For å anvende bestemmelsen kreves det at det er «sannsynlig at utnyttelse av den generelle skatteposisjonen er det overveiende motiv for transaksjonen». Dette innebærer at avskjæring av skatteposisjonen kan foretas dersom de skattemessige motivene ved transaksjonen veier tyngre enn bedriftsøkonomiske eller andre relevante hensyn. Det er med andre ord ikke noe krav om at det foreligger kvalifisert overvekt av skattemessige motiver for at bestemmelsen skal kunne anvendes, jf. HRD i Utv. 2018/1 (HR-2017-2410-A) (Armada). Vurderingen av hva som er transaksjonens overveiende motiv åpner ikke for en slik illojalitetsvurdering som den man finner ved ulovfestet gjennomskjæring (Armada avsnitt 62). Skatt­yters motivasjon skal fastlegges ved en konkret helhetsvurdering, og ikke kun ved en beregning av de skattemessige og forretningsmessige virkningene av transaksjonen, se HRD i Utv. 2018/1 (HR-2017-2410-A) (Armada) og LRD (LB-2014-016409) i Utv. 2015/147.

Ved vurderingen må det tas utgangspunkt i hva som objektivt sett fremstår som det sannsynlige overveiende motiv for transaksjonen, jf. HRD i Utv. 2018/1 (HR-2017-2410-A) (Armada). Vurderingen skjer objektivt ut fra de konkrete omstendigheter i situasjonen. Ved denne vurderingen må det ses hen til virkningene av transaksjonen. Har utviklingen medført at virkningene har blitt annerledes enn det som var forutsatt på transaksjonstidspunktet, er det avgjørende hvordan motivet fremsto på transaksjonstidspunktet. De skattemessige virkningene må vurderes opp mot øvrige bedriftsøkonomiske og organisatoriske virkninger mv. For at transaksjonen skal stå seg, må skatt­yter kunne sannsynliggjøre eksistensen og omfanget av andre motiver for transaksjonen som overskygger de skattefordeler som følger av at skatteposisjonen videreføres, jf. Ot.prp. nr. 71 (1995-96) pkt. 8.2 s. 72.

For transaksjoner som involverer selskaper med en skattebegunstigende posisjon, må spørsmålet om motivet er å utnytte posisjonen vurderes ut fra om det ved transaksjonen etableres en bedret mulighet til å avregne skatteposisjonen mot overskudd eller mot skatteforpliktende posisjoner, enn det som hadde vært tilfelle om transaksjonen ikke hadde vært foretatt. For transaksjoner som involverer selskaper med en skatteforpliktende posisjon, må spørsmålet om motivet er å utnytte posisjonen vurderes ut fra om det ved transaksjonen etableres en bedret mulighet til å avregne denne mot posisjoner som representerer fordeler eller løpende underskudd.

Har selskapet både skatteforpliktende og skattebegunstigende posisjoner, f.eks. en negativ saldo og et fremførbart underskudd, skal disse avregnes mot hverandre før det er aktuelt å vurdere om skatteposisjonen skal falle bort, jf. Prop. 78 L (2010-2011) pkt. 14.5.

Momenter som kan være relevante ved vurderingen av hva som er det overveiende motiv for transaksjonen er bl.a. (se Ot.prp. nr. 71 (1995-1996) side 32 annen spalte/pkt. 2.3.5.4):

• om transaksjonen legger til rette for en ikke ubetydelig samlet driftsforbedring, uten hensyn til eksistensen av skatteposisjonen
• om selskapet med skatteposisjonen kan anses å bidra positivt til denne driftsforbedring
• om dette bidraget er større enn den antatt økte fradragsutnyttelse som transaksjonen kan medføre
• om driftsforbedringen skyldes aktiv næringsdrift og ikke bare omplassert passiv kapitalavkastning

Selv om transaksjonen øker mulighetene til å utnytte skatteposisjonen, skal skatteposisjonen ikke falle bort hvis hovedformålet er økt samlet verdiskapning slik at fradragsutnyttelsen bare blir en sideeffekt av den økte verdiskapning, jf. Ot.prp. nr. 71 (1995-96) pkt. 2.3.5.4 s. 32.

Også andre forretningsmessige hensyn enn hensynet til økt verdiskapning og driftsforbedringer kan ha betydning ved vurderingen. Det kan f.eks. også være aktuelt å legge vekt på eiermessige og organisatoriske forhold, se f.eks. LRD (LB-2003-20739) i Utv. 2005/783 (Bekkestua Eiendom AS) og LRD (LB-2002-00602) i Utv. 2003/268 (Monsun). Også hensynet til å bevare et godt forhold til kreditor for å kunne oppnå best mulig lånebetingelser kan ha betydning, se URD 4. mai 2016 i Utv. 2016/1377 (Oslo tingrett).