3-1.5 § 3-1 annet ledd – Forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven

Forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven er regulert i skattebetalingsloven § 3-1 annet ledd med videre henvisning til §§ 13-5, 14-2, 14-5, 14-10. Bestemmelsen supplerer forvaltningsloven § 4 ved å fastslå at tvangsfullbyrdelseslovens bestemmelser kommer til anvendelse for skattekontorenes tvangsinnfordring gjennom utøvelse av særnamsmyndighet og motregning.

Skattebetalingsloven § 13-5 slår blant annet fast at reglene om klage i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 kommer til anvendelse for avgjørelser om motregning.

Skattebetalingsloven § 14-2 slår fast at tvangsfullbyrdelsesloven, med enkelte unntak, gjelder tilsvarende så langt den passer ved innkrevingsmyndighetenes gjennomføring av utleggsforretninger. Unntakene listes opp i § 14-2 annet punktum, der det fremgår at tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-1 til 5-5 og §§ 7-1 til 7-8 ikke får anvendelse for innkrevingsmyndighetenes gjennomføring av utleggsforretninger. Paragrafene 5-1 til 5-5 inneholder blant annet regler om prosessdyktighet, hva en begjæring om tvangsfullbyrdelse skal inneholde og regler om foreløpig prøving av begjæringen. Paragrafene 7-1 til 7-8 gjelder begjæring om utlegg. Disse bestemmelsene er ikke anvendelige for skattekontorene ved utøvelse av særnamsmyndigheten.

Skattebetalingsloven § 14-5 regulerer indirekte forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven i den forstand at den, sammen med skattebetalingsforskriften §§ 14-5-1 flg., supplerer saksbehandlingsreglene i tvangsfullbyrdelsesloven. For trekkpliktige som ikke har plikt til å ha skattetrekkskonto og ved trekk nedlagt av skattekontorene, er § 14-5 annet ledd første punktum ikke aktuell. I disse tilfeller skal oppgjør skje etter skattebetalingsloven § 10-50, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22 første ledd.

Skattebetalingsloven § 14-10 slår fast at tvangssalg av varer etter tolloven, skal finne sted gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg i tvangsfullbyrdelsesloven kap. 8 så langt de passer.

Se også kommentarene til §§ 13-5, 14-2, 14-5 og 14-10 spesielt, og kap. 14 som i utstrakt grad behandler det generelle forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven.