Kort om skatte- og avgiftsregelen

I noen tilfeller skal arbeidsgiveren dekke skatt av arbeidstakerens avtalte lønn eller andre ytelser. Dette kalles nettolønn og innebærer at arbeidsgiveren betaler skatten for arbeidstakeren.

Arbeidsgiveren er da forpliktet til å rapportere bruttolønn. Det er også arbeidsgiveren som har ansvaret for riktig beregning av bruttolønn (oppgrossing), når det praktiseres nettolønnsordninger. 

Både arbeidstakere som jobber i Norge og i utlandet kan ha nettolønn. Rapportering av nettolønn for arbeid utført i utlandet skiller seg fra rapportering av nettolønn for arbeid utført i Norge.

Se utdypende informasjon om nettolønn

Se Skattedirektoratet retninglinjer for oppgrossing av nettolønn for arbeid utført i utlandet

 

Ytelser skatte- og avgiftsregelen gjelder for

For arbeidstakere med nettolønn skal du markere lønn og andre ytelser dette gjelder, med «Nettolønn» i a-meldingen.

Se oversikt over ytelser skatte- og avgiftsregelen nettolønn gjelder for

 

Nettolønn for sjøfolk

Noen arbeidstakere med nettolønnsavtale, har også krav på særskilt fradrag for sjøfolk.

For slike arbeidstakere skal du markere lønn og andre ytelser dette gjelder med «Nettolønn for sjøfolk» i a-meldingen. Du skal ikke benytte beskrivelsen «Nettolønn for sjøfolk» dersom arbeidstakeren ikke har rett på, eller det er usikker om vedkommende har rett på, særskilt fradrag for sjøfolk.

Se oversikt over ytelser skatte- og avgiftsregelen nettolønn for sjøfolk gjelder for

For mer informasjon om særskilt fradrag for sjøfolk, se egen temaside

 

Hva bruker vi opplysningene til

NAV bruker opplysninger om lønn og ytelser til å beregne dagpenger og for å kontrollere ytelser som sykepenger, foreldrepenger, uføretrygd og bidragsforskudd.

Skatteetaten bruker opplysningene til å beregne og kontrollere hva inntektsmottaker skal betale i skatt. Opplysningen Nettolønn for sjøfolk brukes også til å gi inntektsmottaker fradrag som gjelder for sjøfolk. 

Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter opplysningene til statistikkformål.