Det gis ifølge sktl. § 6-22 ikke fradrag for kostnader til bestikkelse og annen ytelse som er vederlag for urettmessig motytelse eller som tar sikte på å oppnå en urettmessig motytelse. Det er uten betydning hva skatt­yterens vederlag består av. Det kan for eksempel være penger, varer, tjenester mv.

Alle slags motytelser er relevante. Motytelsen kan være en aktiv handling som å tildele en kontrakt, gi taushetsbelagt informasjon, foreta en beslutning eller påvirke andres avgjørelser. Motytelsen kan også være passivitet, f.eks. at en unnlater å foreta kontroll. I HRD i Utv. 2006/759 (Rt. 2006/449) (Uniprawns) besto motytelsen i å opprettholde en forretningsforbindelse.

Motytelsen er urettmessig når den er i strid med den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk. Det betyr bl.a. at motytelsen er urettmessig dersom motyteren opptrer utilbørlig i forhold til sin hjemmelsmann ved den motytelse som gis. Det er ikke noe krav om at motytelsen er et lovbrudd. Motytelsen er urettmessig både når den strider mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk på det stedet motytelsen skjer eller skulle skjedd, og når den ville stride mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk i Norge. Det må imidlertid tas hensyn til at legale ordninger for lønn og lojalitetsbånd kan være annerledes i det aktuelle land forholdet gjelder.

Det er ikke noe vilkår for å nekte fradrag at man faktisk oppnår motytelser som nevnt. Det er tilstrekkelig at utbetalingen er motivert ut fra et ønske om å oppebære slik motytelse. Det er uten betydning om en eventuell motytelse kommer før, samtidig med eller etter ytelsen.

For at fradrag skal kunne nektes, må skatt­yter ha utvist uaktsomhet i forhold til om ytelsen har karakter av bestikkelse eller vederlag for urettmessig motytelse, se HRD i Utv. 2006/759 (Rt. 2006/449) (Uniprawns), der Høyesterett innfortolket et slikt krav i loven. (Daglig leder hos skatt­yter opptrådte uaktsomt ved å overføre «provisjon» til en konto som det viste seg tilhørte den som opptrådte på vegne av medkontrahenten). I dette ligger bl.a. at den som krever skattemessig fradrag for en ytelse, vanligvis må foreta visse undersøkelser knyttet til ytelsen.

I vurderingen om aktsomhet må det ses hen til om skatt­yteren har handlet i strid med den norm som må gjelde for en forsvarlig og aktsom opptreden i forretningslivet.

Om et tilfelle hvor kravet til uaktsomhet var oppfylt, se LRD 16. november 2015 i Utv. 2015/2167.

Om et tilfelle hvor det manglet dokumentasjon for at det forelå en fradragsberettiget kostnad, se LRD 15. desember 1998 (Agder) i Utv. 1999/42.