Som eksempel på bruk av sktl. § 13-3 (tidligere § 14-90) nevnes:

• HRD i Utv. 2018/1 (HR-2017-2410-A) (Armada) (En minoritetsaksjonær i et selskap med underskudd til fremføring kjøpte alle de øvrige aksjene i selskapet. Oppkjøpet ble foretatt etter at det vesentligste av underskuddsselskapets aktiviteter var fullført. HR uttalte at man skal benytte objektive kriterier ved vurderingen av hva som er det overveiende motiv for aksjekjøpet, og ikke legge vekt på skatt­yterens subjektive motivasjon. Det ble også uttalt at det er tilstrekkelig at det skattemessige motivet veier tyngre enn de forretningsmessige motivene for transaksjonen, uten ytterligere krav til kvalifisert overvekt. Videre ble det uttalt at vurderingen av om hva som er transaksjonens overveiende motiv, ikke åpner for en slik illojalitetsvurdering som den man finner ved ulovfestet gjennomskjæring. Vurderingen av hva som var det overveiende motiv bak aksjekjøpet måtte foretas etter en helhetsvurdering og ikke kun etter en beregning. Basert på disse rettssetningene kom HR til at § 14-90 i dette tilfellet kom til anvendelse.)
• LRD (LB-2008-186462) i Utv. 2009/1329 (Caretaker AS) (Fusjon av selskap med skattefordeler ble for dette selskapets vedkommende ansett overveiende skattemessig motivert, slik at skatteposisjonene falt bort.)
• LRD (LA-2013-074540) i Utv. 2013/1867 (Mølle AS) (Omorganisering ved overdragelse av selskap med negativ egenkapital og et betydelig fremførbart underskudd, til et selskap i konsernstrukturen med et betydelig skattemessig overskudd. Underskuddet ble avregnet mot konsernbidrag fra morselskapet samme år. Lagmannsretten kom til at skattemotivet hadde vært det overveiende motivet for erverv av selskapet, slik at skatteposisjonene falt bort).
• LRD (LH-2013-194341) i Utv. 2014/1128 (Gildeskål AS) (Oppkjøp av et selskap med et betydelig fremførbart underskudd. Retten kom til at skattemotivet var det overveiende motivet for transaksjonen.)
• LRD (LB-2014-016409) i Utv. 2015/147 (Visma Academy AS) (Oppkjøp av et selskap med et betydelig fremførbart underskudd og tom positiv saldo. Retten kom til at skatteposisjonene var det overveiende motivet for transaksjonen.)
• LRD (LB-2014-161204) i Utv. 2015/1451 (ABG Sundal Collier) (Oppkjøp av selskap hvor den største aktivaposten var et fremførbart underskudd. Retten kom til at utnyttelsen av skatteposisjonen var det overveiende motivet for kjøpet av aksjene.)
• LRD (LB-2016-010798) i Utv. 2017/761 (Parra AS) (Oppkjøp av selskap som ikke hadde særlig andre verdier enn en aksjepost, og som også hadde et underskudd til fremføring. Retten kom til at "skattebesparelsen var den viktigste og overveiende motivasjonsfaktor".)
• LRD (LG-2017-044511) i Utv. 2018/64 (Caiano Fisk AS) (Kjøp av samtlige aksjer i selskap med underskudd til fremføring. Retten kom til at "verdien av det fremførbare underskuddet var betydelig høyere enn den forretningsmessige verdien for øvrig".)
• LRD (LB-2017-20344) i Utv. 2018/1165 (Bravo Capital) (Kjøp av samtlige aksjer i selskap med underskudd til fremføring. Forut for kjøpet var kjøperen også blitt selskapets største kreditor og var dessuten selgerens svigersønn. Den nye personlige eieren overførte innmaten fra sitt investeringsselskap til underskuddsselskapet. Retten kom til at "utnyttelsen av skatteposisjonen var det overveiende motiv for aksjetransaksjonen", og la mindre vekt på kjøperens argumentasjon om at motivet var å hjelpe sin svigerfar (selgeren).)
• URD 3. oktober 2014 (Oslo Tingrett) (Bergshav Offshore AS) (Oppkjøp av et selskap med et betydelig fremførbart underskudd. Retten kom til at utnyttelse av skatteposisjonen ikke var det overveiende motivet for transaksjonen.)
• URD 4. mai 2016 (Oslo tingrett) i Utv. 2016/1377 (Overdragelse av aksjene i et selskap med underskudd var ledd i et rettsforlik, hvor overdrageren av aksjene skulle kjøpe virksomheten av selskapet. Retten la til grunn at aksjeoverdragelsen måtte ses i sammenheng med resten av rettsforliket, og kom til at underskuddet kunne videreføres. Rettsforliket ledet til at man fikk løst en konflikt mellom tidligere aksjonærer og at kjøperselskapet kunne opprettholde et godt forhold til sin bankforbindelse.)
• URD 25. januar 2017 (Oslo tingrett) i Utv. 2017/351 (Skatt­yteren eide 50 % av et selskap som eide et fiskefartøy. De øvrige aksjene ble eid indirekte av skatt­yterens samarbeidspartner via et holdingselskap med betydelig underskudd til fremføring. Skatt­yteren ønsket å få full kontroll over fiskefartøyet ved å kjøpe ut samarbeidspartneren, og etter forhandlinger endte det med at skatt­yteren kjøpte holdingselskapet med underskudd til fremføring. Retten la til grunn at § 14-90 ikke kunne anvendes fordi transaksjonen var forretningsmessig motivert.)
• BFU 28/2012 (Det var ikke grunnlag for å avskjære det fremførbare underskuddet med hjemmel i § sktl. § 14-90 ved fusjon. Skattedirektoratet uttalte at det primære ved fusjonen synes å være en videreføring av den samlede virksomheten som i dag utøves i de to selskapene, og å oppnå forretningsmessige fordeler, en mer samlet og effektiv drift, herunder kostnadsreduksjon.)
• Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 3/2016 (En av aksjonærene økte eierandelen sin i selskapet til 90 %. Siden eierandelen ikke var over 90 % ble det ikke etablert et skattekonsern. Nemnda la avgjørende vekt på at det ikke hadde blitt etablert et skattekonsern, og kom derfor til at underskuddsfremføringen ikke kunne avskjæres.)
• Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 94/2020 (Et selskap som hadde betydelig underskudd til fremføring ble kjøpt opp av to tidligere minoritetsaksjonærer (selskaper) med 50 % eierandel hver. Nemnda la avgjørende vekt på at det ikke hadde blitt etablert et skattekonsern, og kom derfor til at underskuddsfremføringen ikke kunne avskjæres.)

Som eksempler på bruk av den tidligere bestemmelsen i sktl. § 11-7 fjerde ledd nevnes:

• LRD (LB-2002-00602) i Utv. 2003/268 (Monsun AS) (referert i pkt. 3.3)
• LRD (LB-2003-20739) i Utv. 2005/783 (Bekkestua Eiendom AS) (Aksjer i selskap med store underskudd ble solgt for så å bli fusjonert med det kjøpende selskap. Retten til å fremføre underskuddet var i behold.)
• LRD (LB-2011-046255) i Utv. 2012/1181 (Ventelo) (Vilkårene for å anvende bestemmelsen forelå ikke ved fusjon mellom mor og heleid datterselskap med fremførbart underskudd. Fusjonen var begrunnet i et ønske om en samlet forbedret drift i ett selskap. Underskuddet kunne dessuten uten fusjonen ha vært utnyttet ved hjelp av konsernbidrag.)
• URD 27. november 2002 (Heggen og Frøland tingrett) i Utv. 2003/342 (Askim Produksjonspark AS) (Fusjon var gjennomført for å rydde opp i konsernstruktur og var ikke gjennomført for å oppnå skattemessige fordeler. Den medførte heller ikke økte fradragsmuligheter.)