Som et ledd i styrkingen av de offentlige kreditorinteressene har de tidligere reglene om innkreving av skatt i skattebetalingsloven av 1952 blitt gitt tilsvarende anvendelse for en rekke andre offentlige krav, både statlige og kommunale. Gjennom henvisninger til at kravene kunne innkreves "etter reglene i skattebetalingsloven for inndriving av skatter", "etter reglene for innkreving av skatt" eller lignende formuleringer, ble det dermed etablert motregningsadgang for de aktuelle kravene i tilgode skatt m.m. Dette gjaldt bl.a. statlige krav som merverdiavgift og arveavgift, og kommunale krav som eiendomsskatt, avfallsgebyr og parkeringsgebyr.

Arveavgift, merverdiavgift og særavgifter inngår i dag i virkeområdet til skattebetalingsloven direkte, med regulering av motregningsadgangen i §§ 13-1 flg. For de øvrige offentlige kravene reguleres motregningsadgangen i særlov eller ved at det henvises til skattebetalingsloven i særloven hvor kravet har sin forankring. Dette gjelder for:

• Eiendomsskatt – hvor det av eigedomsskattelova (lov 6. juni 1975 nr. 29) § 27 fremgår at eiendomsskatt kan innkreves "etter reglane for innkrevjing av skatt".
• Avfallsgebyr– hvor det av forurensingsloven (lov 13. mars 1981 nr. 6) § 34 femte ledd fremgår at reglene i eigedomsskattelova § 27 gjelder tilsvarende.
• Feieavgift – hvor det av brann- og eksplosjonsvernloven (lov 14. juni 2002 nr. 20) § 28 siste ledd følger at krav på avgift og gebyr kan innkreves av kommunen etter "reglene for innkreving av skatt".
• Vann- og kloakkavgift – hvor det av lov om kommunale vass- og avløpsanlegg (lov 16. mars 2012 nr. 12) § 6 fremgår at årsgebyr kan "krevjast inn av kommunen etter reglane for innkrevjing av skatt".
• Parkeringsgebyr og piggdekkgebyr– hvor det i vegtrafikkloven (lov 18. juni 1965 nr. 4) § 38 fremgår at kommunen kan kreve inn tilleggsavgift og gebyrer etter "de regler som gjelder for skatt, jf. skattebetalingsloven kap. 13 og §§ 14-2 til 14-5".
• Skyldig underholdsbidrag – hvor det i bidragsinnkrevingsloven (lov 29. april 2005 nr. 20) § 14 fremgår at "Innkrevingssentralen kan motregne forfalt bidrag i overskytende skatteforskuddsbeløp etter skatteavregningen og i krav på tilbakebetaling av for meget innbetalt merverdiavgift eller andre offentlige avgifter".
• Feilutbetalt stønad etter arbeidsmarkedsloven – hvor det av arbeidsmarkedsloven (lov 10. desember 2004 nr. 76) § 22 jf. folketrygdloven § 22-15 følger at krav på tilbakebetaling kan innkreves etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven. I bidragsinnkrevingsloven § 14 heter det at "Innkrevingssentralen kan motregne forfalt bidrag i overskytende skatteforskuddsbeløp etter skatteavregningen og i krav på tilbakebetaling av for meget innbetalt merverdiavgift eller andre offentlige avgifter".

Det vil bero på en tolkning av den enkelte av disse henvisningsbestemmelsene hvor langt motregningsadgangen går for de ulike kravene. Motregningsadgangen for offentlige krav er imidlertid gitt for å styrke de offentlige kreditorinteresser generelt og er ikke ment å være avhengig av hvordan kommunal innkreving er organisert.

Generelt kan man si at motregning er en oppgjørsmåte som tilkommer den som er kreditor og den krever ikke særnamskompetanse. Det må derfor skilles mellom tvangsinnfordring som krever særnamskompetanse (f.eks. utlegg) og motregning som en oppgjørs- og dekningsmåte som ikke krever særnamskompetanse.

I forarbeidene til tvangsfullbyrdelsesloven, Ot.prp. nr. 65 (1990–1991), er det på side 59 uttalt at en bestemmelse om at innfordringen skjer "etter reglene for innfordring av skatt, innebærer at det blir de samme reglene som får anvendelse uansett arten av de krav som innfordres gjennom kommunekassereren".