Som hovedregel er alle renter av skatt­yters egen gjeld fradragsberettiget, se sktl. § 6-40. Dette gjelder uavhengig av formålet med gjeldsetableringen. Det gis fullt fradrag for renter selv om rentene knytter seg til gjeld som det er redusert fradragsrett for ved formuesfastsettingen etter sktl. § 4-19. Se emnet «Gjeld», pkt. 3.5.3.

For at en kostnad skal anses som gjeldsrente, må kostnaden ut fra de økonomiske realiteter være en ytelse til långiver som vederlag for skatt­yters kreditt. Ved vurderingen av om det foreligger renter av gjeld må det således tas stilling til

• om det foreligger et gjeldsforhold (Om gjeldsbegrepet, se emnet «Gjeld», pkt. 3.1)
• hvilke ytelser til långiver som er vederlag for kredittytelsen, se pkt. 6.23.1
• hvilke ytelser til andre enn långiver som er vederlag for kredittytelsen, se pkt. 6.23.3

Se SKD 15. mars 2016 (Utv. 2016/851).

Skatt­yter må være ansvarlig som låntaker for gjelden i det tidsrommet rentene pådras. Er flere ansvarlige for gjelden i samme tidsrom, f.eks. ikke-meldepliktige samboere, har den enkelte skatt­yter bare fradragsrett for renter som faller på denne skatt­yters andel av gjelden, slik det fremgår av den interne avtalen. Dette gjelder selv om skatt­yter utad er solidarisk ansvarlig for hele gjelden og faktisk betaler hele rentebeløpet.

Om når skatt­yter har kausjonert for gjeld, se pkt. 6.15.

Fradragsrett er videre betinget av at skatt­yter har en reell plikt til å dekke (betale) hovedstolen og rentebeløpet.

Det er fradragsrett for renter selv om skatt­yter mottar skattepliktig tilskudd til dekning av rentene. Om betydningen av at rentene er dekket med skattefrie tilskudd fra det offentlige, se emnet «Tilskudd – offentlige tilskudd». Om betydningen av at rentene er dekket av midler mottatt skattefritt fra andre, se emnet «Kostnader – allment om fradrag».

Nærmere om avgrensning av hva som er gjeldsrenter, se pkt. 6.

Dersom en kostnad ikke anses som gjeldsrente, kan kostnaden likevel være fradragsberettiget etter andre regler, f.eks. som kostnad i virksomhet.

Om fradrag for beregnet rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold mv., se emnet «Lån i arbeidsforhold».

Følgende rentekostnader er etter sktl. § 6-40 femte ledd unntatt fra fradragsrett både for personlige og upersonlige skatt­ytere

• rentetillegg beregnet etter sktbl. § 11-5, og tilsvarende rente beregnet etter annet lands lovgivning, ved for lite innbetalt skatt. Det gis likevel fradrag for renter ved for lite innbetalt skatt på formue i og inntekt av særskattepliktig virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5, se sktl. § 6-40 femte ledd bokstav b
• renter beregnet ved endringssak etter sktbl. § 11-2, og tilsvarende rente beregnet etter annet lands lovgivning, ved for lite innbetalt skatt, jf. skattebetalingsforskriften § 19-2-4. Det gis likevel fradrag for renter ved for lite innbetalt skatt på formue i og inntekt av særskattepliktig virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5, se sktl. § 6-40 femte ledd bokstav c

Renter på etterberegnet merverdiavgift etter sktbl. § 11-2 omfattes ikke av dette unntaket.

Forsinkelsesrente (morarente) etter sktbl. § 11-1 ved for sen betaling av skatt er fradragsberettiget.

Det er ikke fradragsrett for renter som sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, samvirkeforetak av låntakere og selveiende finansieringsforetak har utbetalt på egenkapitalbevis, jf. finansforetaksloven §§ 10-9 flg., se sktl. § 6-40 femte ledd bokstav a. Slik utbetaling likestilles med utbytte.

Om behandling av rente på andelskapital i samvirkeforetak, se emnet «Samvirkeforetak», pkt. 10.3.

Om behandling av renter ved kredittkjøp, se pkt. 6.18.

Om behandling av ettergitte renter, se pkt. 6.5.