Overtidsgodtgjørelse
Gjelder kontantvederlag som kompensasjon for overtidsarbeid.
Kort om overtidsgodtgjørelse
Oppgi kontantvederlag som kompensasjon for overtid, det vil si arbeid utover alminnelig arbeidstid etter arbeidsmiljøloven.
Det kan være at andre rammer for overtid er regulert i tariffavtale eller arbeidsavtale. Hvis dette er tilfelle, oppgi timene og kompensasjonen for overtid du har utbetalt.
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at overtidstimer helt eller delvis skal tas ut i form av arbeidsfri på et avtalt tidspunkt. Dette gjelder ikke for overtidstillegget. I slike tilfeller skal du oppgi differansen mellom ordinær lønn og overtidsbetalingen (overtidstillegget) du utbetaler.
Godtgjørelse for overtid som er pålagt i arbeidsavtalen som fast overtid, og ikke i strid med arbeidsmiljøloven, skal du oppgi som faste tillegg.
Heltidsansatte
Ifølge arbeidsmiljøloven er det overtid når en arbeidstaker jobber mer enn 9 timer i løpet av en dag eller mer enn 40 timer i løpet av en uke.
I de fleste bedrifter i Norge er alminnelig arbeidstid 7,5 timer per dag og 37,5 timer per uke. I disse bedriftene er det vanlig at arbeidstaker får overtidstillegg når det jobbes mer enn 7,5 timer per dag eller 37,5 timer per uke.
Når du utbetaler overtidstillegg, skal du oppgi disse timene og denne kompensasjonen som overtid.
Eksempel – overtid ved fulltidsstilling
Kari jobber i en 100 prosent stilling, der en full stilling tilsvarer 37,5 timer per uke. Hun jobbet 2,5 timer overtid i februar.
I a-meldingen skal arbeidsgiveren oppgi overtidsgodtgjørelse. De registrerer hele beløpet for overtidsgodtgjørelsen og med tilleggsinformasjon om at det gjelder 2,5 timer.
Deltidsansatte
For arbeidstakere som arbeider deltid, regnes den arbeidstiden som går ut over den avtale, men som ligger innenfor den alminnelige arbeidstiden i arbeidsmiljøloven, for merarbeid.
Etter arbeidsmiljølovens bestemmelser ytes det ikke overtidsbetaling for den arbeidstiden som er merarbeid, så lenge arbeidstiden ligger innenfor lovens bestemmelser om alminnelig arbeidstid.
En deltidsansatt må etter arbeidsmiljølovens bestemmelser altså jobbe mer enn ni timer en arbeidsdag eller mer en 40 timer i løpet av en uke før det er aktuelt med overtid.
Det kan være at andre rammer for overtid er regulert i tariffavtale eller arbeidsavtale. Hvis dette er tilfelle er det timene og kompensasjonen for overtid som utbetales som skal oppgis.
Eksempel – overtid ved deltidsstilling
Ola jobber i en 60 prosent stilling, der en full stilling tilsvarer 7,5 timer per virkedag (37,5 timer per uke). Han jobber full dag på tirsdager, onsdager og tirsdager, mens mandager og fredager har han fri. En tirsdag i mars jobbet han 3 timer mer enn han pleier, dvs. til sammen 10,5 timer (7,5 timer pluss 3 timer).
I a-meldingen skal dette oppgis som overtidsgodtgjørelse da den aktuelle arbeidsdagen overskred alminnelig arbeidstid på 7,5 timer. Arbeidsgiver registrerer hele beløpet for overtidsgodtgjørelsen samt tilleggsinformasjon om at det gjelder 3 timer.
Eksempel – merarbeid ved deltidsstilling
Mari jobber i en 50 prosent stilling, der en full stilling tilsvarer 7,5 timer per virkedag (37,5 timer per uke). Hun jobber full dag på tirsdager og torsdager og halv dag på onsdager. Mandager og fredager har hun fri. En fredag i april blir hun bedt om å jobbe 4 timer.
I a-meldingen skal dette ikke oppgis som overtidsgodtgjørelse da den aktuelle arbeidsdagen ikke overskred alminnelig arbeidstid på 7,5 timer. De ekstra timene skal snarere oppgis som merarbeid.
Hvilken informasjon skal du oppgi
| Beløp | x kroner |
| Type lønn eller ytelse | kontantytelse, overtidsgodtgjørelse |
| Trekkplikt | ja |
| Grunnlag for arbeidsgiveravgift | ja/nei |
| Skatte- og avgiftsregel | hvis aktuelt |
Tilleggsinformasjon: |
|
| Antall timer | x timer |
Beløp
Oppgi bruttobeløpet.
Type lønn eller ytelse
Oppgi «kontantytelse» og «overtidsgodtgjørelse».
Trekkpliktig
Ytelsen skal alltid oppgis som trekkpliktig.
Du kan la være å gjennomføre forskuddstrekk hvis trekkbeløpet er under minstegrensene for forskuddstrekk.
Grunnlag for arbeidsgiveravgift
Du skal beregne arbeidsgiveravgift av denne ytelsen.
Unntak:
Du kan bare la være å beregne arbeidsgiveravgift når inntektsmottakeren:
- er omfattet av trygdelovgivningen i et annet land i henhold til en sosialkonvensjon eller EØS-avtalen
- er en utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem av folketrygden og som arbeider på norsk kontinentalsokkel eller i norsk territorialfarvann
Arbeidstaker har i noen tilfeller bekreftelse på at medlemskap opprettholdes hos egen trygdemyndighet (A1 eller annen blankett). NAV Medlemskap og avgift vurderer all dokumentasjon, registrerer et eventuelt unntak fra medlemskap i folketrygden med periode og om unntaket gjelder hele eller deler av folketrygden. Registrert unntak fra medlemskap i norsk folketrygd sendes elektronisk fra NAV til Skatteetaten.
Det er bare registrert unntak hos Skatteetaten som gir arbeidsgiver fritak fra å beregne arbeidsgiveravgift for arbeidstaker.
Skatteetaten kan fastsette arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver hvis arbeidstaker ikke er registrert med unntak og rapportert lønn eller ytelse ikke inngår i avgiftspliktig grunnlag.
Arbeidsgiver eller den ansatte kan kontakte NAV ved spørsmål om unntak fra medlemskap i folketrygden er registrert.
Skatte- og avgiftsregel
Hvis inntektsmottakeren oppfyller vilkårene, skal du bruke skatte- og avgiftsregel:
Skatte- og avgiftsregelen gjelder:
- inntektsmottakere som omfattes av Svalbardskatteloven.
Hvis inntektsmottakeren oppfyller vilkårene skal du markere lønn og andre ytelser med «Svalbard».
Du må også markere tilhørende forskuddstrekk med beskrivelsen «Svalbard».
Se utdypende informasjon om forskuddstrekk i a-meldingen
Husk også å oppgi riktig beskrivelse av fradraget når det er en egen fradragsbeskrivelse for Svalbard, se fagforeningskontingent, premie til pensjonsordninger, premie til fond og trygd og brakkeleie.
Skatte- og avgiftsregelen gjelder:
- inntektsmottakere som omfattes av Jan Mayen-skatteloven.
Hvis inntektsmottakeren oppfyller vilkårene skal du markere lønn og andre ytelser med «Jan Mayen og bilandene».
Du må også markere tilhørende forskuddstrekk med «Jan Mayen og bilandene».
Se utdypende informasjon om forskuddstrekk i a-meldingen
Husk også å oppgi riktig beskrivelse av fradraget når det er en egen fradragsbeskrivelse for Jan Mayen og bilandene, se fagforeningskontingent og premie til pensjonsordninger.
Skatte- og avgiftsregelen gjelder:
- sjøfolk som har krav på eget fradrag (sjømannsfradrag) i lønn og andre ytelser,
- når den er opptjent ved arbeid om bord på skip i fart.
Hvis inntektsmottakeren oppfyller vilkårene skal du markere lønn og andre ytelser med «særskilt fradrag for sjøfolk».
Se også utdypende informasjon om særskilt fradrag for sjøfolk
Hvis du sender a-melding for en skattefri organisasjon, kan du bruke skatte- og avgiftsregel:
Hvis du sender a-melding for en skattefri organisasjon (skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skatteloven § 2-32 første ledd), kan du markere lønnen eller ytelsen med "skattefri organisasjon".
Hvis du gjør dette behøver du ikke vurdere om inntektsmottakeren kommer til å passere grensen for opplysningsplikten på 10 000 kroner i løpet av året. Markeringen må da brukes fra første krone og for utbetalinger hele året.
Tilleggsinformasjon
Oppgi antall timer.
Opptjeningsperiode (frivillig)
Du kan oppgi opptjeningsperiode for alle typer lønn og andre ytelser i a-meldingen. Både startdato og sluttdato for opptjeningsperioden må være innenfor samme rapporteringsmåned.
Når skal du rapportere
Oppgi ytelsen den kalendermåneden du har utbetalt beløpet.
Rette feil
| MAGNET_EDAG-114 Ugyldig verdi |
| MAGNET_EDAG-114B Ugyldig verdi for denne kalendermåneden |
| MAGNET_EDAG-200 Denne inntekten er rapportert med feil opplysninger og er ugyldig |
| MAGNET_EDAG-230B Ugyldig verdi |
| MAGNET_EDAG-243 Opplysninger om opptjeningsperiode er ugyldig |
| MAGNET_EDAG-298 Denne inntekten er rapportert med feil opplysninger og er ugyldig |
Hva bruker vi opplysningene til
NAV bruker opplysninger om lønn og andre ytelser til å beregne av dagpenger og for å kontrollere ytelser som sykepenger, foreldrepenger, uføretrygd og bidragsforskudd.
Skatteetaten bruker opplysninger om lønn og andre for å fastsette inntekt. Beløpet summeres med andre ytelser og overføres til skattemeldingen.
Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker opplysningene til statistikkformål.
Aktuelt regelverk
