Som utgangspunkt er alle finansinntekter som er skattepliktige etter skattelovens alminnelige regler, også skattepliktige for selskap innenfor rederiskatteordningen, jf. sktl. § 8-15 annet ledd. I den grad fritaksmetoden får anvendelse, gjelder fritaksmetoden også innenfor rederiskatteordningen. Tilsvarende er finanskostnader som er fradragsberettigede etter skattelovens alminnelige regler som utgangspunkt også fradragsberettiget innenfor rederiskatteordningen. Unntak og særregler for beregningen av den skattepliktige inntekten følger av sktl. § 8-15, se nedenfor. Skattepliktige finansinntekter og fradragsberettigede finanskostnader omfatter bl.a.

• renteinntekter og rentekostnader, se pkt. 5.2.2 om begrensninger i fradragsretten
• gevinst og tap ved realisasjon av aksjer som faller utenfor fritaksmetoden
• gevinst og tap på finansielle instrumenter som faller utenfor fritaksmetoden
• utbytte på aksjer som faller utenfor fritaksmetoden
• 3 % av utbytte som faller innenfor fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 sjette ledd (utbytte fra aksjer/andeler som nevnt i sktl. § 8-11 første ledd d-g er ikke omfattet)
• gevinst og tap som følge av kurssvingninger på valuta, se pkt. 5.2.3 om begrensninger i skatteplikten og fradragsretten for kurssvingninger på fordringer og gjeld i fremmed valuta
• inntekter fra aktivitet i forbindelse med solidaransvar og omsorgsplikter etter skipsarbeidsloven § 2-4 tredje ledd og kap. 8 på skip som faller utenfor rederiskatteordningen, se pkt. 2.5.4
• beregnet inntekt ved høy egenkapitalandel etter sktl. § 8-15 syvende ledd, se pkt. 5.2.6

Fradrag for rentekostnader gis kun for en andel av rentekostnadene, jf. sktl. § 8-15 fjerde ledd. Andelen beregnes ut fra forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital, se pkt. 5.2.4. Med rentekostnader menes kostnader som faller innenfor rentebegrepet i sktl. § 6-40, se emnet «Renter av gjeld». Se også eksempel på kontorvedtak fra SFS i Utv. 2016/453 (Bankens kostnader til juridisk bistand i forbindelse med låneopptak ble viderefakturert til debitor. Kostnadene ble ansett som rentekostnader, på lik linje med andre etableringsgebyr) og Utv 2018/505 («Commitment fee» - dvs. vederlag for å ha et rammelån tilgjengelig – ble ikke ansett som renter).

Rentebegrensningsregelen i sktl. § 6-41 gjelder for fradragsberettiget del av faktiske rentekostnader og garantikostnader, jf. sktl. § 8-15 fjerde ledd tredje punktum. Om anvendelsen av rentebegrensningsregelen, se emnet «Rentekostnader – fradragsbegrensning i konsern og mellom nærstående».

For gevinst og tap knyttet til fordringer og gjeld i utenlandsk valuta skal kun en andel anses som skattepliktig/fradragsberettiget, jf. sktl. § 8-15 tredje ledd. Andelen beregnes ut fra forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital, se pkt. 5.2.4. Det samme gjelder for gevinster og tap ved realisasjon av finansiell kontrakt der innehaveren har rett (opsjon) til å kjøpe eller selge valuta, samt finansiell kontrakt om å kjøpe, selge eller bytte valuta (terminkontrakt), jf. sktl. § 8-15 tredje ledd tredje punktum. Regelen gjelder ikke sammensatte rente- og valutabytteavtaler, se eks. fra SFS i Utv. 2017/458 (kontorvedtak).

For valutagevinst og tap som ikke knytter seg til fordringer og gjeld, skal det ikke foretas noen slik fordeling. Fordeling er heller ikke aktuelt hvor sammenslåingsprinsippet gjelder for transaksjoner i fremmed valuta. Om sammenslåingsprinsippet, se emnet «Valutagevinst/-tap», pkt. 1.

Om et eksempel fra praksis vedrørende håndtering av urealisert valutagevinst, se Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 8/2020.

Etter sktl. § 8-15, tredje og fjerde ledd gis det kun fradrag for en forholdsmessig del av tap på fordringer/gjeld i utenlandsk valuta og en forholdsmessig del av renteutgifter. Den fradragsberettigede delen beregnes ut fra forholdet mellom finanskapital og totalkapital slik dette er balanseført i regnskapet. Som finanskapital anses bankinnskudd, aksjer og andre finansielle instrumenter. Ved vurderingen av om en eiendel skal anses som finanskapital eller ikke, vil den regnskapsmessige klassifiseringen normalt bli lagt til grunn.

Kontrakter om nybygging av skip vil vanligvis ikke bli ansett som finanskapital for kjøperen, selv om kjøperen betaler deler av kjøpesummen underveis i byggeprosessen. Årsaken er at slike kontrakter vanligvis blir bokført som driftsmidler i balansen. Se eksempel fra skatteklagenemnda ved SFS i Utv. 2017/920 (Nybyggingskontrakt ble ikke ansett som finanskapital fordi kontrakten var balanseført som varig driftsmiddel i regnskapet.)

Har selskapet aksjer eller andeler i andre selskaper som faller inn under rederiskatteordningen, og aksjene/andelene er ført som egne poster i balansen, skal verdien av aksjen eller andelen fordeles mellom finanskapital og annen kapital ut fra forholdet mellom finanskapital og annen kapital i det underliggende selskapet, se Ot.prp. nr. 1 (1998-1999) pkt. 3.2. Er aksjene eller andelene ført etter en bruttometode, dvs. at en andel av de enkelte balanseposter i det underliggende selskapet er ført opp i eierselskapets balanse, er det ikke behov for å foreta noen slik fordeling.

Ved beregningen av forholdet mellom verdien av finanskapital og totalkapital skal eiendelenes verdi settes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning, jf. sktl. § 8-15 tredje ledd tredje punktum og fjerde ledd annet punktum. Dette gjelder også ved beregningen av forholdstallet i underliggende selskaper. Videre gjelder det selv om aksjene/andelen er ervervet i løpet av året, jf. Ot.prp. nr. 1 (1998-99) pkt. 3.2.

Selskaper som utarbeider selskapsregnskap etter regnskapsloven § 3-9 tredje eller fjerde ledd (IFRS) skal korrigere for fond for urealiserte gevinster knyttet til eiendeler etter asl/asal. § 3-2, jf. sktl. § 8-15 åttende ledd. Dette har sammenheng med at regnskapsloven bygger på historisk kostmodell, mens IFRS bygger på markedsprinsippet.

For finansielle instrumenter må det først vurderes om instrumentet skal anses som et eget selvstendig formuesobjekt, se emnet «Finansielle instrumenter – begreper», pkt. 3.41. Dersom instrumentet anses som eget formuesobjekt, skal inntekten fra instrumentet som utgangspunkt skattlegges som "andre finansielle inntekter" etter sktl. § 8-15 annet ledd. Dersom instrumentet ikke skal anses som et eget formuesobjekt, skattlegges instrumentet sammen med det underliggende objekt, etter de regler som gjelder for dette objektet.

Selv om instrumentet anses som et eget formuesobjekt, skal inntekten likevel anses som en del av den skattefrie skipsfartsinntekten etter sktl. § 8-15 første ledd, hvis det er stor grad av sammenheng mellom instrumentet og selskapets skattefrie inntekt fra skipsfartsvirksomheten. Dette gjelder for fraktderivater som skal sikre rederiets fraktinntekter, se eksempel fra SFS i Utv. 2002/207 (forhåndsuttalelse).

Ved separat overdragelse av finansielle instrumenter som skattlegges integrert med det underliggende objekt, skattlegges instrumentet på samme måte som det underliggende objektet ville blitt skattlagt dersom dette objektet hadde blitt overdratt. Se eksempel fra SFS vedrørende overdragelse av opsjon på nybyggingskontrakt av skip i Utv. 2015/408 (forhåndsuttalelse).

Innenfor rederiskatteordningen gis det ikke fradrag for rentekostnader som stammer fra finansiering av «skattefrie» skip o.l., se pkt. 5.2.2. Aksjonærer utenfor rederiskatteordningen som finansierer egenkapital i selskapet med lån, får fradrag for rentekostnadene på vanlig måte. Sktl. § 8-15 syvende ledd har regler om sjablongmessig inntektsføring ved høy egenkapital. Regelen skal redusere de skattemessige fordeler som kan oppstå ved at aksjonæren tar opp lån som så skytes inn som egenkapital i selskapet, i stedet for at det rederibeskattede selskapet selv tar opp lån.

Regelen gjelder bare for aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattesubjekter innenfor rederibeskatningsordningen. Investeringer i selskaper med deltakerfastsetting og NOKUS skal imidlertid tas med i beregningen for eierselskapet, jf. nedenfor.

Hvis rederiselskapet har en egenkapitalandel som utgjør minst 70 % av balansesummen, skal selskapet inntektsføre en prosentandel av den overstigende del av egenkapitalen. Prosentandelen settes lik en normrente som fastsettes av Finansdepartementet hvert år, jf. FSFIN § 8-15-1. Normrenten er publisert på Skatteetaten.no, og er for inntektsåret 2020 på 0,9 %.

Inntektsføring som følge av høy egenkapitalandel skal foretas av aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er egne skattesubjekter innenfor rederiskatteordningen. Det betyr at alle aksjeselskap og allmennaksjeselskap som faller inn under ordningen og som er eid i kjede, skal foreta en egen selvstendig beregning av sin egen egenkapitalandel. Selskap med deltakerfastsetting og NOKUS skal ikke foreta noen egen beregning.

Beregningene tar utgangspunkt i regnskapsmessige verdier. Verdien av eiendelene fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning, jf. sktl. § 8-15 syvende ledd tredje ledd. Aksjer i selskaper som faller innenfor rederiskatteordningen skal ikke tas med ved beregningen av egenkapitalen. Når det gjelder investering i selskap med deltakerfastsetting og NOKUS skal egenkapitalandelen fra slike selskaper tas med i eierselskapets beregning. For selskap med deltakerfastsetting og NOKUS skal det ikke tas hensyn til selskapets gjeld hvis andelene eller aksjene er regnskapsført etter egenkapitalmetoden, jf. sktl. § 8-15 syvende ledd fjerde punktum. Det vil da være nettoverdien som fremkommer i balansen. Gjelden må da legges til for at den ikke skal bli hensyntatt ved beregningen av verdien av eiendelene. Gjelden i det underliggende selskapet inngår i den gjeld som danner grunnlag for beregningen av egenkapitalandelen. Er andelen/aksjene ført etter kostmetoden, skal kostprisen trekkes ut av eierselskapets balanse, og erstattes av den forholdsmessige del av det underliggende selskapets balanseførte kapital, jf. sktl. § 8-15 syvende ledd femte punktum. Det må også tas hensyn til en forholdsmessig andel av gjelden.

Selskaper som utarbeider selskapsregnskap etter regnskapsloven § 3-9 tredje eller fjerde ledd (IFRS) skal korrigere for fond for urealiserte gevinster knyttet til eiendeler etter asl/asal. § 3-2, jf. sktl. § 8-15 åttende ledd. Dette har sammenheng med at regnskapsloven bygger på historisk kostmodell, mens IFRS bygger på markedsprinsippet. Det skal ikke korrigeres for elementer i fond for urealiserte gevinster som knytter seg til eiendeler som ikke medtas som en del av selskapets balanseførte kapital, jf. sktl. § 9-15 åttende ledd annet punktum.

Selskap som ikke har ført foreslått utbytte etter asl./asal. § 8-2 som gjeld i regnskapet, skal medregne foreslått utbytte som gjeld ved beregningen av inntektstillegget, jf. sktl. § 8-15 niende ledd.

Underskudd fra renter og andre finansinntekter/-kostnader kan fremføres mot tilsvarende inntekter et senere år, jf. sktl. § 8-15 femte ledd. Underskuddet kan imidlertid ikke fradragsføres i inntekt som ble fastsatt i forbindelse med inntreden i rederiskatteordningen, jf. sktl. § 8-14 tredje ledd siste punktum.

Om underskudd ved uttreden, se pkt. 7.2.

Det kan ytes konsernbidrag mellom selskap som faller innenfor rederiskatteordningen, og mellom selskaper der giver/mottaker er innenfor ordningen og mottaker/giver er utenfor når vilkårene etter sktl. § 10-4 er oppfylt, jf. sktl. § 8-18 første ledd. Konsernbidragene får i slike tilfeller ikke skattemessig effekt. Giver kan ikke kreve skattemessig fradrag for beløpet, og mottaker blir ikke skattepliktig for det mottatte konsernbidraget. Dette gjelder også i tilfeller hvor det eller de selskapene som er innenfor ordningen har skattepliktige finansinntekter.