Startdato på arbeidsforhold
Startdato bestemmer når rettigheter og plikter starter, både for deg som arbeidsgiver og for arbeidstakeren.
Kort om startdato
Startdato er datoen arbeidsforholdet starter ifølge arbeidsavtalen. Det er ikke nødvendigvis første dag arbeidstakeren møter på jobb.
Oppgi datoen som framgår av arbeidsavtalen eller annen overenskomst.
For frilanser, oppdragstaker, honorarperson m.m. er startdato den datoen oppdraget startet.
Eksempler
Kari ble ansatt i en blomsterbutikk fra 1. januar. Hun begynte i jobben 3. januar. Startdato er 1. januar.
Jacob ble ansatt i en matbutikk fra 1. januar. Han begynte først i jobben 15. februar på grunn av foreldrepermisjon. Startdato er 1. januar. Her må matbutikken også oppgi permisjon.
Emma er frilanser og utfører et oppdrag for et designbyrå. Oppdraget startet 1. april. Honoraret utbetales 12. mai og oppgis i a-melding for mai. Startdato på arbeidsforholdet er 1. april. Designbyrået oppgir startdato i samme kalendermåned som utbetalingen, senest innen fristen for rapportering for mai, 5. juni.
Er det obligatorisk
Ja, du må oppgi startdato for alle ordinære og maritime arbeidsforhold, og for frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorarer.
Du skal ikke oppgi startdato hvis type arbeidsforhold er pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforhold.
Når skal du rapportere
- Hvor ofte?
Oppgi startdato når datoen er kjent og gjenta denne alle måneder, til og med måneden sluttdatoen inntreffer. - Hvor tidlig?
Du kan oppgi startdatoen før den inntreffer. - Hvor sent?
Oppgi startdatoen senest innen rapporteringsfristen for den måneden den inntreffer.
Begynner arbeidstakeren på en annen dato enn avtalt
Hvis en person begynner på en annen dato enn det som opprinnelig var avtalt, og det du oppgav i a-meldingen, skal du endre arbeidsavtalen og a-meldingen.
Oppgi riktig startdato for arbeidsforholdet tilsvarende arbeidsavtalen. Bruk samme arbeidsforholdsID som tidligere. Du kan endre i neste a-melding.
Rette feil
| MAGNET_EDAG-110 Startdato på arbeidsforholdet er endret fra forrige rapportering |
| MAGNET_EDAG-187-7 Det mangler opplysninger om arbeidsforholdet |
| MAGNET_EDAG-187-8 Det mangler opplysninger om arbeidsforholdet |
| MAGNET_EDAG-128 Ulogisk periode for arbeidsforhold |
| MAGNET_EDAG-256 Ulogisk start- og/eller sluttdato på arbeidsforholdet |
| MAGNET_EDAG-273 Det mangler opplysninger om arbeidsforholdet |
| MAGNET_EDAG-284 Ulogisk startdato på arbeidsforholdet |
| MAGNET_EDAG-285 Ulogisk periode for arbeidsforholdet |
| MAGNET_EDAG-291 Det mangler opplysninger om arbeidsforholdet |
Har du oppgitt feil startdato og ikke har fått feilmelding på dette i tilbakemeldingen (A03), kan du rette feilen i neste a-melding. Du behøver ikke endre tidligere innsendte a-meldinger.
Merk!
Du skal ikke endre startdato for arbeidstakere som begynner i et nytt arbeidsforhold i samme virksomhet. Da skal du avslutte det første arbeidsforholdet ved å sette sluttdato. Oppgi nytt arbeidsforhold med ny arbeidsforholdsID, ny startdato og andre obligatorisk opplysninger for det nye arbeidsforholdet.
Hvis du endrer det opprinnelige arbeidsforholdet med ny startdato blir det feil i Aa-registeret fordi opplysninger om arbeid for tidsrommet før den nye startdatoen da blir slettet fra registeret.
Viktig informasjon
Bruker du et lønnssystem, sjekk med systemleverandøren hvis du er usikker på hvordan du retter i ditt system.
Konsekvenser hvis du ikke setter riktig startdato
Startdato bestemmer når rettigheter og plikter oppstår, både for deg som arbeidsgiver og for arbeidstaker.
Feil i start- og sluttdato får konsekvenser for den ansatte. For eksempel kan det gi feil i utbetalinger fra NAV eller feil i behandlingen av stønadssaker. Den ansatte kan også oppleve å få for mye eller for lite utbetalt fra NAV.
Hva bruker vi opplysningene til
Startdato brukes av NAV og har betydning for Statistisk sentralbyrå (SSB) sine statistikker.
Opplysninger om startdato overføres til Aa-registeret. NAV distribuerer opplysninger om arbeidsforhold fra Aa-registeret til private og offentlige aktører som har lov til å motta dem. Eksempler på dette er Skatteetaten og Arbeidstilsynet.
