Ikke-bokføringspliktige skatt­ytere som har krav på fradrag for merkostnader ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, kan som hovedregel gis fradrag for merkostnader til kost etter satsene nedenfor i stedet for faktiske kostnader. Det er imidlertid en forutsetning at kostnadene i sin helhet er dekket av skatt­yteren selv, og ikke for noen del subsidiert av arbeidsgiver, eller dennes oppdragsgiver. Fradrag etter sats kan også gis så lenge arbeidsgiverens subsidiering ikke overstiger det som anses som et rimelig velferdstiltak for ansatte som ikke pendler, jf. FSFIN § 5-15-5 første ledd. Se også emnet «Velferdstiltak», pkt. 3.6. Tilsvarende gjelder hvor arbeidsgiver holder kokkelag, eller hvor arbeidsgiver har kantine/messe hvor det serveres frokost, lunsj og middag, og de ansattes egenbetaling minst svarer til det beløpet som kreves for at rimelig kantinemat skal bli ansett som rimelig velferdstiltak.

Ved subsidiering ut over det som anses som et rimelig velferdstiltak, må fradraget begrenses til dokumenterte kostnader.

Subsidiering omfatter ikke kontantgodtgjørelser (kostgodtgjørelse) utbetalt direkte til skatt­yter.

Andre tilfeller hvor skatt­yter ikke anses å ha dekket kostnadene selv kan være ved forsikringsutbetaling. Dette kan for eksempel være aktuelt hvor reiseforsikring dekker kostutgifter som følge av at skatt­yter på grunn av sykdom eller andre årsaker må utsette hjemreisen etter en yrkesreise. Slik utbetaling anses å redusere vedkommendes fradragsberettigede kostnader. Mottar skatt­yter godtgjørelse fra arbeidsgiver for samme tidsrom, vil et beløp tilsvarende forsikringsutbetalingen være skattepliktig.

Det er ikke anledning til å dele opp en sats, f.eks. ved å kreve fradrag for dokumenterte kostnader for en del av kostutgiftene i løpet av et døgn og kreve fradrag for resten av kostnadene etter sats, eventuelt etter en redusert sats.

Kostnadsfradrag etter sats for overnatting utenfor hjemmet baseres på det antallet døgn og timer skatt­yteren faktisk har vært fraværende fra sitt hjem av hensyn til arbeidet, inklusiv selve reisen til og fra hjemmet. Skatt­yteren må sannsynliggjøre antall fraværsdøgn og timer. Del av døgn som overstiger helt reisedøgn med minst 6 timer, regnes som helt døgn.

For arbeidstakere som bor utenfor hjemmet hele året og som reiser hjem hver uke, kan følgende norm for antall fraværsdøgn brukes:

• uten lørdagsfri 280 døgn
• fri hver annen lørdag 255 døgn
• fri hver lørdag 240 døgn,

jf. takseringsreglenes § 1-3-7. Tiden som går med til reisen er inkludert. Ved færre hjemreiser enn hver uke, må antallet fraværsdøgn forhøyes. Reiser skatt­yter hjem også midt i uka og overnatter hjemme til neste dag, må antall fraværsdøgn reduseres tilsvarende.

I anleggsvirksomhet er det vanlig at arbeidstiden innrettes slik at skatt­yter har lengre friperioder. I slike tilfeller må antall fraværsdøgn vurderes konkret.

Mottar en pendler kostgodtgjørelse på yrkesreiser uten overnatting utenfor pendlerboligen, skal eventuelt fradrag for merkostnader til kost ved arbeidsopphold utenfor det egentlige hjemmet i utgangspunktet ikke reduseres. Kostgodtgjørelse behandles etter de vanlige reglene, se emnet «Merkostnader – kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting».

Mottar en pendler kostgodtgjørelse på yrkesreiser med overnatting utenfor pendlerboligen, skal eventuelt fradrag for merkostnader til kost i forhold til det egentlige hjemmet for de samme døgnene ikke gis.