (6) med forskrift.

Fradrag

Personfradrag

Personfradraget i klasse 1 er 108 550 kroner, jf. ssv. § 6-3.

Minstefradrag

Minstefradraget fastsettes som en prosentandel av inntekten med en øvre beløpsgrense. Det skilles mellom minstefradrag for lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt. For inntektsåret 2025 gjelder følgende:

For lønnsinntekt er satsen 46 prosent. Øvre grense er 92 000 kroner.

For pensjonsinntekt er satsen 40 prosent. Øvre grense 73 150 kroner.

Med lønnsinntekt menes inntekt som omfattes av sktl. § 6-31 (1) bokstav a, c eller d eller annet ledd. Med pensjonsinntekt menes inntekt som omfattes av sktl. § 6-31 (1) bokstav b.

Begrenset skattepliktige

For skattepliktige som bare har vært skattepliktige som bosatt i riket en del av året, og for skattepliktige som har hatt midlertidig opphold i riket en del av året uten å ha vært bosatt her, reduseres minstefradragets grenser forholdsmessig basert på antall hele eller påbegynte måneder med opphold (tolvdeler).

Denne tabellen viser minstefradrag i lønn og pensjon ved begrenset antall tolvdeler:

Tolvdeler (antall mnd.)	Minstefradrag lønn	Minstefradrag pensjon
1/12	7 667	6 096
2/12	15 333	12 192
3/12	23 000	18 288
4/12	30 667	24 383
5/12	38 333	30 479
6/12	46 000	36 575
7/12	53 667	42 671
8/12	61 333	48 767
9/12	69 000	54 863
10/12	76 667	60 958
11/12	84 333	67 054
12/12	92 000	73 150

  
Minstefradrag for personer som er begrenset skattepliktige til Norge for enkelte ytelser slik som f.eks. styrehonorar kan ikke overstige 4 000 kroner, jf. sktl. §§ 6-32 (4) og 2-3 (1) bokstav e og f.

Ved forskuddsutskrivingen reduseres satsene med 12 prosent. For 2025 gjelder:

• Sats for lønnsinntekt 40,48 prosent. Øvre grense er 80 960 kroner, jf. sktbl. § 5-2 (3).
• Sats for pensjonsinntekt 35,2 prosent. Øvre grense er 64 372 kroner, jf. sktbl. § 5-2 (3)
• For begrenset skattepliktige, jf. sktl. § 2-3 (1) bokstav e og f medregnes minstefradrag med 3 520 kroner.
• For begrenset skattepliktige reduseres beløpene i tabellen med 12 prosent.

Foreldrefradrag

Foreldrefradrag gis for legitimerte kostnader til pass og stell av barn som er under 12 år i inntektsåret. Fradraget gis i alminnelig inntekt med inntil 25 000 kroner for ett barn og med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

Foreldrefradrag er ikke inkludert i hovedutskrivingen.

For barn som på grunn av handikap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte kostnader, også om barnet er 12 år eller eldre, jf. sktl. § 6-48 og ssv. § 6-2.

Bestemmelsen omfatter også enslig forsørger.

Reisefradrag

Fradrag for kostnader til reise mellom hjem og fast arbeidssted gis bare for beløp over en viss minstegrense. For 2025 er fradraget begrenset til den del av beløpet som overstiger 15 250 kroner. Det gis ikke fradrag for beløp som overstiger 100 880 kroner.

I FSFIN § 6-44 flg. er det lagt til grunn at det gis fradrag etter en kilometersats for reise mellom hjem og fast arbeidssted når avstanden er minst 2,5 kilometer hver vei. For 2025 er fradragssatsen 1,83 kroner per kilometer.

I hovedutskrivingen av skattekort for 2025 er ikke reisefradrag fra 2023 videreført. Den skattepliktige må selv påse at skattekortet oppdateres med korrekt informasjon om forventet antall reisedager og reiseavstand for 2025. Arbeidsdager på hjemmekontor kan ikke regnes med som reisedager.

For pendlere som har bolig utenfor EØS-området gis det bare fradrag for faktiske, dokumenterte billettutgifter. Ved dokumentert bruk av egen bil skal sjablongsatser benyttes til å beregne utgiftene. Samlet årlig fradrag kan ikke overstige taket som skal gjelde for reisefradrag innenfor EØS-området.

Fradrag for merkostnader

Det er i utgangspunktet lovfestet at fradrag for merkostnader til kost for skattepliktige som bor utenfor hjemmet skal skje etter sats når den skattepliktige ikke dokumenterer høyere kostnader. Skattyter har rett til fradrag for kost på yrkes-/tjenestereiser. Det samme gjelder ved pendleropphold med overnatting på hybel uten kokemuligheter og på hotell og pensjonat. Fra og med 2023 gis fradrag for merkostnader til kost også ved pendleropphold i brakke, uavhengig av om brakken har kokemuligheter. Pendleropphold på hybel med kokemuligheter eller privat gir ikke fradragsrett for kost. Med kokemulighet menes egnet for oppbevaring og tilberedelse av mat på overnattingsstedet.

Fradrag for kostnader til losji skal skje etter faktiske dokumenterte kostnader. For skattepliktige som benytter egen brakke eller campingvogn, kan fradrag gis etter sats.

Det er en tidsbegrensning på 24 måneder for fradrag for utgifter til kost og losji for pendlere. Begrensningen regnes fra det tidspunktet den skattepliktige først ble gitt fradrag for merkostnader. Ved sammenhengende arbeidsopphold, dvs. at kommune for arbeidssted og pendlerbosted ikke endres, avskjæres fradragsretten for kost- og losjikostnader når den skattepliktige er gitt fradrag i 24 måneder. Med virkning fra inntektsåret 2025 gjelder ikke tidsbegrensningen for pendlere som bor på brakke, pensjonat eller hybel uten kokemulighet.

Tidsbegrensningen gjelder ikke for den skattefrie dekningen som arbeidstaker kan motta fra arbeidsgiver.

Særskilt inntektsfradrag i Finnmark fylke og enkelte kommuner i Troms fylke

Fradraget er 30 000 kroner for skattepliktige i klasse 1, jf. skatteloven § 15-5. Fradraget får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og trinnskatt.

Fradrag gis til personlig skattepliktige som er skattemessig bosatt i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke

Fradraget hensyntas for alle med skattested innenfor tiltakssonen på tidspunktet for hovedkjøringen.

Boligsparing for ungdom (BSU)

Satsen for skattefradrag er 10 prosent i 2025.

Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 27 500 kroner per inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 300 000 kroner.

Det gis ikke fradrag for sparing i BSU for skattepliktige som eier bolig. Med bolig menes primær- og sekundærbolig, slik at skattepliktige som eier fritidseiendom fremdeles kan kreve fradrag for BSU.

Ved Skatteetatens hovedutskriving av forskudd for 2025 er ikke fradrag for boligspareordning inkludert. Skattepliktige kan ved endring av skattekortet likevel kreve fradraget på forskuddsstadiet.

Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Etter sktl. § 6-50 kan det gis fradrag for pengegaver til visse frivillige organisasjoner dersom samlet gavebeløp per år til den enkelte organisasjon minst utgjør 500 kroner.

Fradragsordningen gjelder også pengegaver til utenlandske organisasjoner mv. innenfor EØS-området. Det gis maksimalt fradrag for gaver med til sammen 25 000 kroner årlig.

Fradrag for gaver til frivillig organisasjon videreføres ikke fra tidligere fastsettinger på forskuddsstadiet, men den skattepliktige kan kreve fradrag ved endring av skattekortet.

Fradrag for fagforeningskontingent

Det kan kreves fradrag for innbetalt fagforeningskontingent, jf. sktl. § 6-20. Det maksimale fradraget er 8 250 kroner. På forskuddsstadiet blir fagforeningsfradraget hensyntatt dersom det er rapportert fagforeningskontingent. Fradraget begrenses oppad til 8 250 kroner. Dersom fagforeningskontingent ikke rapporteres via a-meldingen, videreføres fradraget fra tidligere fastsetting.

Fradraget kan også kreves av den skattepliktige ved endring av skattekortet.

Særskilte fradrag for primærnæringen

Særskilt fradrag for sjøfolk og fiskere

Særskilt fradrag for sjøfolk og fiskere er 30 prosent av skattepliktig inntekt om bord/netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten.

Det maksimale fradragsbeløpet for inntektsåret 2025 er begrenset oppad til:

• 154 000 kroner for fiskere, jf. sktl. § 6-60 og,
• 83 000 kroner for sjøfolk, jf. sktl. § 6-61.

Skattepliktige med rett til både særskilt fradrag for fiskere og særskilt fradrag for sjøfolk i samme inntektsår, kan ikke få begge fradrag samtidig. Den skattepliktige skal først gis særskilt fradrag for sjøfolk, og deretter eventuelt ubenyttet fradrag opp til 154 000 kroner som særskilt fradrag for fiskere, forutsatt at vilkårene for fradrag er oppfylt.

Ved Skatteetatens hovedutskriving av forskudd for 2025, er fradrag for fiskere inkludert med fjorårets fradragsbeløp. Skattepliktige kan ved endring av skattekortet kreve fradrag med inntil 154 000 kroner på forskuddsstadiet.

Særskilt fradrag i inntekt fra jord- og hagebruk, reindrift og skiferproduksjon

Ved fastsettelse av årets positive, alminnelige inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekter fra slik virksomhet, gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 95 800 kroner per driftsenhet per år. For inntekt over 95 800 kroner gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 200 850 kroner, jf. sktl. § 8-1 (5). Fradraget kan bare kreves av bruker som har bodd på og drevet jordbruksvirksomhet på driftsenheten over halvparten av inntektsåret.

Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra reindrift, gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 95 800 kroner per år. For inntekt over 95 800 kroner gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 200 850 kroner, jf. sktl. § 8-1 (6). Fradraget kan bare kreves av reineier som har drevet reindriftsvirksomhet over halvparten av inntektsåret.

Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra skiferproduksjon i Finnmark fylke og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 54 200 kroner per år. For inntekt over 54 200 kroner gis i tillegg et fradrag på 32 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 142 000 kroner, jf. sktl. § 8-1 (7). Fradraget kan bare kreves av skiferdriver som har drevet virksomhet over halvparten av inntektsåret.

Fradrag for jord- og hagebruk, reindrift eller skiferproduksjon kan til sammen ikke overstige 200 850 kroner, jf sktl. § 8-1 (8).

Særfradrag, skattefradrag og skattebegrensning for 2025

Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne

Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne gis etter en samlet vurdering av den skattepliktiges økonomiske situasjon. Ektefelles inntekts- og formuesforhold vil være et moment i vurderingen. Særfradraget skal ikke overstige 9 180 kroner, jf. sktl. § 6-82.

Særfradrag for store sykdomskostnader

Bestemmelsen er opphevet, men det kan gis fradrag for store sykdomsutgifter dersom den skattepliktige har fått særfradrag for store sykdomsutgifter etter sktl. § 6-83 både for inntektsåret 2010 og 2011.

Dette følger av overgangsregler i lov om endringer i skatteloven av 9. desember 2011 nr. 52 og i forskrift om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter av 30. mars 2012 nr. 270. Etter § 3 i forskrift om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter gis særfradrag med 67 prosent av fradragsberettigede utgifter fra og med 2013. Særfradraget skal videreføres på dette nivået inntil forskriften endres..

Kostnadene må være knyttet til egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet. Legeattest må kunne fremlegges på forespørsel. Kostnadene må gjelde samme sykdom som medførte at vilkårene for særfradrag var oppfylt i 2010 og 2011. Det kreves ikke at kostnadene i alle mellomliggende år har vært så vidt store at vilkåret til fradrag har vært oppfylt i hele tidsrommet etter 2011.

Den skattepliktige må også på forespørsel kunne sannsynliggjøre/ dokumentere kostnadene. Kostnadene må utgjøre minst 9 180 kroner. Fradrag for tilsynskostnader som skyldes barns sykdom gis uavhengig av kostnadens størrelse.

Skattepliktige har ikke krav på særfradrag for utgifter som knytter seg til tannbehandling, transport og bolig. Dette gjelder selv om den skattepliktige fikk særfradrag for slike utgifter ved ligningen for 2010 og 2011.

Skattefradrag pensjonsinntekt (sktl. § 16-1)

Skattepliktige som mottar:

• alderspensjon fra folketrygden
• AFP i offentlig sektor
• supplerende støtte til personer med kort botid etter lov 29. april 2005 nr. 21
• eller er skattepliktig til Norge for tilsvarende pensjonsinntekt som angitt ovenfor, fra annen EØS-stat
  kan få skattefradrag i inntektsskatt og trygdeavgift med inntil 36 000 kroner, jf. ssv. § 6-5.

Dersom den skattepliktige har valgt gradert uttak av alderspensjon etter folketrygdloven, skal fradraget reduseres tilsvarende pensjonsgraden. Det samme gjelder ved prosentvis reduksjon i AFP når denne er redusert på grunn av arbeidsinntekt.

Mottar den skattepliktige bare pensjon i deler av inntektsåret, gis fradrag for samme antall måneder som den skattepliktige har mottatt pensjon. Fradraget reduseres også for skattepliktige som bare har vært bosatt i Norge en del av inntektsåret.

Fradraget skal videre nedtrappes når skattepliktiges samlede pensjonsinntekt etter sktl. § 12-2 bokstav b overstiger fastsatte beløpsgrenser.

For 2025 avtrappes fradraget med 16,7 prosent av pensjonsinntekt over 276 400 kroner og med 6 prosent av pensjonsinntekt over 422 950 kroner, jf. ssv. § 6-5.

Inntektsgrensene skal på samme måte som skattefradraget graderes etter pensjonsgrad eller reduseres mot arbeidsinntekt og avkortes mot antall måneder med pensjon i inntektsåret.

Skattebegrensning (sktl. §§ 17-1, 17-2, 17-4)

Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt gjelder for skattepliktige som mottar pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17 A.

For disse gruppene skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekten ikke overstiger 147 450 kroner for enslige og 135 550 kroner for hver ektefelle, jf. ssv. § 6-4. Sum trygdeavgift, kommuneskatt, fylkesskatt og fellesskatt skal ikke overstige 55 prosent av inntekten over beløpsgrensene. Ved fastsettelse av inntekten etter denne regelen skal det gjøres tillegg med 1,5 prosent av den skattepliktiges netto formue utover 200 000 kroner for enslige og 100 000 kroner for hver ektefelle. Bolig brukt som egen primærbolig holdes utenfor nettoformuen ved beregningen av inntektstillegget.

Med alminnelig inntekt menes her nettoinntekt før fradrag for særfradrag etter sktl. §§ 6-82 og etter overgangsregelen til § 6-83 og skjermingsfradrag. Brutto aksjeinntekter inngår i alminnelig inntekt. Inntektstillegget for utdeling til personlige deltakere i deltakerlignede selskap etter sktl. § 10-42 skal trekkes fra den alminnelige inntekten.

Ordningen med skattebegrensning etter sktl. § 17-4 lukkes for nye søkere fra og med inntektsåret 2018, ved at det bare gis skattebegrensning til skattytere som fikk skattebegrensning etter § 17-4 t for inntektsåret 2017. For etterfølgende inntektsår er det et krav om at skattyteren hadde rett på skattebegrensning det foregående inntektsåret.

Hovedvilkåret er at den skattepliktige har så liten skatteevne at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse. Ektefelles formue og inntekt vil inngå i vurderingen av skattebegrensning.

Det tas ikke hensyn til eventuell skattebegrensning på forskuddsstadiet.

Trygdeavgift

Beregningsgrunnlaget for trygdeavgift er personinntekt. Personinntekt er også grunnlaget for beregning av trinnskatt. For eier av enkeltpersonforetak skal det beregnes en personinntekt av næringsinntekten.

Grunnbeløpet i folketrygden er 124 028 kroner fra 1. mai 2024.

Satser

Trygdeavgiften fastsettes i prosent av personinntekt etter sktl. § 12-2. Satsene er for 2025:

5,1 prosent for bl.a. pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattepliktige under 17 år eller over 69 år, som nevnt i ftrl. § 23-3 (2) nr. 1.

7,7 prosent for lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i ftrl. § 23-3 (2) nr. 2.

10,90 prosent for næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i ftrl. § 23-3 (2) nr. 3.

Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) har 7,7 prosent trygdeavgift på næringsinntekt.

Den nedre inntektsgrense for beregning av trygdeavgiften er 99 650 kroner, og avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av inntekten som overstiger 99 650 kroner, jf. ftrl. § 23-3 (4).

Utland

Dersom skattekontoret ikke har holdepunkter for annet, skal forskuddet også omfatte trygdeavgift av den inntekt som kan beskattes i Norge. Ved hovedutskrivingen vil derfor de aller fleste få et forskudd som omfatter trygdeavgift.
Skattekontorene skal, på forskuddsstadiet, legge til grunn at den skattepliktige ikke er medlem av folketrygden når:

• NAV bekrefter/verifiserer at den skattepliktige ikke er medlem av folketrygden. A1 og andre blanketter fra andre staters myndigheter som fremlegges for norske skattemyndigheter er ikke tilstrekkelig som dokumentasjon.
• den skattepliktige bare mottar pensjon/uføreytelse som er omfattet av trygdeforordningen i en annen EØS-stat
• den skattepliktige mottar pensjon/uføreytelse fra Norge og fra en annen EØS-stat når bare pensjon/uføreytelse fra den andre staten er omfattet av trygdeforordningen
• alt arbeid skjer i utlandet og den skattepliktige er ansatt av en utenlandsk arbeidsgiver
• den skattepliktige arbeider i hotell- eller restaurantdelen på et turistskip registrert i NIS

Det er utarbeidet egne trekktabeller uten trygdeavgift.

Skatteetaten har ansvaret for fastsettelse og innkreving av trygdeavgift for skattepliktige som er bosatte i andre EØS-stater og enten er ansatt i luftfartøy, er langtransportsjåfør, eller er fisker med hyre og/eller lott. Dette betyr at arbeidsgiver må trekke trygdeavgiften som et ordinært forskuddstrekk og arbeidstaker må ha skattekort. Det kreves personlig oppmøte for at skattekontoret skal foreta identitets- og legitimasjonskontroll. De aktuelle skattepliktige må derfor møte opp på skattekontoret for å søke om skattekort for 2025. Personlig oppmøte gjelder ikke for personer som har fødselsnummer eller et aktivt D-nummer som allerede er ID-kontrollert. Personlig oppmøte gjelder heller ikke for utenlandske personer som kun arbeider på norsk kontinentalsokkel, sjøfolk som arbeider på NIS/NOR fartøy og som er skattemessig bosatt i utlandet og fiskere på norsk fiskebåt som er bosatt i annen EØS-stat og ikke har opphold på fastlandet i Norge.

Grensegjengere

Skatteetaten har ansvaret for fastsettelse og innkreving av trygdeavgift for grensegjengere som arbeider i Norge.

Grensegjengere som tidligere har foretatt identitets- og legitimasjonskontroll, skal ved den sentrale forskuddsutskrivingen få utstedt et skattekort på 7,7 prosent i trekkode 6 med 12 måneder trekk. Dette under forutsetning at det i siste skattekort (forrige inntektsår) lå trekkode for grensegjenger og at skattekommunen er en grensekommune.

Dersom en grensegjenger har inntekt i en annen kommune enn grensekommunen og samtidig har inntekt som grensegjenger, kan det være utstedt skattekort med ordinære trekkoder i tillegg til prosentkort på 7,7 prosent i trekkode 6 med 12 måneder trekk.

I og med at trygdeavgiften skal trekkes som et ordinært skattetrekk, skal dette rapporteres i a-meldingen. Lønnen til grensegjengere mv. som er medlem av norsk folketrygd, skal også rapporteres i a-meldingen.

Lottakere

Skatteetaten fastsetter pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift for lottakere bosatt i annen EØS-stat, som jobber ombord i norske fartøy, men som ikke er skattepliktige for lottinntekten. Disse må søke om skattekort for 2025, men må ikke møte til identitets- og legitimasjonskontroll.

Formue

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av samlet antatt netto formue over 1 760 000 kroner. Satsen er 0,475 prosent, jf. ssv. § 2-1 (1). For formue over 20,7 millioner kroner skal det svares formuesskatt med en sats på 0,575 prosent.

Maksimumssatsen for formuesskatt til kommunen er 0,525 prosent, jf. sktl. § 15-2 (1) bokstav a og ssv. § 2-3. Formuesskatt til kommunen svares av samlet antatt netto formue over 1 760 000 kroner.

Retten til bunnfradrag i den kommunale delen av formuesskatten omfatter samtlige personlige skattepliktige, uavhengig av skattemessig bosted og uavhengig av om vedkommende har krav på personfradrag i Norge.

Samlet sats for formuesskatt for personlige skattepliktige er dermed 1,00 prosent for inntektsåret 2025. For formuer over 20,7 millioner kroner er samlet sats 1,10 prosent.Skatteetaten legger i utgangspunktet til grunn maksimumssatsen for formuesskatt ved utskrivning av skattekort. For kommuner som har fattet vedtak om lavere sats for kommunal formuesskatt, legges dette til grunn. Kommunene skal årlig i forbindelse med budsjettet vedta skattesatser innenfor de intervaller som stortingsvedtaket gir. Dersom vedtak ikke er gjort innen fastsatt frist, skal foregående års vedtak gjelde ved utskrivning av forskudd på skatt.

Formuesskatt beregnes for skattepliktige som har netto formue over beløpsgrensen som er 1 760 000 kroner for enslige og 3 520 000 kroner for ektefeller. Dette innebærer at summen av skattepliktiges eiendeler fratrukket total gjeld må overstige beløpsgrensen.

Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. sktl. § 2-10, svarer formuesskatt av ektefellenes samlede antatte netto formue over 3 520 000 kroner. For samlet nettoformue over 41,4 millioner kroner er formuesskattesatsen 1,10 prosent.

Dødsbo har rett til bunnfradrag i både den kommunale og statlige delen av formuesskatten i alle inntektsår dødsboet består.

Bunnfradrag for formue er tatt med i forskuddsberegningen.

Boligeiendom

For skattepliktiges primærbolig med verdi opp til 10 millioner kroner settes verdien til 25 prosent av beregnet omsetningsverdi.

For skattepliktiges primærbolig med verdi over 10 millioner kroner settes verdien til 70 prosent av beregnet omsetningsverdi for den delen av omsetningsverdien som overstiger 10 millioner kroner.

For sekundærboliger (typisk utleiebolig utenfor næring og pendlerbolig) settes verdien til 100 prosent av beregnet omsetningsverdi.

Beregnet omsetningsverdi beregnes ut fra boligens areal multiplisert med en kvadratmetersats som er differensiert ut fra boligtype, areal, byggeår og geografisk beliggenhet.

For å ta hensyn til en forventet prisvekst i boligmarkedet er det lagt til grunn en økning av formuesverdiene på primær- og sekundærboliger med 6,45 prosent fra utgangen av 2023 til utgangen av 2025.

Det stilles ikke lenger krav til at formuesverdien utgjør en viss prosent av dokumentert markedsverdi for at skattyter skal kunne kreve at dokumentert verdi legges til grunn ved formuesfastsettingen. Skattepliktige kan kreve at formuesverdien på primærbolig settes til 25 prosent av den dokumenterte markedsverdien opp til 10 millioner kroner, og 70 prosent av omsetningsverdien over 10 millioner kroner. Verdien av sekundærboliger settes til 100 prosent av dokumentert markedsverdi dersom den skattepliktige krever det.

Dersom skattepliktige mener at den estimerte formuesverdien er feil og det har betydning for skattetrekket, kan skattekortet endres. Ved endring av skattekortet skal den formuesverdien som er riktig oppgis. Skattepliktige må kunne dokumentere markedsverdien ved forespørsel fra Skatteetaten. Endret formuesverdi i skattekortet blir ikke overført til skattemeldingen.

Fritidseiendom

Formuesverdien av fritidsboliger videreføres nominelt fra 2023 til 2025. Dette omfatter både fritidsboliger i Norge, og all eiendom på Svalbard og i utlandet.

Formuesverdien av fritidsbolig skal maksimalt utgjøre 30 pst. av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi, jf. sktl. § 4-10 (6).

Den skattepliktige kan kreve å få nedsatt formuesverdien dersom det kan dokumenteres at den er høyere enn 30 prosent av eiendommens markedsverdi.

Inntekt og formue av bolig for andelshavere i boligselskap

Boenheter i boligselskap som omfattes av sktl. § 7-3 skal formuesverdsettes på tilsvarende måte som for annen boligeiendom. Øvrig verdi av andel i boligselskap settes til andelshavers andel av boligselskapets nettoformue utenom boenhetene. Innskudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregningen av selskapets formue. Visse kostnader og inntekter er gjenstand for regnskapsbehandling på andelshavers hånd. Dette omfatter bl.a. andel av selskapets renteinntekter og -kostnader. Det vises til sktl. § 7-3 (5).

Formuesverdi av aksjer, egenkapitalbevis og verdipapirfondsandeler

Børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og aksjeandelen i verdipapirfond verdsettes til 80 prosent av verdsettelsesgrunnlaget ved formuesskattefastsettingen, jf. sktl. §§ 4-12 og 4-13. Verdipapirfondsandeler ellers verdsettes til andelsverdien per 1. januar i skattefastsettingsåret.

Aksjer, egenkapitalbevis og aksjeandelen i aksjefond er gjenstand for gjeldsreduksjon etter sktl. § 4-19.

Formuesverdi for deltaker i selskap med deltakerfastsetting

For deltaker i selskap med deltakerfastsetting som omfattes av skatteloven § 10-40, settes verdien av deltakerens selskapsandel ved formuesfastsettingen til en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet var en personlig skattepliktig.

For inntektsåret 2025 er formuesrabatten for andelen 20 prosent, jf. skatteloven § 4-40 fjerde punktum. Andelen er gjenstand for gjeldsreduksjon etter sktl. § 4-19 (1) bokstav d.

Formuesverdi næringseiendom

Formuesverdien for ikke-utleid næringseiendom fastsettes etter sjablongmetoden med utgangspunkt i observerte verdier av eiendom av tilsvarende karakter og beliggenhet.

Formuesverdien fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi, jf. FSFIN § 4-10-4 første ledd.

Grunnlaget for den beregnede utleieverdien er eiendommens areal og en beregnet kvadratmeterleie multiplisert med faktoren 0,9. Kvadratmeterleien differensieres etter geografisk beliggenhet, areal og eiendomstype på grunnlag av beregninger fra SSB. Dersom eiendommen består av flere deler med ulike eiendomstyper, for eksempel både kontor og butikk, skal bare én sats benyttes for hele eiendommen. Satsen for den eiendomstypen eiendommen i hovedsak benyttes til skal brukes.

Den beregnede utleieverdien framkommer ved at grunnlaget divideres med en kalkulasjonsfaktor Med virkning fra inntektsåret 2024 ble kalkulasjonsfaktoren økt med 1 prosentenhet for eiendommer lokalisert utenfor Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Se Kalkulasjonsfaktor - formuesverdsettelse av næringseiendom - Skatteetaten

Ikke-utleid næringseiendom i utlandet omfattes ikke av sjablongmetoden, og skal i stedet verdsettes etter Skattedirektoratets takseringsregler.

Formuesverdien for utleid næringseiendom fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi, jf. sktl. § 4-10 (7) (utleiemetoden). Utfyllende regler om verdsettelse er gitt i FSFIN § 4-10-2 flg.

For både utleid og ikke-utleid næringseiendom utgjør formuesverdien 80 prosent av beregnet utleieverdi, jf. sktl. § 4-10 (4). Formuesverdien skal ikke overstige 80 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi, jf. sktl. § 4-10 (7) tredje punktum. For 2025 er verdsettelsesrabatten på 20 prosent for næringseiendom direkte eid av formuesskattepliktige.

Næringseiendom er et driftsmiddel og omfattes av rabatten for aksjer og driftsmidler. For å unngå at næringseiendom eid gjennom ikke-børsnotert selskap eller gjennom et selskap med deltakerfastsetting får rabatt både i aksjeverdien og i selve eiendommen, skal næringseiendommer som er verdsatt etter sktl. § 4-10 (7) medregnes til 100 prosent av den dokumenterte omsetningsverdien ved beregning av selskapets skattemessige formuesverdi, jf. sktl. §§ 4-12 (7) og 4-40.

Reglene omfatter i utgangspunktet alle typer næringseiendom som for eksempel kontorlokaler, butikker, lager, produksjonslokaler/fabrikker, tomter, parkeringshus, verksted mv. Det er unntak for jordbrukseiendom og skog som verdsettes etter sktl. § 4-11, og kraftanlegg som verdsettes etter sktl. § 18-5.

Fritidseiendom som leies ut i næringsvirksomhet anses imidlertid også som næringseiendom. Dette gjelder likevel ikke andel i boligselskap (borettslag/- boligaksjeselskap).

Varebeholdning og driftsmidler

Driftsmidler skal verdsettes til 70 prosent av skattemessige formuesverdi, jf. sktl § 4-17 (2).

Akvakulturtillatelser skal verdsettes til 25 prosent av omsetningsverdien, jf. sktl § 4-17 (3).

Driftsmidler og akvakulturtillatelser er gjenstand for gjeldsreduksjon etter sktl. § 4-19.

Varebeholdning er ikke omfattet av reglene om verdsettelsesrabatt.

Gjeldsreduksjon for eiendeler med verdsettelsesrabatt

Fradraget for gjeld reduseres når den formuesskattepliktige eier følgende eiendeler med rett til verdsettelsesrabatt, jf. sktl. § 4-19:

• Næringseiendom som nevnt i sktl. § 4-10 (7) og sekundærbolig i jf. sktl. § 4-10 (3)
• Børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer i norske eller utenlandske selskaper, jf. sktl. § 4-12 (1) til (3)
• Egenkapitalbevis, jf. sktl. § 4-12 (5)
• Verdipapirfond der aksjedelen verdsettes etter sktl. § 4-12 (6)
• Aksjedel av aksjesparekonto
• Driftsmidler unntatt sekundærbolig og næringseiendom, og akvakulturtillatelser, jf. sktl. § 4-17 (2) og (3)
• Selskapsandel i selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 4-40 første punktum

Gjeldsreduksjonen gjennomføres ved at gjelden fordeles forholdsmessig på den skattepliktiges samlede eiendeler ut fra full verdi, dvs. eiendelenes verdi før prosentvis reduksjon etter skatteloven kapittel 4, jf. sktl. § 4-19 (3). Primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom skal medregnes til 100 prosent av den beregnede verdien. Andre eiendeler som er gjenstand for verdsettelsesrabatt, som f.eks. aksjer og driftsmidler, skal medregnes med sin hele verdi, det vil si uten rabatten.

Fritidseiendommer og andre eiendeler enn de som er nevnt over skal medregnes til skattemessig formuesverdi ved beregningen av forholdet mellom verdien av eiendeler som gir grunnlag for gjeldsreduksjon og verdien av samlede eiendeler. Verdien av gjelden som etter fordelingen tilordnes eiendelene som omfattes av verdsettelsesrabatten, reduseres med samme prosentsats som eiendelen. For ektefeller beregnes gjeldsreduksjonen på grunnlag av ektefellenes samlede eiendeler og gjeld.
Det skal ikke foretas reduksjon i gjeldsrentefradraget på grunn av verdsettelsesrabatt.

Formuesskatt for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, skal betale formuesskatt til staten med 0,3 prosent. Formue under 10 000 kroner er skattefri, jf. ssv. § 2-2.

Utland

Kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere

Ordningen kildeskatt på lønn gjelder for utenlandske arbeidstakere på korte arbeidsopphold i Norge og som er begrenset skattepliktige, jf. skatteloven kapittel 20. For skattepliktige i ordningen skattlegges lønnsinntekter etter en bruttometode med fast sats. For 2025 er satsen 25 prosent for skattepliktige mellom 17 og 69 år. For skattepliktige under 17 eller over 69 år er satsen 22,4 prosent. Er arbeidstaker ikke medlem av folketrygden er satsen 17,3 prosent.

Kildeskatteordningen har en fastsatt øvre inntektsgrense. Skattepliktige med inntekt over denne grensen må tre ut av ordningen. For 2025 tilsvarer grensen trinnskattens trinn 3, 697 150 kroner.

Ordningen er frivillig slik at skattepliktige kan velge å bli skattlagt etter ordinære regler. Dette gjelder uavhengig av statsborgerskap. Ektefeller trenger ikke å velge samme skatteordning. Valget kan tas ved første søknad om skattekort eller senere i inntektsåret ved å søke om nytt skattekort. Skattepliktige kan også tre ut av kildeskatteordningen etter utløpet av det inntektsåret kildeskatten er fastsatt for. Slikt valg må tas innen tre år etter utløpet av inntektsåret kildeskatten er fastsatt for, jf. FSFIN § 20-6-1 (2).

Før arbeidsgiver mottar skattekort skal det trekkes 50 prosent etter de ordinære reglene om gjennomføring av forskuddstrekk når skattekort mangler, jf. sktbl. § 5-5 (1).

Skattekort etter kildeskatteordningen er basert på 12 måneders trekk. Dette innebærer at trekkfritaket for forskuddstrekk i feriepenger og halvt trekk i desember jf. sktbl. § 5-7 ikke kommer til anvendelse. Skattepliktige fordeler slik som utgiftsgodtgjørelser, refusjoner og naturalytelser skal inngå i beregningsgrunnlaget for kildeskatten. Når arbeidsgiver dekker kostnader pådratt i direkte sammenheng med arbeid, som for eksempel merkostnader ved opphold utenfor hjemmet i forbindelse med yrkesreiser, vil bare et eventuelt overskudd være skattepliktig fordel, jf. sktl. § 5-11.

Arbeidsgivers dekning av pendlers merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, er skattepliktig med bruttobeløp. Dette følger av FSFIN § 5-11-1, § 5-12-10 og § 5-15-5 tolvte ledd.

Den skattepliktige får ikke fradrag i skattegrunnlaget og det gis heller ikke fradrag i fastsatt skatt. Skatten fastsettes løpende gjennom arbeidsgivers skattetrekk og rapportering i a-meldingen. For inntekter som omfattes av ordningen skal den skattepliktige ikke levere skattemelding. Brutto arbeidsinntekt danner et eget skattegrunnlag og skal ikke samordnes med andre grunnlag.

Det er ikke innført egne beskrivelser for rapportering av inntekt og skattetrekk i a-ordningen for kildeskatt på lønn. Arbeidsgiver skal benytte de ordinære inntektsbeskrivelsene og skattetrekket rapporteres som ordinært forskuddstrekk i a-meldingen.

Arbeidsgiver kan endre opplysninger gitt i melding om trekk (a-melding) etter sktfvl. § 9-4 (1) annet punktum, på lik linje som ved skattlegging etter ordinære regler.

Ordningen gjelder for:

• Skattepliktige med begrenset skatteplikt for inntekter som er skattepliktige etter sktl. § 2-3 (1) d, e og f og (2)
• Skattepliktige som blir skattemessig bosatt i løpet av inntektsåret. Disse behandles etter kildeskatteordningen som om de ikke var skattepliktige som bosatte. Dette innebærer at arbeidstaker anses som begrenset skattepliktig og fortsetter å ha skatteplikt etter sktl. § 2-3 gjennom inntektsåret. Først påfølgende inntektsår anses den skattepliktige å være skattemessig bosatt med globalskatteplikt. Unntak gjelder dersom den skattepliktige har globale brutto kapitalinntekter som overstiger 10 000 kroner, jf. FSFIN § 20-5-1. Den skattepliktige må da få ordinært skattekort.

Skattepliktige som hevder at inntekt ikke er skattepliktig til Norge etter skatteavtale, skal skattlegges etter skattelovens alminnelige regler, og motta ordinært skattekort.

Den skattepliktige skal skattlegges etter alminnelige regler for alle inntekter dersom vedkommende har andre skattepliktige inntekter enn de som nevnes i sktl. § 20-1.

Kildeskatt på lønn kan ikke kombineres med:

• Andre skattepliktige inntekter, herunder inntekter det bare skal betales trygdeavgift av
• Kapitalinntekter fra fast eiendom og løsøre (sktl. § 2-3 (1) a)
• Næringsinntekter (sktl. § 2-3 (1) b)
• Lønn fra den norske stat (sktl. § 2-3 (1) g)
• Inntekt fra sjø og fiske (sktl. § 2-3 (1) h)
• Sokkelinntekt (petroleumsskatteloven)
• Svalbardinntekt (svalbardskatteloven)

Kildeskatt på lønn kan kombineres med:

• Inntekter som ikke er skattepliktige
• Formue i fast eiendom, løsøre og næring
• Kildeskatt på pensjonsinntekter mv.
• Kildeskatt på aksjeutbytte
• Skattlegging etter artistskatteloven

Den skattepliktige må tre ut av ordningen når vilkårene for å være i kildeskatteordningen på lønn ikke er til stede, se ovenfor. Skattepliktige skal i slike tilfeller skattlegges etter alminnelige regler for hele inntektsåret. Skjer uttreden i løpet av inntektsåret mottar vedkommende et varsel om uttreden og et nytt skattekort. Alle som trer ut av ordningen må levere skattemelding og vil motta skatteoppgjør.

Dersom det er trukket for mye kildeskatt vil den skattepliktige automatisk få tilbakebetalt overskytende beløp fra Skatteetaten. Den skattepliktig mottar melding om hvilket beløp som blir tilbakebetalt og til hvilken konto tilbakebetalingen skjer. For å få penger tilbake må den skattepliktige ha oppgitt en konto. Dersom det har blitt trukket for mye kildeskatt i 2025 vil tilbakebetaling skje i 2026.

Skattemyndighetene må ta opp saker til endring eller omgjøring senest innen fem år etter utgangen av skattleggingsperioden.

Standardfradrag for utenlandske sokkelarbeidere og utenlandske sjøfolk

I sktl. § 6-70 er det gitt regler om standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker. Det følger av bestemmelsen at skattepliktige som har begrenset skatteplikt for inntekt av arbeid ombord på skip etter sktl. § 2-3 (1) bokstav h skal ha standardfradrag.

Fradraget er 10 prosent av brutto arbeidsinntekt og høyst 40 000 kroner.

I tillegg kan utenlandske sokkelarbeidere som er skattepliktige etter petrlsktl. § 2 første ledd andre punktum, og personer som er skattepliktig etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav k, l, m og n, velge å kreve standardfradrag i stedet for å bruke nettometoden på utgiftsgodtgjørelser/naturalytelser til dekning av kost og besøksreiser dersom vilkårene ellers er oppfylt.

Det er utarbeidet spesielle trekktabeller hvor standardfradraget er inkludert. Det er seks typer av slike trekktabeller, hvorav det for fire av tabellene er mulig å velge skattetrekk i 10,5 eller 12 måneder.

Skattekort for sjøfolk

Sjøfolk bosatt i Norge

Ved beregning av forskudd for 2025 er det særskilte fradraget for sjøfolk ikke lagt inn som et fradrag og det er ikke beregnet tillegg for bruttoskattene. Det skyldes at fradraget for sjøfolk gis som et arbeidsgiverfradrag, jf. sktbl. § 5-9 første ledd bokstav c. Dette innebærer at arbeidsgiver reduserer bruttolønnen med 29 prosent begrenset til 4 200 kroner per måned før trekket beregnes.
Det skal derfor ikke tas hensyn til det særskilte fradraget for sjøfolk ved forskuddsutskrivingen. Dette kan medføre et for høyt forskuddstrekk dersom den skattepliktige endrer skattekortet i løpet av inntektsåret på grunn av endring i inntekt eller fordi han/hun tar seg arbeid i land etter å ha hatt inntekt om bord med rett til særskilt fradrag for sjøfolk samme år.

Sjøfolk bosatt i utlandet

Sjøfolk som er bosatt i utlandet, får ikke skattekort. For disse gjelder egne trekktabeller som har innarbeidet fradrag de har krav på, og er basert på 12 måneders jevnt trekk. Det er ulike tabeller avhengig av om personen skal betale trygdeavgift og om personen har rett på særskilt fradrag for sjøfolk. Se nærmere informasjon på skatteetaten.no.

Asylsøkere med midlertidig tillatelse til å arbeide

Personer som har søkt asyl, får et såkalt asylsøkerbevis som er gyldig i seks måneder. Asylsøkerbeviset utstedes uavhengig av om vedkommende har fremlagt dokumentasjon for identitet eller ikke.

Asylsøkerbevis oppfyller legitimasjonskravet for tildeling av D-nummer når de inneholder innehavers navn, fødselsdato, fødested, kjønn, statsborgerskap og signatur, jf. folkeregisterforskriften § 2-2-4 annet og tredje ledd og forskrift av 14. september 2018 nr. 1324 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. § 4-3. Det er ikke et krav at det er avkrysset på beviset at innehavers identitet er kontrollert.

Asylsøkere kan få midlertidig tillatelse til å arbeide. Slik midlertidig tillatelse til å arbeide gis ikke til alle asylsøkere. Asylsøkere må alltid dokumentere at de har en slik tillatelse.

Skattekort til asylsøkere med D-nummer

Asylsøkeren må legge frem gyldig asylsøkerbevis, dokumentasjon som viser tildelt D-nummer og midlertidig tillatelse til å arbeide (evt. i form av en bekreftelse på midlertidig tillatelse til å arbeide eller avkryssing på baksiden av asylsøkerbeviset). Skattekontoret må kontakte UDI for å avklare at asylsøkeren fortsatt har status som asylsøker før skattekort utstedes. Skattekontoret kan kontakte UDI via https://www.udi.no/kontakt-oss/offentlig-ansatte

Rekvirering av D-nummer til asylsøker

Skattekontoret kan rekvirere D-nummer for asylsøkere som har asylsøkerbevis som nevnt ovenfor. Det kan rekvireres D-nummer når legitimasjonskravet for tildeling av D-nummer er oppfylt, jf. andre avsnitt ovenfor. Asylsøkeren må legge frem gyldig asylsøkerbevis som oppfyller ovennevnte krav, i tillegg til en midlertidig tillatelse til å arbeide (evt. i form av en bekreftelse på midlertidig tillatelse til å arbeide eller avkryssing på baksiden av asylsøkerbeviset). Skattekontoret må kontakte UDI for å avklare at asylsøkeren fortsatt har status som asylsøker før skattekort utstedes. Skattekontoret kan kontakte UDI via https://www.udi.no/kontakt-oss/offentlig-ansatte
Asylsøkeren som har midlertidig tillatelse til å arbeide kan begynne å jobbe før vedkommende har fått D-nummeret og skattekortet. Arbeidsgiveren må trekke 50 prosent skatt inntil vedkommende får skattekort. Når asylsøkeren har fått skattekortet, kan arbeidsgiveren korrigere skattetrekket.

Tilfeller hvor skattekontoret ikke kan rekvirere D-nummer

Skattekontoret kan ikke rekvirere D-nummer for asylsøkere med asylsøkerbevis som ikke oppfyller legitimasjonskravene, jf. ovenfor. En asylsøker som ikke har D-nummer, kan ikke få skattekort.

Unngåelse av dobbeltbeskatning etter skatteavtale

Skatteavtalene Norge har inngått med andre stater bygger på ulike metoder for unngåelse av dobbeltbeskatning.

Felles for alle metoder for unngåelse av dobbeltbeskatning er at trygdeavgift ikke er omfattet. Det innebærer at skattepliktige som er medlem av norsk folketrygd ikke får fradrag i eller nedsettelse av trygdeavgift. Se emne Trygdeavgift for veiledning på når en skattepliktig skal motta skattekort med trygdeavgift.

Fordelingsmetode

Etter fordelingsmetoden skal Norge som bostedsstat unnlate å ta med inntekt og/eller formue til beskatning dersom det følger av skatteavtalen at inntekten/formuen bare skal kunne skattlegges i den andre staten.

Den eneste avtalen som bygger på fordelingsmetode uten progresjonsforbehold, er skatteavtalen med Malaysia. Lønnsinntekt som kan beskattes i Malaysia skal imidlertid bare unntas beskatning i Norge når den faktisk skattlegges i Malaysia.

I alle andre skatteavtaler med fordelingsmetode har Norge inntatt et progresjonsforbehold som gjelder for lønnsinntekt. Dette innebærer at den alternative fordelingsmetoden skal benyttes jf. FSFIN § 16-29-20 (1) bokstav a nr. 2. Beskrivelse av alternativ fordelingsmetode følger nedenfor.

Alternativ fordelingsmetode

Fordelingsmetoden med progresjonsforbehold og alternativ fordelingsmetode er basert på samme prinsipp:

Den utenlandske inntekten regnes med i totalt beskatningsgrunnlag i Norge. Skatten settes deretter ned med et forholdsmessig beløp som tilsvarer skatten på den utenlandske delen av skattepliktiges totale inntekt.

For skattepliktige som bare har inntekt i utlandet i inntektsåret, vil dette innebære at vedkommende ikke betaler skatt i Norge utover eventuell trygdeavgift. For skattepliktige som har både norsk og utenlandsk inntekt i samme inntektsår, vil metoden medføre høyere skatt på norsk inntekt. Dette skyldes at trinnskatten beregnes på skattepliktiges totale lønnsinntekt, og en forholdsmessig andel av denne fordeles til norsk lønnsinntekt i beregningen selv om denne inntekten isolert sett ikke ville gitt grunnlag for det (progresjonseffekt).

Når skattepliktige har inntekt som omfattes av fordelingsmetode med progresjonsforbehold eller alternativ fordelingsmetode, må det derfor ved forskuddsutskrivingen tas hensyn til at denne metoden kan medføre at skatten på øvrig inntekt blir høyere (progresjonseffekt).

Den alternative fordelingsmetoden anvendes på lønnsinntekt som er skattepliktig i et annet nordisk land (se skatteavtalen med de nordiske land artikkel 25 nr. 5 c).

Kreditmetode

Når skatteavtalen bygger på kreditmetoden, skal en lønnsinntekt som kan beskattes i utlandet også skattlegges i Norge. Det gis fradrag i norsk skatt for den skatt som er betalt i utlandet, begrenset oppad til norsk skatt på samme inntekt (kreditfradrag).

For at den skattepliktige skal få fradrag for utenlandsk skatt ved fastsettingen, må han kunne dokumentere at den utenlandske skatten er en slik skatt som det kan gis fradrag for, at skatten er endelig fastsatt ved ordinær fastsetting i utlandet, samt at skatten er betalt.

Dersom den skattepliktige på forskuddsstadiet hevder å bli skattepliktig for lønnsinntekt i utlandet, må skattekontoret vurdere i hvilken utstrekning det norske forskuddstrekket kan reduseres. Det må ved vurderingen bl.a. tas hensyn til om skatten i utlandet er høyere eller lavere enn i Norge.

Hvis den skattepliktige ikke betaler skatt i utlandet, kan det ikke kreves kreditfradrag i Norge.

For å forhindre at det oppstår udekket restskatt i Norge i slike situasjoner, bør skattekontoret allerede på forskuddsstadiet be skattepliktige om mulig å fremlegge dokumentasjon som viser at han betaler eller vil bli avkrevet skatt i utlandet. Alternativt kan den skattepliktige bes om å dokumentere at han er registrert i det utenlandske skattesystemet (f.eks. at det er utstedt skattekort) eller at et beløp tilsvarende den utenlandske skatten er satt på sperret konto til fordel for de utenlandske skattemyndigheter.

Unngåelse av dobbeltbeskatning etter intern rett: 1-årsregelen

Etter 1-årsregelen kan en skattepliktig som er skattepliktig som bosatt i Norge kreve nedsettelse av skatten på lønnsinntekt når han har et arbeidsopphold i utlandet av minst ett års sammenhengende varighet, jf. sktl. § 2-1 tiende ledd.

Fra og med inntektsåret 2023 skal tillatte oppholdsdager i Norge vurderes innenfor det enkelte inntektsåret, se sktl. § 2-1 tiende ledd bokstav b annet punktum jf. FSFIN § 2-1-5 første ledd. Den skattepliktige opptjener rett til å oppholde seg i Norge i inntil 6 dager i gjennomsnitt for hver hele måned han har hatt arbeidsopphold utenfor riket i inntektsåret, se sktl. § 2-1 tiende ledd bokstav b første og annet punktum, jf. FSFIN § 2‑1‑5 første ledd. Det er innført en overgangsregel som gjelder for de som per 1. januar 2023 allerede var på arbeidsopphold i utlandet, og som da hadde overskredet grensene for opphold i Norge ved utløpet av inntektsåret 2022, se endringslov 20. desember 2022 nr. 105 del X. Om opphold i Norge under koronapandemien, se https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/tillatt-opphold-i-norge-under-ettarsregelen-som-folge-av-koronasituasjonen/

Lønnsinntekten i utlandet er skattepliktig i Norge og skattenedsettelsen gis ved at den norske skatten på globalinntekten settes ned med et beløp som tilsvarer den del av skatten som faller på lønnsinntekten i utlandet. Nedsettelsen skal skje etter den alternative fordelingsmetoden, se FSFIN § 16-29-20 nr. 1 bokstav b nr. 2.

For skattepliktige som har lønn fra den norske stat under arbeidsopphold i utlandet (unntatt offentlig forretningsvirksomhet), gjelder særlige regler. Slike skattepliktige kan også kreve skattenedsettelse på lønnsinntekt i utlandet når de har flere arbeidsopphold i utlandet som hver er av minst seks måneders sammenhengende varighet, hvis de til sammen utgjør minst tolv måneder innenfor en periode på 30 måneder.

Når det gjelder lønn fra den norske stat gis det bare nedsettelse i skatt til kommune og fylkeskommune. Det gis ikke nedsettelse i skatt til staten (trinnskatt og fellesskatt til staten) av slik inntekt. Det kan ikke gis skattenedsettelse når Norge har eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten etter en skatteavtale.

Lønnsinntekter i form av opsjonsfordeler i arbeidsforhold omfattes med virkning fra inntektsåret 2023 ikke av ettårsregelen, men skal skattlegges etter alminnelige regler.

Når den skattepliktige har inntekt som omfattes av 1-årsregelen, må det ved forskuddsutskrivingen tas hensyn til at den skattepliktige kan ha annen inntekt under arbeidsoppholdet i utlandet som er skattepliktig i Norge, og at metoden for nedsettelse av skatten kan medføre at skatten på øvrig inntekt blir høyere (progresjonseffekt).

Forskuddsskatt ved endret bosted etter skatteavtale

Den skattepliktige kan få endret utstedt forskuddsskatt på formue og/eller inntekt dersom endret bosted etter skatteavtale medfører at formue eller inntekt helt eller delvis ikke skal beskattes i Norge.

En forutsetning er at den skattepliktige sannsynliggjør at han vil oppfylle vilkårene for å være bosatt i den andre staten etter skatteavtalen ved fastsettingen for det aktuelle inntektsåret, slik at det er overveiende sannsynlig at tilgodesummen ved avregningen for inntektsåret vil tilsvare minst en femtedel av den utstedte forskuddsskatten. Det er også en forutsetning at den skattepliktige fremlegger fullstendige opplysninger om sine inntekts- og formuesforhold.

Kan den skattepliktige på forskuddsstadiet levere samme dokumentasjon som kreves for å fastslå avtalemessig bosted ved fastsettingen, kan det legges til grunn at den skattepliktige er bosatt i den andre staten ved endring av forskuddsskatt. Avtalemessig bosted i en annen stat dokumenteres normalt ved fastsettingen ved en bostedsbekreftelse. Dette er en bekreftelse på at den andre stat anser den skattepliktige som bosatt i denne staten henhold til artikkel 4 i skatteavtalen med Norge.

Dersom den skattepliktige ikke kan legge frem slik dokumentasjon, kan det etter en konkret vurdering likevel være tilstrekkelig å dokumentere bosted i den annen stat etter statens interne rett, og i tillegg dokumentasjon på at den skattepliktige er registrert eller tatt opp på annen måte i den annen stats skattesystem.

Ved endring av forskuddsskatten må skattekontoret ta hensyn til hvilke inntekter/formue som er unntatt fra norsk beskatning etter skatteavtalens bestemmelser og hvilke inntekter/formue som kan beskattes i Norge.

Det må også kontrolleres om den aktuelle skatteavtalen gjelder skatt på formue. Hvis skatteavtalen ikke gjelder formuesskatt, kan Skatteetaten fastsette formuesskatt i henhold til norsk lovgivning. I 2023 er det ingen av de andre nordiske land som beskatter formue, og iht. NSA artikkel 23 punkt 7 skal en person bosatt i i Norge etter intern rett, men i et annet nordisk land etter den nordiske skatteavtalen skattlegges for sin globale formue i Norge.

Det må også tas hensyn til om den aktuelle skatteavtalen inneholder særskilte regler som kan gi Norge beskatningsrett til inntekter som i utgangspunktet skal skattlegges i den andre staten, se for eksempel skatteavtalen med Storbritannia artikkel 31.