Hvem må levere a-melding

Alle som har ansatte, eller utbetaler lønn, pensjon eller andre ytelser, skal levere a-melding.

Hvem har opplysningsplikt og må levere a-melding

Har du ansatte, eller utbetaler lønn, pensjoner eller andre ytelser, har du opplysningsplikt i a-ordningen og skal levere a-melding.

Opplysningsplikten gjelder plikt til å gi opplysninger om arbeidsforhold, lønn og andre ytelser, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og utleggstrekk på skatt. Du må rapportere arbeidsforholdet hver måned til og med den måneden den ansatte slutter. Dette må du gjøre også i måneder den ansatte ikke har fått utbetalt lønn.

 

Beløpsgrensen er 1 000 kroner

  • Er lønnsutbetalingene over 1 000 kroner til en person per år, skal du oppgi dette i a-meldingen.
  • Er lønnsutbetalingene 1 000 kroner eller under til en person per år, skal du ikke oppgi dette.


For å finne ut om du er under eller over beløpsgrensen, må du se både hva lønn og trekkfrie utgiftsgodtgjørelser utgjør hver for seg og hva det utgjør samlet. Lønn er i denne sammenheng alle trekkpliktige godtgjørelser og skattepliktige naturalytelser som er arbeidsvederlag.

  • Er lønnen under 1 000 kroner og utgiftsgodtgjørelsen under 1 000 kroner, må du ikke gi opplysninger om dette.
  • Er lønnen over 1 000 kroner, må du gi opplysninger om både lønn og eventuell utgiftsgodtgjørelse.
  • Er lønnen under 1 000 kroner og utgiftsgodtgjørelsen over 1 000 kroner, må du gi opplysninger om utgiftsgodtgjørelsen.


Har du nådd beløpsgrensen, skal du gi opplysninger om både arbeidsforholdet og lønnsutbetalingene i a-meldingen.

Du skal levere a-melding fra og med den måneden beløpsgrensen er overskredet og så lenge du har utbetalinger eller arbeidsforhold. Det er først når du ikke har utbetalinger og setter sluttdato på arbeidsforholdene, at du ikke skal levere a-melding lenger.

 

Enkeltpersonforetak

Har du et enkeltpersonforetak som har ansatte, skal du levere a-melding hver måned til og med den måneden arbeidsforholdene avsluttes.


Innehaver og ektefellen skal ikke behandles som ansatte, og utbetalinger og arbeidsforhold skal ikke rapporteres i a-melding. For samboere er regelen annerledes. En samboer som arbeider i enkeltpersonforetaket må ansettes.


Ved utbetaling til personer som ikke er ansatt, for eksempel honorar til frilansere eller oppdragstakere som ikke er selvstendig næringsdrivende, skal dette rapporteres i a-melding de månedene det er utbetalinger. I disse tilfellene bruker du arbeidsforholdstypen “Frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorarer”. Arbeidsforhold av denne typen registreres i Aa-registeret fra 2021. Du trenger bare å rapportere a-melding i de månedene det er en utbetaling til frilanser, oppdragstaker og personer med honorar.

 

Daglig leder som ikke tar ut lønn

Er du oppført i Enhetsregisteret som daglig leder uten at du har andre oppgaver i bedriften, skal det i de fleste tilfeller ikke rapporteres et arbeidsforhold i a-meldingen på deg. Mottar du styrehonorar skal arbeidsforholdet ditt rapporteres som frilanser, oppdragstaker, honorar personer m.m. Dette arbeidsforholdet rapporteres bare i den eller de måneder du får honorar.

 

Ikke lønnsutbetalinger til daglig leder i en oppstartsfase

Er virksomheten nyoppstartet og daglig leder i starten ikke tar ut lønn eller andre godtgjørelser (f eks fri bil eller telefon), men du antar at daglig ledere senere skal ta ut lønn, kan du rapportere arbeidsforholdet fra den måneden virksomheten starter opp, selv om det ikke er foretatt utbetalinger til daglig leder. Arbeidsforholdet til daglig leder rapporteres som et ordinært arbeidsforhold. Husk å rapporter arbeidsforholdet hver måned til daglig leder slutter.

 

Utbytte til daglig leder

Er du oppført som daglig leder i Enhetsregisteret og tar ut utbytte som eier, men ikke anses som ansatt i virksomheten, skal verken utbytte eller arbeidsforhold for daglig leder rapporteres i a-meldingen.

 

Rettigheter fra NAV

Type arbeidsforhold kan ha noe å si for hvilke rettigheter daglig leder har til ytelser fra NAV og hvilke inntekter som inngår i grunnlaget for en ytelse. Det er derfor viktig at daglig leder og den som rapporterer a-melding for virksomheten avklarer om daglig leder anses som ansatt eller ikke, og hva som skal rapporteres i a-melding på arbeidsforhold og inntekt for daglig leder.

 

Det er egne regler for noen grupper

Tilhører du en av disse gruppene, må du se hva som gjelder:

Pass og stell av barn i barnets hjem
Skal du rapportere utbetaling for pass og stell av barn kan du levere forenklet a-melding hvis de samlede lønnsutgiftene per år er under bestemte beløpsgrenser. Dette gjelder pass og stell av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller av barn som er 12 år eller eldre og som har særlig behov for omsorg og pleie i barnets hjem. Dette gjelder også for au pair. Les mer om forenklet a-melding for pass og stell av barn og hvilke beløpsgrenser som gjelder

Arbeid i privat hjem eller fritidsbolig
Hvis du som privatperson betaler noen for arbeid i hjemmet ditt eller fritidsboligen din kan du sende forenklet a-melding hvis de samlede lønnsutgiftene per år er innenfor bestemte beløpsgrenser. Hvis du vet at du kommer til å passere beløpsgrensen i løpet av året skal du sende vanlig a-melding enten fra lønnssystem (A02) eller direkte på skatteetaten.no eller i Altinn (A01). Les mer om forenklet a-melding og hvilke beløpsgrenser som gjelder.

Skattefrie organisasjoner
Skattefrie organisasjoner, etter skatteloven § 2-32 første ledd, er fritatt fra opplysningsplikt når samlet utbetaling til en person i løpet av kalenderåret ikke overstiger 10 000 kroner. Du må likevel oppgi arbeidsgiveravgift. Hvis utbetalingen er over 10 000 kroner, skal du gi opplysninger om hele beløpet. Du skal levere a-meldingen enten fra et system (A02) eller fra skatteetaten.no.

Veldedige og allmennyttige organisasjoner
Veldedige eller allmennyttige organisasjoner som er fritatt fra arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven § 23-2 åttende ledd, kan levere forenklet a-melding hvis samlede lønnsutgifter er under bestemte beløpsgrenser. Hvis du vet at du kommer til å passere beløpsgrensen i løpet av året skal du levere a-meldingen enten fra et lønnssystem (A02) eller på skatteetaten.no eller direkte i Altinn (A01). Les mer om forenklet a-melding for veldedige og allmennyttige organisasjoner og hvilke beløpsgrenser som gjelder.

Utland
For utenlandske arbeidsgivere og norske arbeidsgivere med ansatte i utlandet kan det gjelde egne regler. Se utdypende informasjon om utenlandske arbeidsgivere med oppdrag i Norge og norske arbeidsgivere med utenlandsforhold.

 

Dette må du gjøre når den ansatte slutter

Har du ansatte som slutter, eller frilansere som avslutter sitt oppdrag, må du levere a-melding der du setter sluttdato for arbeidsforholdet. For ansatte med ordinært eller maritimt arbeidsforhold må det i tillegg oppgis en årsak til sluttdato. Også i de tilfeller der den ansatte kanskje skal komme tilbake på et senere tidspunkt skal du sette sluttdato og årsak til sluttdato. Hvis den ansatte begynner igjen, skal du opprette et nytt arbeidsforhold med ny startdato og ny arbeidsforholdsID.


Hvis du lar være å rapportere arbeidsforholdet uten at å sette sluttdato, vil du få feilmeldingen Opplysninger om arbeidsforholdet mangler (MAGNET_EDAG-108). Hvis feilen ikke rettes, vil virksomheten bli ilagt tvangmulkt.

 

Permisjon og permittering

Er den ansatte i permisjon eller er permittert når han/hun slutter, må du sette sluttdato for permisjonen eller permitteringen i tillegg til sluttdato for arbeidsforholdet.

 

Feriepenger

Feriepenger til en ansatt som har sluttet skal du rapportere i den måneden feriepengene blir utbetalt. Det er viktig at det ikke blir opprettet et nytt arbeidsforhold sammen med utbetalingen av feriepengene. Rapporter utbetalingen uten arbeidsforhold eller sett den samme start- og sluttdatoen som er rapportert tidligere.

 

Når må du ikke levere opplysninger om arbeidsforholdet

I noen tilfeller behøver du ikke gi opplysninger om arbeidsforholdet.

Dette gjelder for: