Ved fastsettelse av armlengdes pris etter sktl. § 13-1 jf. OECDs retningslinjer, fastlegges det vanligvis et armlengdeintervall. I praksis benyttes da andre og tredje kvartil av de observerte prisene m.m., se OECDs retningslinjer pkt. 3.57. Tall fra andre og tredje kvartil vil som utgangspunkt gi det mest adekvate sammenligningsgrunnlag ved anvendelse av sktl. § 13-1. Som utgangspunkt skal dette sammenligningsgrunnlaget benyttes av norske skattemyndigheter.

Sammenligningsanalysen som benyttes må være basert på et tilstrekkelig antall sammenlignbare selskaper. Det betyr at en sammenlignbarhetsanalyse som er basert på få selskaper kan gi et intervall som er videre enn andre og tredje kvartil, og som dermed også inkluderer minimums- og maksimumsverdier. Det følger av OECDs retningslinjer pkt. 3.56 at observasjoner med liten grad av sammenlignbarhet (lesser degree of comparability) gjennomgående bør trekkes ut av sammenligningsanalysen. Dersom minimums- og maksimumsverdier unntaksvis benyttes, skjerpes kravet til sammenlignbarhet i analysen, jf. vilkåret om "high degree of comparebility". I praksis blir det gjerne estimert et standardavvik som hensyntas ved en statistisk metode.

Neste punkt i fastsettelse av armlengdes pris består i å bestemme riktig punkt i armlengdeintervallet – et punktestimat. Hovedregelen i sktl. § 13-1, jf. OECDs retningslinjer pkt. A.7.2, er at det mest hensiktsmessige (appropriate) punktet utgjør armlengdeprisen. Norsk praksis har lagt til grunn at medianen gjennomgående vil utgjøre det relevante punktet. Særlig der det er tale om å fastsette pris basert på en driftsmargin etter nettometode, eksempelvis TNMM, vil medianen som hovedregel måtte legges til grunn, se OECDs retningslinjer pkt. 3.62. Medianen kan imidlertid fravikes dersom skattepliktiges inntektspotensial avviker fra sammenlignbare selskaper i analysen. Et slikt avvik kan gjøre det nødvendig å fastsette påslagsmarginen høyere eller lavere enn medianen.

Sammenligningsanalysen i sktl. § 13-1 vil som hovedregel styrkes ved å benytte flere påfølgende inntektsår i analysen. OECDs retningslinjer vektlegger at slike flerårige data gir en bedre forståelse av virksomheten til sammenlignbare selskaper. På dette punkt kan det også benyttes multipler som korrigerer for ekstraordinære poster, for eksempel PE-ratio. Det må uansett foretas en konkret vurdering av om gjennomsnittet av alle år kan benyttes.