Kort om opplysningsplikt for skattefrie organisasjonar

Dersom du sender a-melding for ein skattefri organisasjon etter skattelova § 2-32 første ledd, gjeld opplysningsplikta når lønn og andre ytingar overstig 10 000 kroner i året til ein arbeidstakar. "Andre ytingar" omfattar i utgangspunktet alle typar trekkpliktige utgiftsgodtgjersler og skattepliktige naturalytingar, som til dømes trekkpliktig bilgodtgjersle, fri kost og fritt losji.

Dersom den samla utbetalinga ikkje overstig grensa for opplysningsplikt, treng du ikkje oppgi lønn eller andre ytingar i a-meldinga.

Sjå òg utfyllande informasjon om skattefrie organisasjonar

 

To måtar å gi opplysningar på for skattefrie organisasjonar

For skattefrie organisasjonar kan du gi opplysningar om lønn og andre ytingar i a-meldinga på to ulike måtar.

• Du kan bruke skatte- og avgiftsregelen «Skattefri organisasjon» frå første krone, eller
• late vere å gi opplysningar om utbetalingar til beløpsgrensa er nådd. Når du passerer beløpsgrensa, skal du føre opp alle utbetalingar utan skatte- og avgiftsregelen.

Uansett kva for ein måte du nyttar, skal du rekne ut arbeidsgivaravgift frå første krone.

 

Dersom du brukar skatte- og avgiftsregelen

Brukar du skatte- og avgiftsregelen «Skattefri organisasjon», treng du ikkje å vurdere om du kjem til å passere grensa for opplysningsplikta på 10 000 kroner i løpet av året. Dersom du brukar han, må du gjere det frå første krone og for alle utbetalingar heile året.

Du skal markere all lønn og andre ytingar der du kan bruke regelen «Skattefri organisasjon».

 

 

Dersom du ikkje brukar skatte- og avgiftsregelen

Dersom du ikkje brukar regelen skal du ikkje oppgi lønn og andre ytingar for arbeidstakaren, så lenge beløpet er under grensa for opplysningsplikt. Dersom du betaler ut meir enn 10 000 til arbeidstakaren i løpet av året, skal du føre opp all lønn og andre ytingar utan å bruke skatte- og avgiftsregelen for skattefri organisasjon.

Den månaden lønna og dei andre ytingane til arbeidstakaren passerer grensa må du føre opp heile beløpet i a-meldinga.

Merk!
Du skal betale arbeidsgivaravgift sjølv om beløpet er under grensa for opplysningsplikt. Hugs å oppgi dette i avgiftsgrunnlaget.

 

 

Ytingar som skatte- og avgiftsregelen gjeld for

Du kan berre bruke skatte- og avgiftsregelen «Skattefri organisasjon» på somme typar lønn og andre ytingar.

Når du brukar skatte- og avgiftsregelen skal du markere ytinga med «Skattefri organisasjon».

Sjå oversikta over kva for ytingar skatte- og avgiftsregelen gjeld for

 

Kva med forskotstrekket

Du skal føre opp alle forskotstrekka du har gjennomført. Dersom ytingane for året til saman er under 10 000 kroner, skal du ikkje gjennomføre trekk. Dersom grensa blir passert i løpet av året, skal du gjennomføre trekk, dersom det er kontante ytingar å trekkje i.

 

Kva med arbeidsgivaravgifta

Du skal betale arbeidsgivaravgift av all lønn og andre ytingar du betaler ut. Dette gjeld uansett om beløpa overstig grensa for opplysningsplikt eller ikkje.

Dersom du har venta med å oppgi lønn og ytingar til grensa for opplysningsplikt er passert, kan du få feilmelding MAGNET_EDAG 184 i a-meldinga for den månaden du passerer grensa. Det kjem av at du har oppgitt avgiftsgrunnlaget løpande, medan lønn og ytingar først blei oppgitt i den månaden grensa blei passert. Då er det ikkje samsvar mellom avgiftsgrunnlag og avgiftspliktig lønn og ytingar. Dette er ok, og du treng ikkje å rette dette.

 

Kva brukar vi opplysningane til

NAV brukar opplysningar om lønn og ytingar til å rekne ut dagpengar og for å kontrollere ytingar som sjukepengar, foreldrepengar, uføretrygd og bidragsforskot.

Skatteetaten nyttar opplysningane for å sikre at tilsette som har tent mindre enn grensa for opplysningsplikt slepp å betale skatt av inntekta.

Statistisk sentralbyrå (SSB) nyttar opplysningane til statistikkføremål.