Dersom en skatt­yter etter underskuddsoverføring i andre inntekter samme år, herunder i ektefelles inntekt, totalt sett kommer ut med underskudd, alle kommuner sett under ett, kan underskuddet fremføres til fradrag mot inntekter i de påfølgende årene, med de begrensninger som følger nedenfor, se sktl. § 6-3 fjerde ledd, jf. § 14-6.

Skatt­yter fastsetter underskudd til fremføring for det året underskuddet har oppstått, jf. sktfvl. § 9-1, ev. ved endring av fastsettingen etter sktfvl. § 9-4. Er skattegrunnlaget fastsatt ved skjønn, jf. sktfvl. § 12-2, f.eks. fordi skatt­yter ikke har foretatt noen egenfastsetting, vil det ofte ikke være fastsatt noe underskudd til fremføring. Hvis skatt­yteren i ettertid sannsynliggjør at det reelt sett har vært et underskudd, blir det spørsmål om den tidligere fastsettingen skal endres ved klage etter sktfvl. kap. 13 eller ved å anmode om at skattemyndighetene endrer skjønnsfastsettingen etter sktfvl. kap. 12.

Om fastsetting og fremføring av underskudd for kommandittister og stille deltakere, se pkt. 2.3.

Følgende fradrag kan ikke bringe alminnelig inntekt under null eller øke et underskudd til fremføring:

• foreldrefradrag, se sktl. § 6-3 fjerde ledd og emnet «Foreldrefradrag»
• særfradrag etter sktl. § 6-80, etter § 6-82 og etter overgangsregelen til tidligere § 6-83, se sktl. § 6-3 fjerde ledd
• konsernbidrag, se sktl. § 10-2 første ledd og emnet «Aksjeselskap mv. – konsernbidrag»