I skattebetalingsloven § 3-3 tredje ledd er det gitt unntak fra forvaltningslovens regler om enkeltvedtak for vedtak om trekkansvar etter skattebetalingsloven § 16‑20. Det innebærer at for eksempel forvaltningslovens regler om forhåndsvarsel, begrunnelse og klage som utgangspunkt ikke gjelder for denne typen vedtak. Forvaltningsloven gjaldt heller ikke tidligere for vedtak om trekkansvar, men det har alltid vært et krav at skatteoppkrever skal utøve sin myndighet i henhold til god forvaltningsskikk. Det innebærer krav til forsvarlig saksbehandling. Skattedirektoratet fastholder derfor at reglene skal praktiseres i tråd med disse kravene.

Det bør etter Skattedirektoratets mening skilles mellom de ulike grunnlagene for trekkansvar. Der trekkansvaret er basert på egendeklarerte a-meldinger, men unnlatt eller forsinket betaling, er det god grunn til at det ikke gis forhåndsvarsel, begrunnelse eller klageadgang. Selv om meldingene er egendeklarerte vil det riktig nok kunne tenkes at en arbeidsgiver vil klage på grunnlaget for trekket. Det vil vedkommende imidlertid få anledning til dersom han sender en endringsmelding som synliggjør hva som ønskes overprøvd mht. til deklarasjonen i opprinnelig a-melding. Utleggstrekk fremgår ikke av a-meldingen. Det bør derfor sendes forhåndsvarsel slik at arbeidsgiver blir varslet om at vi vurderer å gjøre ansvar for ikke gjennomført utleggstrekk gjeldende. Fra 1.1.2021 vil imidlertid utleggstrekk fremgå av a-meldingen.

Dersom et trekkansvar ikke baserer seg på deklarerte meldinger, vil arbeidsgiver ha en større interesse i å vurdere grunnlaget for vedtaket. God forvaltningsskikk og hensynet til en forsvarlig saksbehandling tilsier at trekkansvaret i slike tilfeller forhåndsvarsles. Videre må skattekontoret vurdere og ta stilling til de innsigelser som kommer inn. Dersom arbeidsgiver har innsigelser mot ansvaret, vil dette uansett være noe skattekontoret må ta stilling til ved en senere tvangsinnfordring. Hensynet til å få et mest mulig riktig grunnlag gjør derfor at skattekontoret må ta stilling til eventuelle innsigelser før man går videre med tvangsinnfordring av kravet. At skattekontoret skal ta stilling til eventuelle innsigelser innebærer imidlertid ikke at det foreligger noen formell klagerett med Skattedirektoratet som klageinstans.

Et spørsmål som har vært reist overfor Skattedirektoratet er om det foreligger klageadgang for vedtak om solidaransvar i henhold til skattebetalingsloven § 4-1 annet ledd, eller om også disse vedtakene er omfattet av unntaket i skattebetalingsloven § 3-3 tredje ledd.

Ordlyden i § 3-3 tredje ledd henviser kun til vedtak etter § 16-20, og det tilsier at det er klageadgang på vedtak etter § 4-1. Det er i tillegg gode grunner for at et selskap i forbindelse med vedtak om solidaransvar etter § 16-20 kan påklage det underliggende vedtaket om solidaransvar etter § 4-1 annet ledd med påstand om at det ikke foreligger et arbeidsleieforhold. Ofte vil situasjonen være at selskapet ikke er kjent med ansvaret før krav etter § 16-20 gjøres gjeldende. Det vil da være urimelig om selskapet ikke får anledning til å imøtegå vedtaket, eller beslutningen om at det foreligger arbeidsleie. Et vedtak om solidaransvar etter skattebetalingsloven § 4-1 annet ledd vil derfor etter Skattedirektoratets oppfatning kunne påklages etter reglene i forvaltningsloven.

På tilsvarende måte vil et krav på arbeidsgiveravgift kunne påklages, dersom kravet gjøres gjeldende mot den solidarisk ansvarlige etter § 4-1 annet ledd.

Skattekontoret er innkrevingsmyndighet for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Klageinstansen er Skattedirektoratet.