Gjensidig avtaleprosedyre - som forkortes MAP (Mutual Agreement Procedure) - er en tvisteløsningsmekanisme som følger av skatteavtalene, se f.eks. NSA art. 28. En skatt­yter kan anmode om MAP når vedkommende mener at skattleggingen ikke er i samsvar med reglene i skatteavtalen.

Det er bare skatt­yteren som kan starte en MAP-prosedyre. Etter de fleste skatteavtaler skal en anmodning om MAP sendes til den staten hvor vedkommende er bosatt/hjemmehørende. Etter den nordiske skatteavtalen kan skatt­yteren også sende en anmodning om MAP til den andre staten, se NSA art. 28 nr. 1. Flere andre skatteavtaler er også endret, slik at anmodning om MAP kan sendes til begge stater.

En anmodning om MAP skal behandles av den som er utpekt som kompetent myndighet for MAP-saker. I Norge er dette Seksjon MAP/APA i Avdeling storbedrift (for saker om internprising og tilordning av fortjeneste til fast driftssted), Skattedirektoratet og Finansdepartementet.

Den staten som mottar en anmodning om MAP, skal først vurdere om den skattleggingen som er i strid med skatteavtalen kan avhjelpes ved ensidige tiltak. Dersom det ikke er mulig, skal de kompetente myndighetene i begge stater søke å bli enige om hvordan skattleggingen som er i strid med skatteavtalen, kan avhjelpes.

MAP er nærmere omtalt i "Veileder for gjensidig avtaleprosedyre under skatteavtale (MAP)", datert 20. februar 2019.

Om forholdet til skatteforvaltningsloven, se sktfvl. § 12-1 tredje ledd, bokstav c, og omtalen av dette i Skatteforvaltningshåndboken.