Som yrkesreise anses reiser hvor skatt­yter av hensyn til arbeidet må overnatte utenfor hjemmet, jf. FSFIN § 6-44-13 bokstav c. Dette gjelder også reisen til overnattingsstedet når et arbeidsopphold starter, og returreisen når arbeidsoppholdet er ferdig. Pendleres besøksreise til hjemmet under arbeidsoppholdet anses ikke som yrkesreise, jf. FSFIN § 6‑44‑13 bokstav c. Nærmere om avgrensningen mellom yrkesreise og besøksreise, se pkt. 3.

Regelen gjelder tilsvarende hvis skatt­yter allerede har et overnattingssted ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, for eksempel pendlerbolig, hotell eller brakke, og av hensyn til arbeidet må overnatte utenfor denne boligen. Regelen gjelder uavhengig av hvordan overnattingen skjer, enten det f.eks. er på hotell under en yrkesreise, på et rutegående kommunikasjonsmiddel eller på et mobilt arbeidssted.

Det anses normalt som overnatting hvis skatt­yter er borte fra boligen 5 timer i tidsrommet fra kl. 22 til kl. 06. Det regnes ikke som overnatting dersom vedkommende arbeider i denne tiden og tiden inngår i ordinær arbeidstid. F.eks. vil skiftarbeidere eller nattevakter ikke anses å være på reise med overnatting utenfor hjemmet under nattarbeidet. Også skatt­ytere med lengre sammenhengende opphold på arbeidsplassen inntil to døgn (48 timer) anses i denne sammenhengen ikke å være på reise med overnatting utenfor boligen når oppholdet inngår som en del av den ordinære arbeidstiden. Dette kan f.eks. gjelde sammenhengende vakter for leger, branntjenestemenn og enkelte fergemannskaper.

Yrkesreisen inkluderer reisen fra boligen til overnattingsstedet. Dette gjelder selv om reisen går via det stedet hvor det utføres arbeid under yrkesoppholdet, og selv om dette er et fast arbeidssted. Det samme gjelder reisen fra overnattingsstedet og helt tilbake til boligen.

Daglige reiser mellom overnattingsstedet og arbeidsstedet anses som en isolert reise. Denne reisen vurderes forskjellig avhengig av om arbeidsstedet er fast eller ikke-fast. Er arbeidsstedet fast, jf. FSFIN § 6-44-11 første ledd, skal reisen anses som arbeidsreise. Dette gjelder for eksempel en pendler som reiser mellom pendlerboligen og arbeidsstedet. Er arbeidsstedet ikke-fast, for eksempel hvor skatt­yter er på tjenestereise som ikke varer lengre enn to uker, anses denne reisen som en yrkesreise.