Bestemmelsen i § 16-51 ble opphevet ved lov 19. desember 2017 nr. 123 (ikr. 1. januar 2018). Etter § 16-51 kunne den opplysningspliktige gjøres ansvarlig for oppdragstakers forfalte skatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og forskuddstrekk, dersom oppdragsgiveren forsettlig eller grovt uaktsomt hadde unnlatt å gi pliktige opplysninger etter skatteforvaltningsloven § 7-6.

Etter skatteforvaltningsloven § 7-6 skal alle norske og utenlandske næringsdrivende og offentlige organer ukrevet gi opplysninger om oppdrag og underoppdrag i riket eller på kontinentalsokkelen. Opplysningsplikten gjelder bare hvor oppdragstaker er bosatt eller hjemmehørende i utlandet, og hvor avtalt vederlag er kr 10 000 eller høyere. Nærmere regler om hvilke opplysninger som skal gis, hvem som skal gi dem og krav til dokumentasjon fremgår av skatteforvaltningsforskriften §§ 7-6-1 til 7-6-4.

Det fremgår av Prop.1 LS (2017–2018) s. 227 at bakgrunnen for opphevelsen av bestemmelsen i § 16-51 var at regelen ble lite brukt i praksis, og at sanksjonsreglene i skatteforvaltningsloven ble ansett tilstrekkelige for å sikre etterlevelse av opplysningsplikten. Grunnen til at ansvarsreglene i § 16-51 ble lite brukt, er at det ble ansett mer hensiktsmessig å bruke tvangsmulkt og eventuelt overtredelsesgebyr for å sikre etterlevelse av opplysningsplikten.