Sktl. § 14-20 har unntak fra realisasjonsprinsippet for renter som ikke er betalt ved forfall. Unntakene gjelder for

• skatt­ytere som ikke har bokføringsplikt (privatpersoner), og
• skatt­ytere som har bokføringsplikt, i den utstrekning rentene ikke inngår i den bokføringspliktige virksomheten

Om hvem som har bokføringsplikt, se emnet «Regnskap – foretak med bokføringsplikt».

Reglene gjelder tilsvarende for fordringshaverens og skyldnerens dødsbo, se sktl. § 14-20 annet ledd bokstav c.

Gjeldsrenter som påløper i inntektsåret, og

• enten er betalt før utløpet av inntektsåret eller
• forfaller til betaling etter utløpet av inntektsåret (etterskuddsrenter)

kan fradras etter hovedregelen i det året det oppstår en ubetinget plikt til å betale rentene (realisasjonsprinsippet), jf. sktl. § 14-2 annet ledd. Dette er normalt det året rentene påløper. Dette gjelder selv om det ved skattefastsettingen er på det rene at rentene ikke betales ved forfall.

Påløpte renter som etter låneavtalen er forfalt til betaling innen utløpet av inntektsåret, men som ikke er betalt ved inntektsårets utgang, kan ikke fradragsføres dette året. Rentene kommer først til fradrag det året de betales. Er rentene påløpt og fradragsført i et tidligere år, gis et inntektstillegg tilsvarende det fradraget som er gitt i det tidligere året for den ikke-betalte (delen av) renten. Dette får bare betydning for etterskuddsrente.

Er rentene påløpt i inntektsåret, gis det ikke fradrag for den forfalte, men ikke-betalte (delen av) renten vedkommende år. Dette får betydning for både forskuddsrente og etterskuddsrente.

Om hva som anses som betaling av renter, se pkt. 6.1.

Blir forfallstidspunktet utsatt uten at det er knyttet betingelser til utsettelsen, skal det nye forfallstidspunktet legges til grunn for etterfølgende terminer.

Betales tilbakeførte renter eller renter det ikke er gitt fradrag for i et senere år, kan rentene fradras i betalingsåret. Om hva som anses som betaling av renter, se pkt. 6.1.