Gjennomføringen av skattenedsettelse på lønnsinntekt som omfattes av ettårsregelen skal skje ved at lønnsinntekten i utlandet skattlegges i Norge og at den samlede skatten settes ned med et beløp som tilsvarer den delen av skatten som faller på lønnsinntekten i utlandet. Beregningen av skattenedsettelsen skal skje etter de samme prinsipper som ved alternativ fordeling etter skatteavtalene, se FSFIN § 2-1-8 og emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning», pkt. 3.

En skatt­yter som krever skattenedsettelse må godtgjøre at vilkårene er oppfylt, se FSFIN § 2-1-9.

Har ikke arbeidsoppholdet vart i tolv måneder når fastsettingen finner sted, og skatt­yter kan sannsynliggjøre at arbeidsforholdet vil vare i minst tolv måneder, skal dette legges til grunn.

Skattemyndighetene kan etter mottak av skattemelding for formues- og inntektsskatt med egenfastsatt skattenedsettelse etter ettårsregelen be skatt­yter fremlegge dokumentasjon på arbeidsoppholdets lengde. Normalt er det tilstrekkelig å be om en bekreftelse fra arbeidsgiver om oppholdets forventede lengde og kopi av arbeidskontrakt eller utstasjoneringskontrakt. Skattemyndighetene kan også be om en oversikt over opphold i Norge (gjennomført og planlagt) i den aktuelle perioden angitt med fra/til dato, samt en angivelse av formålet med oppholdet i Norge.

Skattemyndighetene kan kreve at det sammen med dokumentasjon på fremmed språk legges ved oversettelse til norsk av autorisert translatør. Dette gjelder ikke dokumentasjon på et nordisk språk.

Regler om avkortning i personfradrag, i minstefradrag og av beløpsgrensene for trinnskatt til staten og tidfesting av inntekt kommer ikke til anvendelse når det gis skattenedsettelse etter ettårsregelen. Dette har sammenheng med at skatt­yter anses skattemessig bosatt i Norge under utenlandsoppholdet og derfor har krav på fulle fradrag.