Etter sktl. § 13-1 kan skattegrunnlaget endres ved transaksjoner og mellomværender mellom parter som står i interessefellesskap med hverandre. Vilkår og priser som er knyttet til slike transaksjoner og mellomværender omtales som internprising.

For at skattegrunnlaget skal kunne endres for noen av partene, må skattemyndighetene sannsynliggjøre at

• det foreligger interessefellesskap mellom partene
• skatt­yters formue eller inntekt er redusert
• interessefellesskapet har vært årsak til at formuen eller inntekten har blitt redusert

Hvis vilkårene er oppfylt, kan formuen eller inntekten fastsettes ved skjønn. Ved skjønnsutøvelsen skal formue eller inntekt fastsettes som om interessefellesskapet ikke hadde foreligget, jf. sktl. § 13-1 tredje ledd.

Vilkår og priser mellom nærstående parter må fastsettes på samme måte som de ville vært fastsatt mellom uavhengig parter, for å unngå at sktl. § 13-1 får anvendelse. Slik prisfastsetting omtales som armlengdeprinsippet. OECD har utarbeidet «Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations» av 1995/2009/2010 (OECD-retningslinjene), der det blant annet er gitt nærmere beskrivelse av armlengdeprinsippet og anvendelsen av dette. Retningslinjene av 1995 er oversatt til norsk og er tilgjengelig på Finansdepartementets hjemmeside, fin.dep.no. Av sktl. § 13-1 fjerde ledd fremgår at OECD-retningslinjene skal hensyntas ved anvendelsen av sktl. § 13-1. Om OECD-retningslinjene, se nærmere pkt. 4.

Sktl. § 13-1 er ikke noen selvstendig beskatningshjemmel. Skatteplikt og fradragsrett følger de vanlige reglene. Skatteavtalene setter i utgangspunktet ikke skranker av betydning for Norges rett til å anvende sktl. § 13-1.

Bestemmelsen er først og fremst aktuell ved transaksjoner og mellomværender mellom selskaper/innretninger som ligger i ulike land (jurisdiksjoner). Den får imidlertid også anvendelse for transaksjoner og mellomværender mellom norske selskaper/innretninger med interessefellesskap, for eksempel for transaksjoner og mellomværender mellom foretak med alminnelig skatteplikt, jf. sktl. § 2-2, og foretak med særskatteplikt etter petroleumsskatteloven. Bestemmelsen gjelder ikke fordeling av inntekter og kostnader mellom et foretaks hovedkontor i en stat og et fast driftssted (filial) i en annen stat eller mellom filialer i ulike land. Om dette, se pkt. 2.1.

Domstolene kan prøve om vilkårene i bestemmelsen er oppfylt, se Utv. 1999/1349 (Rt. 1999 s. 1087 (Baker Hughes) og Rt. 2010 s. 790 (Utv. 2010 s. 1983) (Telecomputing). Den skjønnsmessige fastsettelse etter tredje ledd er et fritt forvaltningsskjønn som domstolene ikke kan prøve, se Utv. 2012 s. 1156 (Rt. 2012 s. 1025) (Norland).

§ 13-1 gir først og fremst hjemmel til å fravike priser og vilkår i transaksjoner mellom nærstående som ikke samsvarer med priser og vilkår som ville vært avtalt mellom uavhengige parter, dvs. ikke er i overensstemmelse med armlengdeprinsippet. Om armlengdeprinsippet, se pkt. 3.2.2. Bestemmelsen kan også benyttes til å foreta strukturell justering av avtaler som et ledd i verdsettingen, f.eks. hvor et interessefellesskap har ført til at et selskap har en høyere gjeldsgrad og dermed høyere rentekostnader enn det som ville vært tilfelle uten interessefellesskapet (tynn kapitalisering). I HRD i Utv. 2016/1678 (HR-2016-02165-A) (IKEA) kom Høyesterett til at regelen «ikke kommer til anvendelse der disposisjonsrekken omfatter reelle egenkapitaldisposisjoner som lovlig foretas etter norsk aksjelovgivning». Slike tilfeller må vurderes etter sktl. § 13-2, se emnet «Tilsidesettelse – omgåelse» eller sktl. § 13-3, se emnet «Tilsidesettelse - bortfall av skatteposisjoner».

Selskaper og innretninger skal levere en oppgave som gir en oversikt over transaksjoner og overføringer mellom nærstående selskaper og innretninger (kontrollerte transaksjoner og mellomværender), jf. sktfvl. § 8-11 første ledd. Nærmere om opplysningsplikten, se omtalen av § 8-11 i Skatteforvaltningshåndboken.

Selskaper og innretninger skal iht. sktfvl. § 8-11 andre ledd utarbeide skriftlig dokumentasjon som viser at transaksjoner som er gjennomført i interessefellesskap er i overensstemmelse med armlengdeprinsippet.

En presisering av dokumentasjonskravene fremgår av

• skatteforvaltningsforskriften § 8-11-1 flg.
• Skattedirektoratets retningslinjer for dokumentasjon av prisfastsetting ved kontrollerte transaksjoner og overdragelser

Nærmere om dokumentasjonsplikten, se Skatteforvaltningshåndbokens omtale av § 8-11.

Om begrensning av rentefradrag mellom nærstående selskaper mv., se emnet «Rentekostnader – fradragsbegrensning i konsern og mellom nærstående».