Hopp til hovedinnhold
  • Kontakt oss
  • Endre skriftstorleik

    Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
    Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

  • Nynorsk
    • Bokmål
    • English
    • Nynorsk
  • Logg inn
  • Logg ut
Startsida til Skatteetaten
Startsida til Skatteetaten
Til a-meldinga

Rettleiinga til a-meldinga

Lukk Søk
Rettleiinga til a-meldinga

Innholdsmeny

Framsida av rettleiinga
  • Feilmeldingar (MAGNET/EDAG) og tilbakemelding Liste over feilmeldingar, tilbakemelding og korleis rette feil
    • Oversikt over feilmeldingar (MAGNET/ EDAG) Alvorsgrad og korleis rette feil
    • Tilbakemelding Kva er ei tilbakemelding
    • Erstatningsmelding eller ny a-melding To måtar å sende a-melding på når du skal rette
  • Organisasjonsnummer Arbeidsgivar, pensjonsselskap eller andre du sender a-meldinga for
    • Organisasjonsnummer for hovedeininga og organisasjonsnummer for undereiningar Kva for nummer skal du bruke når du sender a-meldinga
    • Organisasjonsledd i offentleg sektor Gjeld offentleg sektor
  • Pensjonsinnretning (obligatorisk tenestepensjon) Private arbeidsgivarar skal oppgi pensjonsselskap eller pensjonskasse dei har inngått avtale om sparing med
  • Fødselsnummer, D-nummer eller internasjonal ID (inntektsmottakar) Identifiser tilsette, pensjonistar og andre som tek imot lønn og ytingar
  • Arbeidsforholdet Type arbeidsforhold, start og sluttdato, permisjon, byte lønnssystem med meir
    • Type arbeidsforhold Om arbeidsforholdet er ordinært, maritimt eller anna og korleis endre om noko er feil
      • Ordinært arbeidsforhold Tilsett som tek imot lønn (gjeld dei aller fleste)
      • Maritimt arbeidsforhold Tilsett som jobbar til sjøs, på fartøy eller flyttbar innretning
      • Unnatak for ordinære og maritime arbeidsforhold Døme på når du ikkje treng å gi opp opplysningar om ordinært eller maritimt arbeidsforhold.
      • Pensjon eller andre ytingar Person som tek imot pensjon eller andre ytingar utan å vere tilsett eller i oppdrag
      • Frilansar, oppdragstakar og personar som tek imot honorar Person som jobbar på oppdrag utan å vere tilsett
      • Vel rett arbeidsforhold Når du er usikker på kva for eit arbeidsforhold du skal velje
      • Endre type arbeidsforhold Døme på korleis du byter frå eitt arbeidsforhold til eit anna
    • Opplysningar om arbeidsforholdet Start og sluttdato, stillingsprosent, permisjon og andre opplysningar
      • Startdato på arbeidsforhold
      • Sluttdato på arbeidsforhold
      • Årsak til sluttdato
      • Stillingsprosent
      • Datoen stillingsprosenten blei endra
      • Timar per veke for full stilling
      • Arbeidstidsordning
      • Datoen lønna blei endra
      • Tilsetjingsform
      • Lønnsansiennitet
      • Lønnstrinn
      • Yrkeskode
      • ArbeidsforholdsID
      • Permisjon
      • Permittering
      • Avlønningstype
    • Særskilde forhold Byte lønnssystem, fusjon, oppkjøp, med meir
      • Arbeidsforhold ved lønn til tilsette som har slutta
      • Byte lønnssystem
      • Byte jobb hjå same arbeidsgivar
      • Fisjon
      • Fusjon
      • Oppkjøp, eigarskifte eller overdraginga av verksemd
      • Endringar i kommune- eller fylkesstruktur
  • Lønn og ytingar Kontantyting, utgiftsgodtgjersle, naturalytingar,trygd, pensjon med meir
    • Oversikt over lønn og andre ytingar Nemningar for lønn og andre ytingar du kan bruke
    • Rette feil i lønn og ytingar Feil beløp eller nemning, utbetalt for mykje eller for lite
  • Frådrag Fagforeiningskontingent, premie til pensjonsordningar og andre frådrag
    • Fagforeiningskontingent
    • Premie til pensjonsordningar
    • Premie til utanlandske pensjonsordningar
    • Premiar til fond og trygd
    • Brakkeleige
  • Forskotstrekk Korleis ein skal føre opp trekkplikt, rekne ut og betale forskotstrekk
  • Utleggstrekk Korleis oppgi utleggstrekk, rekne ut og betale utleggstrekk
  • Arbeidsgivaravgift og finansskatt Korleis rekne ut, kva du skal føre opp og betale
    • Arbeidsgivaravgift Utrekningskodar, satsar, soner og betaling
    • Ekstra arbeidsgiveravgift Berekningskodar, satsar, soner og betaling
    • Finansskatt på lønn Gjeld finans- og forsikringssektoren
  • Særskilde grupper Utland, sjøfolk, skattefri organisasjon, kjeldeskatt på pensjoner, nettolønn, Jan Mayen og Svalbard
    • Utland Utanlandske arbeidsgivarar med oppdrag i Noreg
    • Utanlandsforhold Norske arbeidsgivarar med tilsette i utlandet
    • Nettolønn For arbeidsgivar som har tilsette med nettolønn
    • Kjeldeskatt på lønn
    • Kjeldeskatt på pensjonar Skatt på pensjon til personar som ikkje er skattemessig busette i Noreg
    • Særskilt frådrag for sjøfolk For sjøfolk som har krav på eit eige frådrag
    • Skattefrie organisasjonar Korleis ein skal føre opp lønn og ytingar for tilsette i skattefrie organiasjonar
    • Svalbard For personar som kjem inn under Svalbardskattelova
    • Jan Mayen og dei norske bilanda i Antarktis For personar som kjem inn under Jan Mayen-skattelova
  1. Rettleiinga til a-meldinga
  2. Særskilde grupper

Særskilt frådrag for sjøfolk

  • Oppdatert: 29.05.2024

Gjeld arbeidstakarar som har krav på særskilt frådrag for sjøfolk i lønn og andre ytingar, opptent ved arbeid om bord på skip i fart.

    Kort om skatte- og avgiftsregelen

    Sjøfolk blir gitt eit særskilt frådrag i lønn og andre ytingar som er opptente om bord på skip i fart.

    Sjå satsane for frådraget

    Skatte- og avgiftsregelen gjeld for

    • personar som har arbeid om bord på skip i fart som hovudarbeid
    • dersom arbeidet varer til saman minst 130 dagar i det same inntektsåret

    Frå 2024 skal skatte- og avgiftsregelen óg gjelde for stasjonære skip/ skip i kysttrafikk, inkludert brønnbåtar, der personen har ein avtalt turnusordning som inneber eit samanhengande opphald om bord på skipet i minst tre veker om gongen.

    Det er visse unnatak frå kravet om 130 dagar, dersom inntektsmottakaren kjem inn under ein tariffavtale.


    Skatte- og avgiftsregelen gjeld ikkje for:

    • statslosar.
    • lønn og andre ytingar ved arbeid om bord på ferjer eller passasjerfartøy i rutetrafikk mellom norske hamner, når ruta sin distanse mellom første og siste stoppestad er under 300 nautiske mil. 
    • Arbeidstakarar som ikkje har krav på frådraget, eller der det er usikkert om arbeidstakar har krav på frådraget i det aktuelle inntektsåret. I desse tilfella må arbeidstakar sjølv krevje frådraget i si skattemelding dersom han meiner vilkåra er oppfylte.

    Les meir om det særskilde frådraget for sjøfolk i Skatte-ABC

    Les meir om det særskilde frådraget for sjøfolk på skattemeldinga

     

    Talet på døgn om bord

    For å ha rett på frådraget er det i utgangspunktet eit krav at

    • inntektsmottakaren faktisk har arbeidd om bord i til saman 130 dagar i same inntektsår

    Det er visse unnatak frå kravet om 130 dagar, dersom inntektsmottakaren kjem inn under ein tariffavtale.

    Du skal føre opp kor mange døgn inntektsmottakar har vore om bord hvis inntektsmottakar har krav på frådraget. Det er ikkje nødvendig at talet på døgn er rett per månad, så lenge du fører opp det rette talet totalt i løpet av året.

    Dersom du har ført opp feil tal på døgn i ei a-melding kan du rette i ei seinare a-melding. Du treng ikkje rette tilbake i tid.

     

    Ytingar som skatte- og avgiftsregelen gjeld for

    Du kan bruke skatte- og avgiftsregelen «Særskilt frådrag for sjøfolk» for dei fleste typar lønn og ytingar.

    Du skal markere lønn og andre ytingar, som gir rett til frådraget med «Særskilt frådrag for sjøfolk».

    Sjå oversikta over ytingar som skatte- og avgiftsregelen gjeld for

     

    Kombinasjon av særskilt frådrag for sjøfolk og nettolønn

    For somme arbeidstakarar til sjøs gjeld to ulike skatte- og avgiftsreglar.

    Dette er arbeidstakarar som:

    • har krav på eit særskilt frådrag for sjøfolk og
    • har inngått ein avtale med arbeidsgivaren sin om nettolønn

    Denne kombinasjonen kallar vi for nettolønn for sjøfolk.

    Sjå utfyllande informasjon om skatte- og avgiftsregelen for nettolønn

     

    Kva brukar vi opplysningane til

    NAV brukar opplysningar om lønn og andre ytingar til å rekne ut dagpengar, og for å kontrollere ytingar som sjukepengar, foreldrepengar, uføretrygd og bidragsforskot.

    Skatteetaten nyttar opplysningane til å sikre at sjøfolka får frådraget dei har krav på.

    Statistisk sentralbyrå (SSB) nyttar opplysningane til statistikkføremål.

     

    Aktuelt regelverk

    • A-opplysningsloven

    • A-opplysningsforskriften

    • Skatteforvaltningsloven § 7-2

    • Skatteforvaltningsforskriften § 7-2-1

    • Skatteforvaltningsforskriften § 7-2-9

    • Skatteloven § 6-61

    • Folketrygdloven § 23-2

    • Folketrygdloven § 25-10

    • Folketrygdloven § 21-4

    • Statistikkloven § 10

     

    Til toppen

    Desse samarbeider om a-meldinga:

     

    Logo NAV
    Logo Statistisk Sentralbyrå
    Logo Skatteetaten
    footer/desktop/standard
    Skatteetaten. Logo
    Satser
    Skjema og tjenester
    Sámegiel skovit
    Sikkerhet og personvern
    Tilgjengelighetserklæring