Skatt­yter som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, har i utgangspunktet fradragsrett for merkostnader på grunn av fraværet, jf. sktl. § 6-13 første ledd første punktum. Hvis oppholdet utenfor hjemmet skyldes inntektsgivende aktivitet, kan vedkommende etter omstendighetene bli ansett som pendler selv om det er praktisk mulig å foreta daglige reiser mellom hjem og arbeidssted. Om et konkret tilfelle hvor reiseavstanden mellom hjemmet og arbeidsstedet på 32 km ble ansett å være for kort til at det var nødvendig for skatt­yter å overnatte utenfor hjemmet, se vedtak i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 NS 91/2019.

For skatt­yter som pendler mellom hjem og bolig på arbeidstedet er det bare fradragsrett for en periode på inntil 24-måneder regnet fra det tidspunktet fradraget gis, jf. FSFIN § 6-13-1. Nærmere om dette, se pkt. 3.9.

En pendler som har kokemuligheter i tilknytning til pendlerboligen, anses ikke å ha merkostnader til kost, og har ikke fradragsrett for kostutgifter i det hele tatt. Nærmere om dette, se pkt. 4.2.

Nærmere om når en person anses å bo utenfor sitt hjem av hensyn til arbeidet/inntektsgivende aktivitet, se emnet «Bosted – skattemessig bosted», pkt. 6. Fradragsretten for merkostnader gjelder både gifte, samboere og enslige, når vilkårene for øvrig er oppfylt. Fradragsretten gjelder ved arbeidsopphold både i og utenfor virksomhet. Videre er det fradragsrett både under yrkesopphold og under pendleropphold.

Det er som hovedregel en forutsetning at skatt­yteren har hatt arbeidsopphold utenfor en bolig som anses som vedkommendes hjem i skattemessig henseende etter norsk internrett, se emnet «Bosted – skattemessig bosted». Om unntak, se emnet «Merkostnader – pendler med hjem i utlandet» og emnet «Merkostnader – arbeidsopphold med overnatting utenfor Norge».

Fradragsretten gjelder bare når inntekten er skattepliktig til Norge.

Det er fradragsrett for merkostnader både for skatt­ytere som er skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett og for skatt­ytere med begrenset skatteplikt til Norge. Anses skatt­yter som bosatt i Norge etter norsk intern rett, men som bosatt i utlandet etter skatteavtale, er det et vilkår for fradragsrett at arbeidsinntekten er skattepliktig til Norge.

Det gis ikke fradrag for ektefelles/samboers, barns eller andres kostnader til reise for å besøke skatt­yteren på arbeidsstedet eller for kostnader til kost og losji i forbindelse med slikt besøk.

Fradragsretten for besøksreiser omfattes ikke av 24-månedersbegrensningen. Nærmere om fradrag for besøksreiser til hjemmet, se emnet «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet».