3.3 Valutagevinst og -tap på lån/gjeld utenfor virksomhet

Ved opptak av lån/stiftelse av gjeld utenfor virksomhet tallfestet i utenlandsk valuta, regnes endringer i valutakursen som valutagevinst/-tap, løsrevet fra selve lånet/gjelden. Sammenslåingsprinsippet gjelder altså ikke.

Hel eller delvis innfrielse av lån i utenlandsk valuta anses som realisasjon av valutagevinst/-tap etter sktl. § 9-9 annet punktum og sktl. § 9-4 jf. § 9-9 annet punktum. Dette gjelder også der lån i utenlandsk valuta nedbetales med samme valutasort som lånet, f.eks. dersom et valutalån i euro nedbetales med euro fra skatt­yterens egen innskuddskonto.

Refinansiering kan innebære at valutagevinst-/tap anses realisert, men dette må avgjøres etter en konkret vurdering. Avgjørende er normalt hvem som har tatt initiativet til refinansieringen. Er det låntaker selv (debitor) som tar initiativ og lånet overføres til ny kreditor vil refinansieringen anses som innfrielse av lånet etter sktl. § 9-9 annet punktum. Blir derimot et lån overført til ny kreditor uten at debitor medvirker, vil dette være et viktig moment i favør av ikke å anse refinansieringen som innfrielse for debitor.

Dersom gjelden konverteres til annen valuta anses valutagevinst-/tap som realisert, f.eks. dersom et lån i euro blir byttet til et lån i dollar. Skjer ikke innfrielse av lånet ved forfall og dette skyldes at partene har avtalt utsatt forfallstid, kan valutagevinst-/tap som utgangspunkt ikke anses realisert før fordringen faktisk innfris. Det samme gjelder selv om det bare er en av partene (debitor eventuelt kreditor) som er skyld i forsinkelsen.

Valutagevinst/-tap vedrørende gjeld i utenlandsk valuta realiseres også dersom gjelden omklassifiseres til en annen valuta. Det er ikke noe vilkår at omvekslingen/omklassifiseringen skjer til NOK.

Ettergivelse av gjeld på grunn av debitors manglende betalingsevne er ikke skattepliktig for debitor og det skal ikke beregnes valutagevinst/tap. Se også pkt. 3.2.1.

Valutagevinst og - tap utenfor virksomhet som knytter seg til gjeld etablert før 12. april 1991 omfattes ikke av skatteplikten/fradragsretten i sktl. § 9-9. Her gjelder sammenslåingsprinsippet.

Ved nedbetaling av lån som har vært tatt opp i flere etapper, benyttes FIFU-prinsippet for å avgjøre hvilken del av lånet som nedbetales først.

Eksempel på valutalån
Opptrekk av lån – år 1:
Lån i USD 100 000 år 1 vekslingskurs på opptrekkstidspunktet = 7,5
Nedbetaling USD 20 000 i år 1 (1 avdrag) vekslingskurs på nedbetalingstidspunktet = 8
Valutatap år 1 USD 20 000 * (7,5 - 8) = NOK 10 000
År 2:
Nedbetaling USD 20 000 på kurs 8
Nedbetaling USD 30 000 på kurs 8,5
Valutatap USD 20 000 (7,5 – 8)
NOK 10 000
Valutatap USD 30 000 (7,5 – 8,5)
NOK 30 000
Totalt
=
NOK 40 000
År 3:
Skatt­yter ønsker å øke USD-lånet med USD 120 000 slik at totalt lån er USD 150 000
Økningen foretas på kurs 9
Ingen nedbetaling
Valutagevinst/-tap = NOK 0
Eksempel på nedbetaling med bruk av FIFU-prinsippet
År 4:
Nedbetaling USD 50 000 på kurs 8,5 (her benyttes FIFU-prinsippet)
Valutatap USD 30 000 (7,5 – 8,5)
NOK 30 000
Valutagevinst USD 20 000 (9 – 8,5)
NOK 10 000
Totalt valutatap
=
NOK 20 000
Nedbetaling av valutalån med utenlandsk valuta fra skatt­yterens egen innskuddskonto:
Lån i USD 100 000 år 1 midtkurs på opptrekkstidspunktet =7,5
Nedbetaling USD 20 000 i år 1 (1 avdrag) midtkurs på nedbetalingstidspunktet =8
Valutatap år 1 USD 20 000 * (7,5 - 8) = NOK 10 000

Ved beregningen av valutagevinst og –tap benyttes som utgangspunkt faktisk vekslingskurs. Dersom skatt­yter f.eks. nedbetaler et dollar-lån ved å benytte dollar fra sin egen innskuddskonto, benytter man dagens midtkurs fra banken eller Norges Bank.

For mengdegjeldsbrev beregnes det likevel ikke særskilt valutagevinst/-tap, men endringene i valutakurs inngår i gevinst/tapsberegningen ved realisasjon av gjeldsbrevet (sammenslåingsprinsippet).