Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrift om at hele eller deler av loven skal gjelde for andre krav som tilkommer staten når kravet har tvangsgrunnlag. Er det ikke særskilt regulert hvem som er rett innkrevingsmyndighet for de aktuelle kravene, følger det av skattebetalingsloven § 2-1 at skattekontoret er rett betalingsmottaker og innkrever av kravene.

Ifølge skattebetalingsforskriften § 1-2-1 skal loven gjelde for avgifter som er nevnt i følgende forskrifter når de skal kreves opp ved innførsel eller utførsel av varer:

• Forskrift 13. desember 2000 nr. 1253 om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport
• Forskrift 20. desember 2012 nr. 1417 om forskningsavgift på landbruksprodukter

Når det gjelder sakskostnader, erstatnings- og regresskrav ved inntreden tilkjent staten ved dom eller i avtale på skatteetatens område, bestemmes det i forskriften § 1-2-2 at lovens kap 13 og 14 gjelder for disse kravene. For erstatnings- og regresskrav ved inntreden gjelder også lovens § 15-2. Endelig følger det av skattebetalingsforskriften § 1-2-3 at skattebetalingsloven skal gjelde for tvangsmulkt og overtredelsesgebyr etter a-opplysningsloven § 10 og § 11. Skattebetalingsloven § 2-1 gjelder tilsvarende for betaling og innkreving.