Personer bosatt og selskaper mv. hjemmehørende i Norge har skatteplikt for inntekt og har fradragsrett for underskudd knyttet til fast eiendom i utlandet, jf. sktl. § 2-1 niende ledd og § 2-2 sjette ledd.

Når inntekt av fast eiendom i utlandet skal skattlegges i Norge, skal inntekten fastsettes etter norske regler. Reglene om fritaksbehandling gjelder fullt ut for boliger i utlandet, på samme måte som for boliger som ligger i Norge.

Personer bosatt og selskaper mv. hjemmehørende i utlandet er skattepliktige hit for inntekt av fast eiendom i Norge, jf. sktl. § 2-3 første ledd bokstav a. Om fradrag for gjeldsrenter, se emnet «Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter», pkt. 5.2. Om fradrag for kostnader, se pkt. 9.2.

Inntekt av fast eiendom kan etter skatteavtalene vanligvis skattlegges i det landet hvor eiendommen ligger, se f.eks. NSA art. 6.

Når skatt­yter som er bosatt/hjemmehørende i Norge har inntekt av fast eiendom i utlandet som etter skatteavtalen kan skattlegges der, skal inntekten også skattlegges i Norge når skatteavtalen anvender kreditmetoden for å unngå dobbeltbeskatning. Om unngåelse av dobbeltbeskatning etter kreditmetoden, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning», pkt. 4. Når skatteavtalen anvender fordelingsmetoden (unntaksmetoden) for å unngå dobbeltbeskatning, skal inntekten ikke skattlegges i Norge.

Siden reglene i skatteavtalene om skattlegging av inntekt av fast eiendom og løsøre ofte er forskjellige, kan det være nødvendig å trekke grensen mellom fast eiendom og løsøre. Noen skatteavtaler har en nærmere oppregning av hva som skal regnes med til fast eiendom. Gir ikke denne oppregningen svar på spørsmålet, skal uttrykket "fast eiendom" defineres overensstemmende med gjeldende skattelovgivning i den stat hvor eiendommen ligger. Se f.eks. skatteavtalen med Tyskland, art. 6 nr. 2.