Yrkeskode
Bruk bare yrkeskoder fra Statistisk sentralbyrå sin yrkeskatalog. Yrkeskoden bestemmes ut fra arbeidsoppgavene, ikke utdanningsnivå eller stillingstype.
Kort om yrkeskode
Yrkeskode er en 7-sifret kode som finnes i yrkeskatalogen hos Statistisk sentralbyrå (SSB)
Det er bare disse kodene fra SSB som kan brukes. Hvis du oppgir en kode som ikke finnes i katalogen (som f.eks. 0000 000 eller 9999 999) vil a-meldingen bli avvist.
Yrkeskoden bestemmes av arbeidstakerens konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanningsnivå eller stillingstype. Det er opp til arbeidsgiver å vurdere hvilken yrkeskode som er riktig.
Eksempel
Otto er utdannet rørlegger, men jobber som vaktmester på en skole. For Otto er koden for vaktmester, 5163 121 riktig. Ikke koden for rørlegger, 7134 114.
Er det obligatorisk
Ja, du må oppgi yrkeskode for alle ordinære og maritime arbeidsforhold, og for frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorarer.
Du skal ikke oppgi yrkeskode hvis type arbeidsforhold er pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforhold. Det siste gjelder for eksempel personer som bare mottar utgiftsgodtgjørelser.
Når skal du rapportere
Oppgi yrkeskode første gang du rapporterer arbeidsforholdet og gjenta hver måned til og med måneden du avslutter arbeidsforholdet.
Yrkeskode for ledere
Yrkeskoder for ledere starter med 1 i første siffer. Yrkeskoder for ledere brukes for ansatte som har et bredt sett av lederoppgaver som innebærer fag-, personal- og økonomiansvar. Bare faglig ledelse er ikke nok. Hvis du har få ansatte og det meste av lederens tid går med til å delta i produksjonen, skal du ikke bruke yrkeskode for ledere. Bruk da yrkeskode for den aktuelle arbeidsoppgaven.
Eksempel
Nora jobber som ferskvaresjef i en butikk. For Nora er koden 5221 135 «ferskvaresjef» eller 5221 102 «avdelingssjef (butikk)» riktig.
Per har eget snekkerfirma organisert som et AS uten ansatte. Han oppgir yrkeskode 7421118 Snekker på seg selv.
Flere arbeidsoppgaver i ett arbeidsforhold
Hvis ett arbeidsforhold består av flere arbeidsoppgaver, oppgi yrkeskoden som gjelder de arbeidsoppgavene den ansatte jobber mest med. Er andelene like store, velg koden med lavest tall.
Bytte av arbeidsoppgaver
Har en ansatt byttet arbeidsoppgaver siden du sist sendte a-melding og du skal endre yrkeskode, oppgi ny yrkeskode fra og med måneden den ansatte byttet arbeidsoppgaver.
Rette feil
| MAGNET_EDAG-115 Ugyldig yrkeskode |
| MAGNET_EDAG-187-4 Opplysninger om arbeidsforholdet er feil |
| MAGNET_EDAG-187-7 Det mangler opplysninger om arbeidsforholdet |
| MAGNET_EDAG-273 Det mangler opplysninger om arbeidsforholdet |
| MAGNET_EDAG-281 Det mangler opplysninger om arbeidsforholdet |
| MAGNET_EDAG-291 Det mangler opplysninger om arbeidsforholdet |
Har du oppgitt feil yrkeskode og ikke fått feilmelding på dette i tilbakemelding (A03), kan du rette feilen i neste a-melding. Du behøver ikke endre tidligere innsendte a-meldinger.
Eksempel
Emma jobber som snekkerlærling i et byggefirma. Hun ble ved en feil oppgitt med yrkeskode 7242 126 Produktansvarlig (alarmanlegg) i månedene fra januar til juni.
I juni oppdager byggefirmaet at koden for snekkerlærling er 7421 126. De må oppgi den riktige koden fra og med a-meldingen for juli.
Viktig informasjon
Bruker du et lønnssystem, sjekk med systemleverandøren hvis du er usikker på hvordan du retter i ditt system.
Hva brukes opplysningene til
Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker opplysningene i statistikk. Yrkeskode er en viktig variabel ved lønnsforhandlinger og i arbeid med å redusere sykefravær og bedre arbeidsmiljøet.
NAV bruker opplysningene i statistikk og også ved uttrekk av ulike yrkesgrupper.
Opplysninger om yrkeskode overføres til Aa-registeret. NAV distribuerer opplysninger om arbeidsforhold fra Aa-registeret til private og offentlige aktører som har lov til å motta dem. Eksempler på dette er Skatteetaten og Arbeidstilsynet.
