Skatteloven har ingen egen definisjon av hva som skal anses som virksomhet, men sktl. § 5-30 gir noen eksempler på hva som omfattes av begrepet. Begrepet «virksomhet» i skatteloven skal forstås på samme måte som «næringsvirksomhet», se Ot.prp. nr. 86 (1997-98) side 48.

Om en inntektsgivende aktivitet skal anses som virksomhet eller ikke, kan ha betydning for flere regelsett, f.eks. ved spørsmål om omdanning fra personlig eid virksomhet til nystiftet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, beregning av personinntekt i enkeltpersonforetak, stedbunden beskatning, tidfesting av inntekter og kostnader, tapsfradrag og bokføringsplikt. I de fleste tilfeller er det klart om aktiviteten er av den ene eller andre karakter. Imidlertid kan spørsmålet i enkelte tilfelle være meget tvilsomt. Spørsmålet må da avgjøres etter en helhetsvurdering hvor en rekke momenter inngår.

I enkelte tilfeller fremgår det av lov eller forskrifter at en inntekt ikke skal behandles som virksomhetsinntekt etter visse avgrensede regelsett, f.eks. reglene om minstefradrag og trygdeavgift, se nedenfor. Inntekten kan likevel etter andre regler måtte anses som virksomhetsinntekt, f.eks. etter reglene om stedbunden beskatning.