Ved arbeidsopphold utenfor riket av minst tolv måneders sammenhengende varighet kan skatt­yter påberope seg ettårsregelen i sktl. § 2-1 tiende ledd og FSFIN § 2-1. Dette er en regel om nedsettelse av skatt og ikke en regel om opphør av alminnelig skatteplikt.

Bestemmelsen omfatter bare personer som er skattemessig bosatt i Norge. Dette innebærer at vedkommende må være skattemessig bosatt i Norge i hele tolvmånedersperioden for å kunne kreve skattenedsettelse.

Det gis bare nedsettelse av skatt på lønnsinntekt som er ervervet under utenlandsoppholdet.

Skattenedsettelsen beregnes etter de samme prinsippene som ved anvendelsen av den alternative fordelingsmetoden, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning», pkt. 3. Regelen gjelder ikke trygdeavgift. Om trygdeavgift, se emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng». Skatt på formue og annen inntekt kan ikke settes ned etter ettårsregelen.

Skatt­yteren kan velge om han vil påberope seg ettårsregelen eller reglene i skatteavtale om unngåelse av dobbeltbeskatning (der dette foreligger).

Om særregler for lønn fra den norske stat, se pkt. 2.9.

For at skatt­yter skal få skattenedsettelse på lønnsinntekt opptjent i utlandet, må følgende vilkår være oppfylt:

• utenlandsoppholdet må være et arbeidsopphold
• utenlandsoppholdet må være av minst tolv måneders sammenhengende varighet
• oppholdet i Norge må ikke overskride tillatt antall dager
• Norge må ikke, i skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst, ha eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten. Det stilles ikke krav om at oppholdslandet faktisk skattlegger lønnen.
• arbeidet må ikke hovedsakelig utføres utenfor andre staters territorium og kontinentalsokler. Dette innebærer blant annet at ettårsregelen normalt ikke gjelder for norske sjøfolk i internasjonal fart.

For personer som mottar lønn fra den norske stat, er det lempet på kravet til utenlandsoppholdets sammenhengende varighet, se pkt. 2.9.2. Om hva som regnes som lønn fra den norske stat, se pkt. 2.9.1.