Engangserstatning for fremtidig økonomiske tap ved tap av hele eller deler av ervervsevnen, er ikke skattepliktig. Dersom erstatningen i stedet utbetales som periodiske ytelser vil erstatningen derimot bli skattepliktig som pensjon, jf. sktl. § 5-1. Grensen mellom engangserstatning i avdragsform og periodiske ytelser bestemmes av om antall terminer skal løpe for et bestemt tidsrom uavhengig av inntrådt dødsfall eller om den skal løpe til skatt­yters død. Skal antall terminer løpe for et bestemt tidsrom uavhengig av inntrådt dødsfall, regnes ytelsene dermed som avdrag på engangserstatning.

Som følge av surrogatsynspunktet er erstatning for tap i erverv frem til tidspunkt for erstatningsutmålingen, og/eller for et avgrenset fremtidig tidsrom, skattepliktig. Sammenhengen mellom tap i erverv for et begrenset tidsrom og erstatning må ikke være for fjern. For eksempel vil erstatning for tap som følge av forlenget skolegang ikke anses som skattepliktig inntekt.

Standardisert inntektstaperstatning til barn som dekker perioden frem til og med det året skadelidte fyller 21 år, gitt med hjemmel i skadeserstatningsloven § 3-2a andre ledd, er skattefri, jf. sktl. § 5-15 første ledd bokstav p. Regelen er omtalt i Prop. 110 L (2014-2015) kapittel 9. Standardisert inntektstaperstatning som dekker årene etter at skadelidte fyller 21 år er skattefri på samme måte som annen engangserstatning for fremtidig økonomisk tap beskrevet ovenfor.

Erstatning for lidte og fremtidige utgifter og erstatning for tapt hjemmearbeidsevne er ikke skattepliktig.

Ved personskade blir ofte inntektstap og tap i fremtidig ervervsevne slått sammen i én post ved innrapporteringer fra forsikringsselskapene eller i opplysningsgrunnlaget på annen måte. Hvis dette er tilfelle, må beløpet fordeles skjønnsmessig i en skattepliktig og en ikke-skattepliktig del.

Om etterlønn/etterpensjon, se emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo».