Kom i gang med ditt nye enkeltpersonforetak
Å drive et enkeltpersonforetak (ENK) kan innebære en stor grad av frihet, men også stor risiko, siden du har personlig ansvar for økonomien. Vi har samlet det viktigste du trenger å vite for å få en god start i næringslivet.
Regnskap og anskaffelser
Alle enkeltpersonforetak må føre et regnskap som følger lover og forskrifter. Du kan gjøre dette selv, eller få en regnskapsfører til å gjøre det. Du må ta vare på kvitteringer og annen dokumentasjon i fem år. Det er mange fordeler ved å bruke et regnskapsprogram.
Alle som driver enkeltpersonforetak må føre regnskap. Du må føre regnskapet ditt etter reglene i bokføringsloven og bokføringsforskriften. Hvis ikke du ønsker å føre regnskapet selv, kan du bruke en regnskapsfører til å gjøre dette.
Bokføring betyr å føre opp opplysninger om økonomiske hendelser (transaksjoner) i regnskapet. Det kan for eksempel være kjøp, salg og lønnsutbetalinger. Det kan også være andre registreringer, som for eksempel avskrivinger. (Les mer om avskrivinger under «Innkjøp og avskriving av utstyr» nedenfor.)
Et regnskap er alle bokføringene som er gjort i en bestemt periode, for eksempel et kvartal eller et år. Det kan være lurt å benytte et regnskapsprogram. Dette vil gi deg en god oversikt over inntektene og utgiftene dine.
Det er krav til hvordan du lager en faktura, og hvilken informasjon du må ha med. Et regnskapsprogram kan ofte hjelpe deg med å lage og sende fakturaer.
Husk å oppbevare kvitteringer og annen dokumentasjon i minst fem år.
Hvis du kjøper utstyr til enkeltpersonforetaket ditt, og det koster mer enn 30 000 kroner og har en levetid på mer enn tre år, må kostnaden avskrives, altså fordeles over flere år i regnskapet. Det finnes ulike satser for avskriving for ulike typer utstyr. Avskriving bidrar til at du får lavere overskudd og dermed lavere skattegrunnlag over en lengre periode.
Når du driver et enkeltpersonforetak, kjøper du kanskje utstyr som du trenger for å drive bedriften din. Slikt utstyr kaller vi driftsmidler. Dette kan være fysiske driftsmidler, som en pc, verktøy eller en bil, eller det kan være ikke-fysiske, som lisenser, konsesjoner, patenter eller liknende. Noen av innkjøpene kan du kreve fradrag for i regnskapet det samme året som du kjøper det. Gjør du derimot større investeringer, kan det være at driftsmiddelet må avskrives over tid.
Avskrivning betyr at kostnaden til driftsmiddelet blir fordelt over flere år i regnskapet. Verdien på driftsmiddelet blir dermed lavere år for år. Ved å avskrive tar man hensyn til at driftsmiddelet taper seg i verdi over tid. Det er kun driftsmidler som er nødvendige for å drive næringen din du kan avskrive og kreve fradrag for.
Du kan ikke få fradrag for driftsmidler som holder seg i verdi, for eksempel tomter, veier, boliger og kunst.
Hvilken type driftsmiddel det er og hvor mye det kostet da du kjøpte det, avgjør når og hvordan du kan føre fradrag. Det finnes en beløpsgrense for når du kan føre fradrag for hele kjøpesummen samme år som innkjøpet, og når du skal avskrive over flere år. Fra og med inntektsåret 2024 er denne grensen på 30 000 kroner. Du kan også føre fradrag for hele beløpet samme år hvis den forventede levetiden til driftsmiddelet er under tre år.
Viktig informasjon
Eksempel på beregning av saldoavskrivning:
- Du kjøper en kopimaskin til 50 000 kroner. Du kan bruke den mer enn tre år, og du skal derfor avskrive den.
- I skatteloven finner du de forskjellige saldogruppene og informasjon om hvor mye du kan avskrive hvert år. Se oversikt over avskrivingssatsene. I dette tilfellet tilhører kopimaskinen saldogruppe a, og kan avskrives med inntil 30 prosent per år.
- Avskriving det første året vil da bli 15 000 kroner. Dette får du fradrag for i regnskapet, og det vil redusere overskuddet ditt.
Enkeltpersonforetaket ditt kan kjøpe driftsmidler av deg som privatperson. Prisen skal være det du kunne solgt eiendelen for på det åpne markedet, ikke det du opprinnelig kjøpte den for. Du kan ikke selge eiendelen til en kunstig lav eller høy pris.
Du må kunne dokumentere at du har sjekket markedsverdien for et tilsvarende produkt.
Du kan få fradrag for kostnader du har hatt i forbindelse med å starte enkeltpersonforetaket ditt, i inntil fem år tilbake i tid. Du må dokumentere utgiftene med kvittering eller faktura. Beløp over 10 000 kroner må være betalt elektronisk.
Som ny næringsdrivende kan du få fradrag for alle kostnader du har hatt i forbindelse med å starte virksomheten.
Vanlige oppstartskostnader kan være knyttet til innkjøp av varer, verktøy, utstyr, maskiner og annet.
Fra det året du registrerer bedriften din, kan du få godkjent inntil de fem foregående årene som oppstartsår.
Du må kunne dokumentere utgiftene med kvitteringer eller faktura. En utskrift fra kontoen er ikke god nok dokumentasjon. Utgifter på 10 000 kroner eller mer må du betale elektronisk for at du skal kunne få fradrag for dem. Du betaler elektronisk hvis du bruker bankkort, kredittkort, Vipps eller nettbank.
Hvis enkeltpersonforetaket ditt går med underskudd, kan du få fradrag for dette i annen inntekt du har hatt. Annen inntekt kan for eksempel være lønn fra en annen arbeidsgiver eller pensjon.
Husk at du også kan få fradrag for merverdiavgift som du har betalt i forbindelse med innkjøp til bedriften din, hvis du er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Du kan også få fradrag for merverdiavgift du har betalt før du registrerte bedriften din, i inntil tre år før mva-registreringen.
Skatt og avgifter
Hvis enkeltpersonforetaket ditt har overskudd, må du betale skatt. Denne skatten kalles forskuddsskatt. Du må beregne hvor stort overskuddet ditt blir, og registrere dette i skattekortet ditt. Da kan vi beregne hvor mye du skal betale i forskuddsskatt. Siden du og enkeltpersonforetaket ditt er samme juridiske enhet, bruker dere ett og samme skattekort. Du må selv betale inn forskuddsskatt. Du får faktura fra oss fire ganger i året hvis overskuddet ditt er registrert i skattekortet. Det er lurt å ha en egen bankkonto der du setter av penger til skatt.
Alle som driver enkeltpersonforetak med overskudd, må betale skatt. Overskudd har du når inntektene dine er høyere enn utgiftene. Skatt som enkeltpersonforetak betaler gjennom året, kalles forskuddsskatt.
Forskuddsskatt blir ikke trukket automatisk fra inntekten din, så dette har du selv ansvar for å betale inn til oss.
Det kan være vanskelig å vite hvor stort overskuddet ditt kommer til å bli for hele året. Bruk derfor veilederen vår til å beregne dette.
Veilederen finner du i skattekortet ditt, under kategorien "næring". Legg merke til at du bare har ett skattekort som er felles for deg som privatperson og som innehaver av et enkeltpersonforetak.
Når du har kommet fram til et overskudd som virker realistisk, skal du registrere dette i skattekortet ditt. Da vil vi beregne hvor mye du skal betale i forskuddsskatt.
Hvis du etter hvert ser at inntekten endrer seg, kan du selv oppdatere tallene i skattekortet så ofte du vil.
Vi sender ut fakturaer for forskuddsskatt fire ganger i året. Du får fakturaen i nettbanken dersom du benytter eFaktura. Dersom du ikke bruker eFaktura, får du den i Altinn-innboksen. Hvis du har reservert deg mot elektronisk kommunikasjon, sender vi deg fakturaen i posten.
Du vil få fakturaen omtrent tre uker før betalingsfristen, som er 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember. Vi tar hensyn til helge- og helligdager.
Vi anbefaler deg å opprette en egen konto for skatt, hvor du jevnlig setter av penger fra inntekten din.
Det kan være lurt å sette av 40 prosent av det forventede overskuddet ditt til forskuddsskatt.
Hvis ikke vi mottar betaling for en termin innen fristen, sender vi deg varsel om tvangsinnkreving av resten av forskuddsskatten for hele året.
Alle som driver enkeltpersonforetak, må levere skattemelding som inneholder næringsspesifikasjon. Siden du og enkeltpersonforetaket ditt er samme juridiske enhet, leverer du bare én skattemelding. Du må levere skattemelding selv om du ikke har hatt inntekt fra enkeltpersonforetaket ditt. Det er mulig å søke om én måneds utsettelse av levering. Du kan levere skattemeldingen din direkte fra et regnskapssystem eller via skatteetaten.no.
Alle som driver et enkeltpersonforetak må levere skattemelding innen 31. mai hvert år. Du får melding fra oss når skattemeldingen din er klar til at du kan sjekke og levere den.
Du må fylle ut næringsspesifikasjonen, som du finner i skattemeldingen din. Næringsspesifikasjonen gir en oversikt over alle inntektene og utgiftene dine som enkeltpersonforetaket ditt har hatt gjennom året. Dette betyr at du må ha avsluttet regnskapet for fjoråret før du fyller den ut.
Du skal bare levere én skattemelding. Den er felles for deg som privatperson og som innehaver av et enkeltpersonforetak. Du kan levere skattemeldingen gjennom regnskapssystemet ditt hvis du bruker et system som støtter dette. Ellers kan du gjøre dette på skatteetaten.no.
Husk at du må levere skattemeldingen selv om du ikke har hatt noen næringsinntekter året før.
Hvis du søker om utsettelse av levering av skattemeldingen din før 31. mai, kan du få opptil én måneds utsettelse. Hvis du gjør dette, kan det hende at skatteoppgjøret ditt kommer litt senere.
Hvis du ikke leverer skattemeldingen innen fristen, kan du bli ilagt tvangsmulkt. Hvis du ikke leverer den i det hele tatt, vil vi fastsette inntekten og formuen din ved skjønn. Du kan også bli ilagt tilleggsskatt. Det samme gjelder hvis du leverer skattemeldingen med uriktige eller ufullstendige opplysninger.
Merverdiavgift (mva.) ble tidligere kalt moms. Dette er en avgift som blir lagt på salg av de fleste varer og tjenester. Virksomheter som er registrert i Mva-registeret skal legge til mva. på salgsprisen, og betaler så inn mva-beløpet til staten i ettertid.
Merverdiavgift er i utgangspunktet ingen ekstra kostnad for bedriften din hvis du blir registrert i Mva-registeret. Du krever inn mva. fra kundene på vegne av staten, og du vil ha fradragsrett for mva. som du betaler på innkjøp til virksomheten.
Du skal registrere enkeltpersonforetaket ditt i Mva-registeret hvis du har solgt mva-pliktige varer og tjenester for mer enn 50 000 kroner i løpet av 12 måneder. Ikke alle trenger å gjøre dette, så sjekk om dette gjelder deg.
Hvis enkeltpersonforetaket ditt er registrert i Mva-registeret, må du sende inn mva-meldinger til oss.
Selger du mva-pliktige varer eller tjenester for mer enn 50 000 kroner i løpet av 12 måneder, må du registrere enkeltpersonforetaket ditt i Mva-registeret. Grensen på 50 000 kroner gjelder omsetning, altså det du har solgt for, og ikke overskudd.
Sjekk om du trenger å registrere deg
Hvis du er registrert i Mva-registeret, kan du kreve fradrag for mva. som du selv har betalt ved anskaffelser til virksomheten din. Du kan også få fradrag for mva. du har betalt før du registrerte virksomheten din, i inntil tre år før mva-registreringen.
Hvis du driver med flere typer virksomhet, kan du ha delvis fradragsrett.
Noen bransjer er unntatt fra å beregne mva. på salg av varer og tjenester. I andre tilfeller kan det hende at du driver mva-pliktig virksomhet, men at enkelte av varene eller tjenestene dine er fritatt for mva.
Hvis du oppfyller vilkårene for registrering i Mva-registeret, skal du søke om registrering.
Du har mulighet til å mva-registrere deg før du når grensen på 50 000 kroner, men da er det noen krav du må oppfylle.
Sjekk om du oppfyller kravene for forhåndsregistrering:
Etter at enkeltpersonforetaket ditt er registrert i Mva-registeret, skal du legge til mva. på den fakturaen som førte til at omsetningen din oversteg 50 000 kroner.
Hvis du har sendt faktura før du registrerte deg i Mva-registeret, må du sende en ny faktura etter at du er registrert. Da krediterer du fakturaen som var uten mva., og fakturerer på nytt med mva.
Virksomheter som er mva-registrert, må normalt sende inn mva-melding seks ganger i året. Denne meldingen skal oppsummere all utgående og inngående mva. du har hatt i perioden. Fakturadatoen avgjør hvilken mva-melding du skal oppgi mva. i. Mva-meldingen viser om du skal betale eller få tilbake penger for mva.
Mva-meldingen sender du inn på Skatteetaten sine nettsider, eller gjennom et regnskapsprogram som støtter dette.
Selv om du ikke har hatt mva-pliktig kjøp eller salg i perioden, må du huske å levere mva-melding.
ENK med lav omsetning kan søke om å levere mva-melding bare én gang i året. Da må visse betingelser være oppfylt, i tillegg til at ENK-et ditt må ha vært registrert i ett år.
Det finnes flere ulike satser for mva. som gjelder for ulike typer varer og tjenester.
Hvis du er registrert i Mva-registeret og ikke leverer mva-melding innen fristen, kan du bli ilagt tvangsmulkt, og mva. kan bli skjønnsfastsatt. Om du ikke betaler inn mva. innen fristen, må du betale forsinkelsesrenter i tillegg. Hvis sykdom eller liknende gjør at du ikke kan levere mva-melding, kan du ikke få utsettelse på innleveringen. Du kan klage på eventuelt ilagt tvangsmulkt og skjønnsfastsatt mva. i ettertid.
Enkelte varer og tjenester må du betale særavgifter for. De vanligste er drikkevarer, sukker, tobakk og strøm. Du må selv sjekke om enkeltpersonforetaket ditt driver med varer eller tjenester som utløser særavgift. Hvis du har registrert deg som pliktig til å betale særavgift, må du levere særavgiftsmelding jevnlig til oss.
Særavgifter er en avgift du må betale hvis du kjøper, produserer eller selger enkelte typer varer. Dette kan for eksempel være drikkevarer, tobakk, sukker og strøm. Også andre typer virksomhet kan være særavgiftspliktig.
Som hovedregel må du registrere bedriften din for å kunne rapportere og betale særavgifter.
Sjekk om du må registrere deg eller ikke
Her får du også vite hvordan du registrerer deg, og hva du må opplyse om eller dokumentere.
Hvis du er registrert som særavgiftspliktig, må du rapportere informasjon om de avgiftspliktige varene og betale særavgift, vanligvis én gang i måneden. Dette gjør du i en såkalt særavgiftsmelding.
Hvis du importerer særavgiftspliktige varer uten å være registrert, rapporterer du særavgift til Tolletaten.
Hvis ikke du leverer særavgiftsmeldingen innen fristen, eller leverer den med feil, kan du få tvangsmulkt.
Du som er innehaver av et enkeltpersonforetak regnes ikke som ansatt. Penger som du tar ut av enkeltpersonforetaket ditt til deg selv eller din ektefelle, regner vi ikke som lønn. Betaler du derimot lønn eller ytelser til andre, regner vi deg som arbeidsgiver. Det utløser en del plikter. Blant annet må du sende inn a-melding én gang i måneden. Det kan også hende du må sette av penger til pensjon for dine ansatte.
Hvis du utbetaler lønn eller ytelser til andre, regner vi deg som arbeidsgiver.
Eksempler på ytelser kan være fri bruk av bil, betalt telefon/internett, betaling av reise, kost og losji eller andre ting.
Tar du ut penger fra enkeltpersonforetaket ditt til deg selv eller din ektefelle, blir ikke dette ansett som lønn. Du og din ektefelle regnes heller ikke som ansatte i virksomheten.
En samboer er ikke det samme som en ektefelle. Hvis samboeren din utfører arbeid for bedriften din, og du utbetaler lønn eller ytelser for dette, blir du en arbeidsgiver.
Bedrifter som har ansatte eller utbetaler lønn, pensjon eller andre ytelser, skal levere a-melding én gang i måneden.
I a-meldingen skal du oppgi opplysninger om arbeidsforhold, lønn, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og utleggstrekk for skatt. Det er mange offentlige og private virksomheter som benytter opplysningene som oppgis i a-meldingen. Arbeidsforhold som du oppgir for dine ansatte, vil bli overført til NAVs Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (Aa-registeret).
Hvis utbetalingene til en ansatt er lavere enn 1000 kroner samlet for ett år, trenger du ikke oppgi dette i a-meldingen.
Du må vurdere om du oppfyller kriteriene som gjør deg pliktig å opprette en pensjonsordning for dine ansatte, såkalt obligatorisk tjenestepensjon. I så fall skal du betale et beløp som tilsvarer minst to prosent av de ansattes lønn til pensjonssparing.
Hvis ikke du leverer a-meldingen innen fristen, eller leverer den med feil, kan du få tvangsmulkt.
Se dine frister og oppgaver
Logg inn på Min side for bedriften din, og få oversikt over dine frister, oppgaver og krav.
Spesielle forhold
Du som er bosatt i utlandet og driver enkeltpersonforetak her i Norge, har de samme pliktene som dem som bor i Norge. I tillegg må du huske å rapportere følgende:
- Har du ansatte som jobber på et rapporteringspliktig oppdrag, skal arbeidstakerne rapporteres i oppdrags- og arbeidsforholdsregisteret
- Hvis oppdragsgiveren din er en privatperson, skal du registrere dine ansatte i arbeidstakerregisteret til NAV. Dette gjør du i a-meldingen.
Hvis du selv har gitt et oppdrag til et utenlandsk foretak, må du rapportere oppdraget i Oppdrags- og arbeidsforholdsregisteret hvis det utføres i Norge eller på kontinentalsokkelen.
Utenlandske selvstendig næringsdrivende kan søke om fritak fra levering av skattemelding. Vi kan innvilge fritak hvis virksomheten din, som er utført i Norge i løpet av inntektsåret, er unntatt skattlegging i Norge etter skatteavtale.
Hvis du ikke lenger skal drive næringsvirksomhet i Norge, må du avslutte enkeltpersonforetaket ditt eller slette registreringen av NUF-et.
Som selvstendig næringsdrivende er det en del ting du bør ha kjennskap til når det gjelder dine rettigheter.
Hvis du ikke har ansatte, er det ikke krav om å sette av feriepenger av det du tjener i bedriften din. Som selvstendig næringsdrivende bestemmer du selv når og hvor lang ferien din skal være.
Som innehaver av enkeltpersonforetak tjener du opp pensjon av næringsinntekten din. De fleste opplever en betydelig reduksjon i inntekten når de blir pensjonister. Å spare til pensjon vil derfor være viktig. Du kan også inngå private pensjonsavtaler. Banken din kan ofte gi deg råd om hva som lønner seg for akkurat deg.
Har du et enkeltpersonforetak, får du ikke utbetalt sykepenger de første 16 dagene du er syk. Fra den 17. sykedagen får du 80 prosent av overskuddet ditt dekket av NAV. Overskuddet ditt er det du sitter igjen med etter at utgifter er trukket fra inntekten din. For å dokumentere at du er syk, må du ha en sykmelding fra fastlegen din.
NAV tilbyr en forsikring som sikrer en bedre økonomisk dekning hvis du blir syk som selvstendig næringsdrivende. Du kan velge mellom tre ulike alternativer:
- 80 prosent dekning fra 1. til 16. sykedag
- 100 prosent dekning fra 17. sykedag
- 100 prosent dekning fra første sykedag
Les mer om sykeforsikring for selvstendig næringsdrivende hos NAV
Inntekter fra enkeltpersonforetaket ditt gir deg ikke rett til dagpenger eller til å bli permittert.
For å ha rett til foreldrepenger, må du ha hatt inntekt i seks av de ti siste månedene. Det er inntekten din det siste året som danner grunnlaget for hvor mye du får i foreldrepenger. Dette gjelder uansett om inntekten er lønn fra en arbeidsgiver eller penger du har tjent gjennom et enkeltpersonforetak.
Hvis du ønsker å avslutte enkeltpersonforetaket ditt, sender du inn en Samordnet registermelding i Altinn. Kryss av for å melde sletting. Slettingen er gratis.
Ta deg tid til å gjennomføre en ryddig avvikling. Det er en stor fordel for deg selv og din økonomi. Du kan ha forpliktelser og oppgaver også etter at du har meldt sletting.
Du kan fortsatt motta skattemelding for næringsdrivende to år etter at du har avsluttet enkeltpersonforetaket. Da skal du levere skattemeldingen for næringsdrivende med næringsspesifikasjon uten å fylle ut næringsoppgaven.
Det kan også hende at du får utskrevet forskuddsskatt etter at ENK-et ditt er avviklet. Da må du endre skattekortet ditt.
Bli med på gratis kurs
Skatteetaten arrangerer fysiske kurs og webinarer tilpasset deg som nettopp har startet virksomhet. Kursene arrangeres over hele landet og er gratis.
Bli med på kurs for nye næringsdrivende
I tillegg til våre kurs, har vi laget korte filmer med mange nyttige tips til deg.