Elektronisk kommunikasjon – naturalytelse
Gjelder fordel ved elektronisk kommunikasjon når denne dekkes ved naturalytelse
Kort om elektronisk kommunikasjon – naturalytelse
Oppgi fordel ved elektronisk kommunikasjon (EK-tjenester) når inntektsmottakeren mottar dette som en naturalytelse.
Dette gjelder for eksempel:
- fasttelefon
- mobiltelefon
- fasttilgang til bredbånd
- mobil tilgang til datakommunikasjon, for eksempel via trådløse nett
Arbeidsgivers dekning av kostnader til etablering/installasjon av EK-tjenester omfattes av sjablongregelen.
Hvilken informasjon skal du oppgi
| Beløp | x kroner |
| Type lønn eller ytelse | naturalytelse, elektronisk kommunikasjon |
| Trekkplikt | ja |
| Grunnlag for arbeidsgiveravgift | ja/nei |
| Skatte- og avgiftsregel | hvis aktuelt |
| Tilleggsinformasjon | - |
Beløp
Oppgi skattepliktig fordel (sjablongbeløp per måned).
Type lønn eller ytelse
Oppgi «naturalytelse» og «elektronisk kommunikasjon».
Trekkpliktig
Ytelsen skal alltid oppgis som trekkpliktig.
Du kan la være å gjennomføre forskuddstrekk hvis trekkbeløpet er under minstegrensene for forskuddstrekk.
For naturalytelser skal du gjennomføre forskuddstrekket i de kontante ytelsene så langt de rekker. Er det ikke dekning for samlet forskuddstrekk i de kontante ytelsene, skal du gi skriftlig beskjed til Skatteetaten via Altinn.
Grunnlag for arbeidsgiveravgift
Du skal beregne arbeidsgiveravgift av denne ytelsen.
Unntak:
Du kan bare la være å beregne arbeidsgiveravgift når inntektsmottakeren:
- er omfattet av trygdelovgivningen i et annet land i henhold til en sosialkonvensjon eller EØS-avtalen
- er en utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem av folketrygden og som arbeider på norsk kontinentalsokkel eller i norsk territorialfarvann
Arbeidstaker har i noen tilfeller bekreftelse på at medlemskap opprettholdes hos egen trygdemyndighet (A1 eller annen blankett). NAV Medlemskap og avgift vurderer all dokumentasjon, registrerer et eventuelt unntak fra medlemskap i folketrygden med periode og om unntaket gjelder hele eller deler av folketrygden. Registrert unntak fra medlemskap i norsk folketrygd sendes elektronisk fra NAV til Skatteetaten.
Det er bare registrert unntak hos Skatteetaten som gir arbeidsgiver fritak fra å beregne arbeidsgiveravgift for arbeidstaker.
Skatteetaten kan fastsette arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver hvis arbeidstaker ikke er registrert med unntak og rapportert lønn eller ytelse ikke inngår i avgiftspliktig grunnlag.
Arbeidsgiver eller den ansatte kan kontakte NAV ved spørsmål om unntak fra medlemskap i folketrygden er registrert.
Skatte- og avgiftsregel
Hvis inntektsmottakeren oppfyller vilkårene, skal du bruke skatte- og avgiftsregel:
Skatte- og avgiftsregelen gjelder:
- inntektsmottakere som omfattes av Jan Mayen-skatteloven.
Hvis inntektsmottakeren oppfyller vilkårene skal du markere lønn og andre ytelser med «Jan Mayen og bilandene».
Du må også markere tilhørende forskuddstrekk med «Jan Mayen og bilandene».
Se utdypende informasjon om forskuddstrekk i a-meldingen
Husk også å oppgi riktig beskrivelse av fradraget når det er en egen fradragsbeskrivelse for Jan Mayen og bilandene, se fagforeningskontingent og premie til pensjonsordninger.
Skatte- og avgiftsregelen gjelder:
- inntektsmottakere som omfattes av Svalbardskatteloven.
Hvis inntektsmottakeren oppfyller vilkårene skal du markere lønn og andre ytelser med «Svalbard».
Du må også markere tilhørende forskuddstrekk med beskrivelsen «Svalbard».
Se utdypende informasjon om forskuddstrekk i a-meldingen
Husk også å oppgi riktig beskrivelse av fradraget når det er en egen fradragsbeskrivelse for Svalbard, se fagforeningskontingent, premie til pensjonsordninger, premie til fond og trygd og brakkeleie.
Skatte- og avgiftsregelen gjelder:
- sjøfolk som har krav på eget fradrag (sjømannsfradrag) i lønn og andre ytelser,
- når den er opptjent ved arbeid om bord på skip i fart.
Hvis inntektsmottakeren oppfyller vilkårene skal du markere lønn og andre ytelser med «særskilt fradrag for sjøfolk».
Se også utdypende informasjon om særskilt fradrag for sjøfolk
Hvis du sender a-melding for en skattefri organisasjon, kan du bruke skatte- og avgiftsregel:
Hvis du sender a-melding for en skattefri organisasjon (skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skatteloven § 2-32 første ledd), kan du markere lønnen eller ytelsen med "skattefri organisasjon".
Hvis du gjør dette behøver du ikke vurdere om inntektsmottakeren kommer til å passere grensen for opplysningsplikten på 10 000 kroner i løpet av året. Markeringen må da brukes fra første krone og for utbetalinger hele året.
Tilleggsinformasjon
Ingen tilleggsinformasjon.
Opptjeningsperiode (frivillig)
Du kan oppgi opptjeningsperiode for alle typer lønn og andre ytelser i a-meldingen. Både startdato og sluttdato for opptjeningsperioden må være innenfor samme rapporteringsmåned.
Når skal du rapportere
Oppgi fordelen den kalendermåneden inntektsmottakeren har disponert tjenestene.
Årlig inntektstillegg - sjablongbeløp
|
Gjelder per inntektsmottaker, og for én eller flere EK-tjenester: |
|
| Årlig inntektstillegg | 4 392 kroner |
| Skattepliktig fordel per hele påbegynte måned inntektsmottakeren har disponert tjenesten(e) | 366 kroner |
Du skal bare forholde deg til ytelser fra deg og ikke om personen har dekning fra flere arbeidsgivere.
Når sjablongbeløpet er nådd
Når det maksimale sjablongbeløp (årlig inntektstillegg) er nådd for en arbeidstaker, skal du ikke rapportere mer for vedkommende. Dette gjelder selv om arbeidstakeren får dekket elektroniske kommunikasjonstjenester senere dette året.
Både naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse
Hvis du dekker elektronisk kommunikasjon med en kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse, må du oppgi disse hver for seg, etter type ytelse.
Det vil si at du skal oppgi:
- den delen som er en naturalytelse her, som elektronisk kommunikasjon – naturalytelse
- den delen som er en utgiftsgodtgjørelse, som elektronisk kommunikasjon – utgiftsgodtgjørelse
I slike tilfeller er skattepliktig fordel etter sjablongregelen fortsatt begrenset oppad til 4 392 kroner per år. Skattepliktig fordel utgjør 366 kroner per måned for naturalytelsen, i tillegg til det beløp som arbeidsgiveren dekker som utgiftsgodtgjørelse. Når taket på 4 392 kroner er nådd, vil all dekning av EK-tjenester resten av inntektsåret være unntatt fra skatteplikt.
Eksempel med både naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse
William jobber som kontormedarbeider i et advokatbyrå. Han får dekket mobiltelefon som en naturalytelse hele året og bredbånd gjennom utgiftsgodtgjørelse. William leverer en faktura på 1 500 kroner for bredbånd for mars og august.
Dette oppgir advokatbyrået om EK-tjenester for William i løpet av året:
A-melding for januar og februar:
- Mobiltelefon (naturalytelse)
366 kroner (4 392/12 måneder = 366 kroner) for dekning av mobiltelefon
A-melding for mars:
- Mobiltelefon (naturalytelse)
366 kroner (4 392/12 måneder = 366 kroner) for dekning av mobiltelefon - Bredbånd (utgiftsgodtgjørelse)
1 500 kroner (faktisk beløp) for dekning av bredbånd
Totalt for mars inngår 1 866 kroner (366 + 1 500 kroner) i trekkgrunnlaget.
A-melding for april, mai, juni og juli:
- Mobiltelefon (naturalytelse)
366 kroner (4 392/12 måneder = 366 kroner) for dekning av mobiltelefon
A-melding for august:
I august gjenstår 330 kroner av sjablongbeløpet. Advokatbyrået oppgir da:
- Mobiltelefon (naturalytelse)
330 kroner (gjenstående beløp) for dekning av mobiltelefon
Det skal ikke oppgis noe som utgiftsgodtgjørelse.
Etter dette skal de ikke oppgi dekning av EK-tjenester resten av året, selv om William får dekket EK-tjenester ut året.
Fellesfakturerte tjenester
Arbeidsgiver kan dekke kostnader til fellesfakturerte tjenester og tilleggstjenester skattefritt med inntil 1 000 kroner i inntektsåret.
Det skattefrie beløpet fylles opp først. Du kan la all dekning av slike tjenester inngå i det skattefrie beløpet uten å ta hensyn til hva som er tjenestlig og privat bruk.
Hvis arbeidsgiver dekker mer enn beløpsgrensen, må du vurdere det overskytende beløp og fastslå hva som er tjenestlig og hva som er privat bruk. Den delen av overskytende beløp som er privat bruk, skal skattlegges som lønn etter alminnelige regler.
Hvis kostnaden er dekket ved at arbeidstakeren leverer faktura, skal du oppgi den skattepliktige delen som kontantytelse, annet.
Hvis dekningen gjelder for dekning ved naturalytelse skal du oppgi den skattepliktige delen som naturalytelse, uspesifisert.
Rette feil
| MAGNET_EDAG-114 Ugyldig verdi |
| MAGNET_EDAG-114B Ugyldig verdi for denne kalendermåneden |
| MAGNET_EDAG-200 Denne inntekten er rapportert med feil opplysninger og er ugyldig |
| MAGNET_EDAG-230B Ugyldig verdi |
| MAGNET_EDAG-243 Opplysninger om opptjeningsperiode er ugyldig |
| MAGNET_EDAG-298 Denne inntekten er rapportert med feil opplysninger og er ugyldig |
Hva bruker vi opplysningene til
NAV bruker opplysninger om lønn og andre ytelser til å beregne dagpenger og kontrollere ytelser som sykepenger, foreldrepenger, uføretrygd og bidragsforskudd.
Skatteetaten bruker opplysninger elektronisk kommunikasjon til å forhåndsutfylle skattemeldingen og til kontroll.
Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker opplysningene til statistikkformål.
Aktuelt regelverk
