Når den skatte- og avgiftspliktige ikke overholder sin betalingsplikt, kan andre på nærmere bestemte vilkår gjøres betalingsansvarlig. Lovens kapittel om ansvarsregler er inndelt etter skatte- eller avgiftskravets art og ansvarsgrunnlag:

• §§ 16-10 til 16-14 – Formues- og inntektsskatt, samt trygdeavgift
• §§ 16-20 og 16-21 – Forskuddstrekk, utleggstrekk og skattetrekk
• §§ 16-30 og 16-31– Merverdiavgift og arveavgift
• §§ 16-40 til 16-42 – Særavgifter
• §§ 16-50 og 16-51 – Inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift

De innledende bestemmelsene i § 16-1 første til tredje ledd gir fellesregler for skatte- og avgiftskrav i "vid forstand", dvs. alle krav som omfattes av loven, jf. lovens kap. 1.

I forarbeidene uttales det i kommentarene til § 16-1 første ledd at "ansvaret mot de som er ansvarlige etter reglene i kapittel 16, kan gjøres gjeldende straks forfallstidspunktet for kravet er passert." Dette følger av måten vilkåret for å gjøre ansvar gjeldende på er utformet, nemlig "når kravet ikke betales". Hovedregelen er dermed at det ikke er en betingelse om at det må være sendt betalingsvarsel eller være igangsatt andre innfordringsskritt mot den skatte- og avgiftspliktige, før kravet kan rettes mot den ansvarlige etter bestemmelsene i kapittel 16. Denne hovedregelen gjelder imidlertid ikke alle ansvarsbestemmelsene, da flere av dem har tilleggsvilkår for å kunne gjøre ansvarskravet gjeldende.

Det følger av skattebetalingsloven § 16-1 første ledd annet punktum at ansvar etter kap. 16, i tillegg til det aktuelle skatte- eller avgiftskravet, også omfatter renter, omkostninger, tilleggsskatt og tilleggsavgift.

Den midlertidige ordningen om utsatt innkreving av tilleggsskatt mv. ved klage/søksmål, se kap. 3-1.3 og kap. 10-1.2, gjelder også for den ansvarlige etter bestemmelsene i kapittel 16.