3.4 Person som er begrenset skattepliktig for lønnsinntekt

3.4.1 Generelt

Skatt­yter som anses bosatt i utlandet hele året etter norsk intern rett, men er begrenset skattepliktig til Norge etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd, har krav på personfradrag (klasse 1) for det tidsrom skatt­yteren er begrenset skattepliktig hit, jf. sktl. § 15-4 femte ledd, annet punktum. Skatt­yteren får dermed bare en forholdsmessig del av personfradraget ved beregning av skatt på inntekt.

Fribeløp i formue reduseres ikke.

Avkortning av personfradraget skal ikke gjennomføres for personer som er bosatt i en annen EØS-stat og som krever fradrag etter sktl. § 6-71 fordi hele eller tilnærmet hele skatt­yters inntekt skattlegges i Norge. Se nærmere emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 13.

3.4.2 Sammenhengende arbeidsopphold

For skatt­yter som i løpet av inntektsåret har ett sammenhengende arbeidsopphold i Norge, skal personfradraget ved beregning av skatt på alminnelig inntekt, jf. sktl. § 15-4 femte ledd, og fribeløpet ved beregning av trinnskatt, jf. SSV § 3-1 tredje ledd, settes til antall tolvtedeler av fullt personfradrag/fribeløp etter hvor mange hele og påbegynte måneder skatt­yteren har vært begrenset skattepliktig i inntektsåret. Dette gjelder både hvor skatt­yter tar fast opphold i Norge uten å oppfylle bostedskriteriene i inntektsåret, og ved midlertidig opphold. Et arbeidsopphold anses som sammenhengende selv om skatt­yter opparbeider seg avspaseringstid under arbeidsoppholdet i Norge og tilbringer denne tiden f.eks. i hjemlandet.

En måned regnes fra dato til dato uavhengig av hvor mange dager det er i en måned.

Eksempler på hele måneder:

  • 1. februar til 28. (eller 29.) februar
  • 25. september til 24. oktober
  • 1. desember til 31. desember
Eksempel
Har skatt­yter arbeidet i Norge fra og med 12. mai til 8. juni, har han vært begrenset skattepliktig i mindre enn en hel måned og skal ha 1/12 personfradrag/fribeløp.
Har skatt­yter arbeidet i Norge fra og med 1. februar til og med 1. mars, har han vært begrenset skattepliktig i en hel og en påbegynt måned, og har følgelig krav på 2/12 personfradrag/fribeløp.

3.4.3 Flere arbeidsopphold

For skatt­yter som i løpet av inntektsåret har flere arbeidsopphold i Norge uten å være skattepliktig som bosatt her, summeres antall dager skatt­yter er begrenset skattepliktig og divideres med 30. Kvotient på 1 eller mindre enn 1, gir 1/12 fradrag, over 1 til og med 2 gir 2/12 fradrag, over 2 til og med 3 gir 3/12 fradrag osv.

Eksempel
Skatt­yteren har arbeidet i Norge fra og med 12. mai til og med 19. juni, og fra og med 15. november til og med 31. desember i år 1. Han har videre oppholdt seg i Norge fra og med 1. januar til og med 30. april i år 2. Han har da vært begrenset skattepliktig i (39+47) 86 dager i år 1, og oppholdt seg i Norge i 121 dager i år 2. Totalt har han oppholdt seg i Norge i 207 dager i en tolvmånedersperiode og han blir dermed skattepliktig som bosatt i år 2. I år 1 skal han ha 3/12 personfradrag/fribeløp (86 dager delt på 30 gir en kvotient på 2,866.). I år 2 skal han ha fullt personfradrag/fribeløp.

3.4.4 Beregning av antall dager ved begrenset skatteplikt til Norge

For skatt­yter som ikke er skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett, skal det ved fastsetting av perioden(e) vedkommende har vært begrenset skattepliktig til Norge tas utgangspunkt i den tidsperiode den skattepliktige inntekt refererer seg til, jf. sktl. § 15-4 femte ledd annet punktum. Tidsperioder skatt­yter har vært i Norge uten å være begrenset skattepliktig hit, jf. sktl. § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd, regnes ikke med. På den annen side skal skatt­yteren godskrives både arbeidstid og avspaseringstid for slik inntekt, selv om vedkommende ikke oppholdt seg i Norge under disse dagene. I tillegg tas det hensyn til opphold i forbindelse med arbeid som ikke er skattepliktig pga. skatteavtale, og avspasering knyttet til dette arbeidet såfremt skatt­yter faktisk oppholder seg i Norge.