Vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng mellom interessefellesskapet og inntektsreduksjonen må baseres på en konkret helhetsvurdering.

Det foreligger ikke årsakssammenheng hvis den foretatte disposisjonen må anses som en normal forretningsmessig disposisjon for selskapet, uavhengig av interessefellesskapet. En selskapsfremmed disposisjon foreligger dersom disposisjonen er begrunnet i aksjonærens, og ikke i selskapets interesse. Vilkåret om årsakssammenheng vil da være oppfylt. Dette vil typisk være aktuelt ved anskaffelse av f.eks. fritidseiendom, båt eller fly.

Vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng må først og fremst ta utgangspunkt i selskapets formål på investeringstidspunktet. Etterfølgende forhold kan ha betydning ved vurderingen av hva som var selskapets formål ved investeringen. I enkelte tilfeller kan en investering bli ansett som en normal forretningsmessig disposisjon på anskaffelsestidspunktet, men endret bruk kan innebære at opprettholdelse av investeringen ikke anses å skje i selskapets interesse. Det må da vurderes om selskapets formål med den endrede bruken er forretningsmessig. Om et tilfelle fra praksis, se vedtak i Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 40/2018.

Det vedtektsfestede formålet for selskapet skal ikke tillegges nevneverdig vekt ved denne helhetsvurderingen. Det avgjørende er hvilke intensjoner selskapet faktisk hadde, se HRD i Utv. 2014/1225 (Rt. 2014/614) (Elysée AS).

Mulighet for salgsgevinst vil kunne være et moment for at en transaksjon har vært en normal forretningsmessig disposisjon, se HRD i Utv. 2014/1225 (Rt. 2014/614) (Elysée AS). (En investering i en leilighet i Spania, uten forventning om utleieinntekter, kunne ikke fremstå som normal eller fornuftig. Muligheten for salgsgevinst var da ikke tilstrekkelig til at transaksjonen samlet sett fremsto som en normal forretningsmessig disposisjon.)