I den tilsvarende bestemmelsen i gammel lov het det at fullmektigen var "personlig ansvarlig" for fastsatt skatt av fullmaktsgiverens virksomhet i Norge. Ordlyden i gjeldende bestemmelse er noe endret, men uten at det er tilsiktet noen realitetsendring. Betegnelsen "personlig" er sløyfet, uten at det er angitt noen grunn for dette. En mulig grunn kan være at en ønsket å holde muligheten åpen for at et selskap eller en upersonlig innretning kunne anses som fullmektig i bestemmelsens forstand. Noe slikt er det imidlertid ingen holdepunkter for, verken i forarbeider eller i måten bestemmelsen har vært oppfattet på. I Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) s. 197 heter det ganske enkelt at bestemmelsen "viderefører skattebetalingsloven § 37 nr. 4". Det kan derfor slås fast at skattebetalingsloven § 16-12 hjemler et personlig betalingsansvar for den aktuelle fullmektig, selv om dette ikke uttrykkelig presiseres i lovteksten.