1 Generelt
Nytt for inntektsåret 2022
SSV § 2‑3 for inntektsåret 2022 inneholder ikke lenger et krav om at fribeløp i beregningsgrunnlaget for formuesskatt til kommunen kun gis til person som har rett til personfradrag. Med virkning fra og med inntektsåret 2022 gis det dermed et fribeløp i formuesskatt til kommunen til alle personlige skattytere.
For at en personlig skattyter skal ha full formuesskatteplikt til Norge, må skattyteren være skattemessig bosatt her ved årsskiftet, jf. sktl. § 2-1 syvende ledd. Skattyteren er da skattepliktig for hele sin formue, uansett hvor i verden den befinner seg, jf. sktl. § 2-1 niende ledd. Med årsskiftet skal forstås utgangen av 31. desember, se URD 18. september 2012 (Oslo tingrett) i Utv. 2012/1777. Tilsvarende gjelder for upersonlige skattytere som selskaper og innretninger, jf. § 2-2 femte ledd, men noen av disse er fritatt for formuesskatt etter sktl. § 2-36 første ledd. Se emnet «Formue», pkt. 2.2.
En skattyter som er bosatt i Norge ved årsskiftet har på tilsvarende måte fradragsrett for all gjeld.
En skattyter som ikke anses skattemessig bosatt i Norge ved årsskiftet er bare skattepliktig til Norge for stedbunden formue ved inntektsårets utgang, og har bare fradragsrett for gjeld knyttet til denne formuen, se sktl. § 2-3 første ledd bokstavene a og b jf. § 4-1.
Når bare den ene ektefellen er skattemessig bosatt i Norge, kan ektefellene ikke velge hvem som skal skattlegges for en formuespost eller få fradrag for gjeld og gjeldsrenter. Se emnet «Utland – uttak fra norsk beskatningsområde», pkt. 3.1.2.
Om forholdsmessig fordeling av gjeldsrenter hvor skattyter har vært bosatt i Norge en del av året, se pkt. 5.2.2. Personer som benytter kildeskatteordningen i sktl. kap. 19, emnet «Utland – kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere», har ikke rett til fradrag for gjeldsrenter.
Om begrensning av rentefradrag mellom nærstående, se pkt. 5.2.