Foretakspensjon er i utgangspunktet en arbeidsgiverfinansiert pensjonsforsikringsordning, men det kan bestemmes at arbeidstaker skal betale inntil halvparten av premien, jf. foretakspensjonsloven § 9-4.

Etter lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) er arbeidsgivere pliktige til å ha pensjonsordning for sine ansatte, enten i form av foretakspensjon, innskuddspensjon eller som tjenestepensjon, jf. OTP-loven § 2 første ledd.

Tilsynet med arbeidsgivers plikt til å etablere og opprettholde tjenestepensjonsordning for de ansatte er fra 1. juni 2021 flyttet fra Finanstilsynet til Skatteetaten, se OTP-loven § 2 fjerde ledd. Finanstilsynet vil fortsatt være tilsynsmyndighet for at pensjonsordningene oppfyller kravene i foretakspensjon-, innskuddspensjons- eller tjenestepensjonsloven, se OTP-loven § 2 nytt femte ledd.

Foretakspensjon skal gi rett til alderspensjon, og det kan også bestemmes at den skal gi rett til uførepensjon og/eller etterlattepensjon, jf. foretakspensjonsloven § 2-1.

Regler om hva en foretakspensjonsordning kan inneholde og hva den skal inneholde er fastsatt i foretakspensjonsloven med forskrifter. Når avtalen er i samsvar med disse reglene, behandles den skattemessig etter reglene nedenfor. Premiekvitteringer og meldinger til skattemyndighetene skal merkes slik at det fremgår at det gjelder pensjon etter foretakspensjonsloven. Forsikringsselskapet/pensjonskassen og foretaket (arbeidsgiveren) er ansvarlig for at pensjonsordningen er i samsvar med foretakspensjonsloven med forskrifter, jf. lov om foretakspensjon § 2-6 fjerde ledd. Når forsikringsselskapet/pensjonskassen betegner forsikringen som pensjon etter foretakspensjonsloven, kan skattemyndighetene normalt gå ut fra at pensjonsordningen er i samsvar med de fastsatte reglene.

Om innskuddspensjon, se emnet «Pensjon i arbeidsforhold – innskuddspensjon». Om tjenestepensjon, se emnet «Pensjon i arbeidsforhold – tjenestepensjon».