Når det gjelder adgang til motregning i gjeldsforhandlingsperioden, følger det av gjeldsordningsloven (lov 17. juli 1992 nr. 99) § 3-4 bokstav b at kreditorene er avskåret fra å foreta motregning med mindre hovedkrav og motkrav "springer ut av samme rettsforhold", det vil si at det foreligger såkalt konneksitet.

Når det gjelder skatte- og avgiftskrav har Skattedirektoratet, med støtte fra Finansdepartementet, lagt til grunn at konneksitet foreligger når motkrav og hovedkrav gjelder samme skatte- eller avgiftsart. Krav på restskatt kan således i gjeldsforhandlingsperioden motregnes i krav på tilbakebetaling av skatt, og krav på skyldig merverdiavgift kan motregnes mot krav på tilbakebetaling av merverdiavgift osv.

Direktoratet er imidlertid av den oppfatning at adgangen til å motregne i gjeldsforhandlingsperioden kun skal benyttes i særlige tilfeller. Motregning i gjeldsforhandlingsperioden skal derfor kun foretas der det er åpenbart at gjeldsordningen ikke vil bli vedtatt.

Motregning under gjeldsordningsperioden var tidligere ikke direkte behandlet verken i gjeldsordningsloven, forarbeidene til denne eller i juridisk teori. Dette innebar at den enkelte gjeldsordningsavtalen var det sentrale utgangspunktet ved vurderingen av om debitors krav, for eksempel et krav på utbetaling av tilgode skatt, kunne nyttes til motregning overfor et krav som inngikk i gjeldsordningen.

Ved lov om endringer i gjeldsordningsloven og dekningsloven mv. av 14. mai 2014 nr. 17 ble det tilføyd nytt tredje og fjerde punktum i gjeldsordningsloven § 6-2 første ledd. Bestemmelsene regulerer nå hvordan tilgodebeløp ved skatteavregningen skal behandles under en gjeldsordning. Formålet med lovendringen var å klargjøre behandlingen av skatte- og avgiftskrav som oppstår etter åpning av gjeldsordning, samt skape bedre forutsigbarhet både for skyldneren og kreditorene, jf. Prop. 155 L (2012–2013) Endringer i gjeldsordningsloven og dekningsloven mv. s. 85 og s. 46–49. Innføringen av bestemmelsen må ses i sammenheng med reglene i gjeldsordningsloven § 4-8 første ledd, bokstav c som regulerer håndteringen av krav som oppstår etter åpningtidspunktet. Dersom skyldneren har mottatt et tilgodebeløp ved skatteavregningen som følge av for mye innbetalt forskudd, skal beløpet fordeles på kreditorene dersom disse som følge av feilinnbetalingen har fått for liten dividende. Reglene i § 6-2 første ledd, tredje og fjerde punktum gjelder uansett størrelsen på tilgodebeløpet.

Dersom feilinnbetalingen har ført til at skyldneren har beholdt mindre av sine inntekter enn forutsatt i gjeldsordningen, skal skyldneren beholde tilgodebeløpet. Det er bare i disse tilfellene at motregningsadgangen vil være i behold for skatte- og avgiftsmyndighetene. Det faktum at tilgodebeløpet i disse tilfellene er oppstått som følge av at skyldneren over tid har beholdt mindre av det beløp som i gjeldsordningen er beregnet å gå til underhold, taler for at skatte- og avgiftsmyndighetene bør være tilbakeholdne med å motregne i hele beløpet.

For krav som ikke er omfattet av gjeldsordningsavtalen, regulerer gjeldsordningsloven § 4-8 den nærmere fordelingen mellom fordringshaverne. Skatte- og avgiftskrav som er oppstått etter åpningtidspunktet omfattes ikke av gjeldsordningen, jf. bestemmelsens første ledd bokstav c. Dette gjelder også skatte- og avgiftskrav som fastsettes ved vedtak etter åpningtidspunktet. Ved at disse kravene ikke omfattes av gjeldsordningsavtalen er skatte- og avgiftskreditorenes adgang til å foreta innfordringsskritt, herunder motregning i senere oppståtte tilgodebeløp, i behold.